hits

august 2016

"Hare" til besvr!! Verdensrekorden jeg aldri glemmer!

DI_6mk26l2k

?Hare? til besvr, da jeg satte Verdensrekord p Bislet i 1986.

Ja, det er lenge siden , men av og til nsker jeg og mimre litt tilbake til 80 - tallet da jeg herjet p friidrettsbanen og satte flere V- rekorder bde p 5000 m og 10 000 m. Disse minnene kom frem da jeg satt og s p OL i friidrett fra Brasil.

Jeg blir ganske skremt over hvor drlig niv det er p lange banelp for kvinner  i Europa for tiden. Ser bort i fra et par "import" afrikanere som lper. Er det innstillingen til dagens lpere eller er de for drlig trent? Ikke vet jeg, men noe m det jo vre. Hva skal til for f Europeiske jenter til lpe fort igjen p disse distansene?

Vi greide det jo bde p 80 og 90 tallet ( Ingrid Kristiansen, Paula Radcliff m.fl.).

Vi var ikke redd for konkurrere og st p under konkurransene i ?gamle dager?. I dag virker det som mange har stor konkurransevegring. Jeg mener utverne m tffes opp litt mer. Jeg husker godt da jeg skulle lpe gode banelp, da mtte jeg gjre jobben selv, ingen "harer"som hjalp til med holde farten oppe.

Man ble tff av slikt. Jeg husker spesielt fr rekord forsket p Bislet i 1986, da hadde arrangren skaffet en "hare?" Problemet var bare at "haren" de hadde skaffet ikke var god nok dessverre. Jeg la meg fint som nummer to da startskuddet gikk og ble virkelig fortvilet etter frste runde. "Haren" lp 8 sek for sakte p frste runde.

Hun skulle lpe p 72 sek (som er snittfarten for lpe 10 000 m p 30 min), men lp alts p 80 sek. Jeg passerte haren og ville ikke ha noe mer med henne gjre, men hun prvde seg en runde til og det gikk ikke mye fortere. N hadde jeg ftt delagt starten p et lp der jeg hadde planer om lpe under 30 min. Her var det bare og brette opp arma og gjre jobben selv. Heldigvis var jeg i s god form og s motivert at jeg greide det bra.

Og jeg vil skryte av det fantastiske publikummet vi hadde p Bislett stevnene tilbake p 70, 80 og 90 tallet. De lftet meg frem til en fantastisk tid. Jeg satte Verdens rekord, og lp p 30.13, som hadde vrt vinnertid under EM i 2016 med ca. 350 m , det forteller en del om at prestasjonene tilbake omtrent 30 r var gode. Jeg brukte alle konkurrentene jeg tok igjen med en eller to runder som om de ledet p meg. Dette brukte jeg som motivasjon for holde farten oppe.

Jeg hper de norske og Europeiske langdistansejentene i dag kan lre litt av mten vi bde trente og konkurrerte p tilbake p 80 - 90 tallet.

Dette har vrt totalt uinteressant for forbund og utvere dessverre. Bedre langdistanse milj og mer samlinger for lpere, slik at vi fr opp en god base av lpere. Fr vi mange til like og lpe langt (3000 m ++++) , s er jeg ganske sikker p at vi fr flere gode utvere fra Norge.

Har du latt deg lure av en falsk lege og trener guro?

Foto: nrk.no

 

index

Etter de siste dagenes hendelser og at Frank Evertsen har innrmmet juks med lege lisens,  og at det ble funnet veksthormoner og andre doping preparater hjemme hos han har vekket meg til skrive dette innlegget. Ikke bra!! Hper ikke du eller noen du kjenner lot deg lure av bli trent av en slik useris trener!!

Her er markedsfringen han brukte: Mange flotte ord og gode resultater, men man kan jo lure p om alt har vrt 100% til stole p. Ikke vet jeg, men nr dette n har kommet frem hvordan Frank har jobbet begynner jeg tvile!!

 

Dette tilbudet la Sindre Buraas og Frank Evertsen ut til kunder i 2014

Pressemelding fra SF Coaching: Etter ha arbeidet med distanselpere p nasjonalt og internasjonalt niv siden 1990 har treneren til Sindre Buraas, Frank Evertsen, en sjelden god kompetanse p utholdenhet og lping. Blant annet var han en del av det kenyanske treningsmiljet allerede p 90-tallet. Evertsen har til sammen akkumulert over fire r p hydesamlinger bare i Kenya. De norske lperne han har trent, har satt flere norske rekorder p 3000 og 5000 m (Marius Bakken) og tatt topplasseringer i internasjonale lp.

Sindre Buraas har blitt trent av Evertsen i fem r og er i dag en av landets fremste lpere. Buraas har p fem r gtt fra 14.30 til 13.15 p 5000 m og oppndde i 2013 komme til finalen under VM i Moskva p samme distanse. Sindre har mye erfaring som coach for bedrifter og gleder seg til gi deg tips til hvordan du skal gjennomfre ktene for best mulig resultat.

SF Coaching nsker lre deg hvordan du skal lpe riktig og hvordan du gjennomfrer god og riktig trening. Mange av ktene vil vre identiske med de Evertsen selv bruker p sine egne utvere, men tilpasset ditt niv.

I tillegg tilbyr vi foredrag med ulike temaer innenfor trening, blant annet med et unikt bilde av hvordan kenyanerne trener og lever for bli blant verdens aller beste atleter.

Kilde: kondis.no

Hvordan bygge opp et treningsprogram?

IMG_5154

 

Har du noen klare ml for sesongen 2016? Da er det viktig at du analyserer deg selv og innrmmer dine sterke og svake sider. Det er en forutsetning for at du skal f til det du nsker.

Flgende faktorer er avgjrende ved komponering av et treningsprogram:

  1. Analyse av velsen
  2. Nr og hvor er rets viktigste konkurranse(r)
  3. Utverens sterke og svake sider
  4. Behov for spesifikke forberedelser
  5. Analyse av eksterne begrensninger
  1 2 3 4 5 6
Utholdenhet ? VO2 max            
Aerob terskel            
Styrke,            
Spenst            
Sttteapparat            
Konkurranseprogram            
Treningsmilj            
Tid til trening            
Treningsforhold            
Kosthold            
Vskeinntak            
Adferd/holdning            
Mentale ferdigheter            
Teknikk            

 

1 = elendig og 6 = bra.

Dette skjemaet kan hjelpe oss til sette opp et individuelt treningsprogram som passer for deg. Kan du fylle ut dette skjemaet s ser vi hvordan vi skal legge opp treninga di. En PT - time vil hjelpe deg f satt treninga di i rett perspektiv iforhold til den tiden du har til trening og ikke minst i forhold til de ml du har satt deg.  Jeg har lang erfaring med motivere/inspirere utvere p alle plan.

Noe for deg? Ta kontakt da vel!

Team Kristiansen hjelper deg gjerne med store og sm ml!!!

 

 

Fr aktive mdre aktive barn?

 

FullSizeRender

Familien Kristiansen p en av sine mange turer.

Det er mange som har spurt meg oppgjennom rene hvorfor jeg har ftt s aktive barn, og da mener jeg ikke at de er spesielt konkurranserettet i sin aktivitet, men at de er fysisk aktive mer enn 3-6 ganger i uka. Mulig jeg som mor kan vre "skyld" i denne aktiviteten, da jeg  var mer enn gjennomsnitt aktiv i alle tre svangerskapene (dette fordi jeg var toppidrettsutver i lange lp. Jeg lp omtrent til siste dag i alle tre svangerskapene). Jeg startet ogs opp min trening ganske raskt etter fdselene ca. 1 uke.

Sondre kristiansen

Sondre i fint driv. Han er en av landets beste rundbane terrengsykelister Sondre er ogs med i "Team Kristiansen" treningsveilednings team!!  Han er utdannet ved Norges Helsehgskole, Fysisk aktivitet og ernring. Har ogs PT - utdanning

Men jeg har ikke bare trent for bli best mulig i min idrett, men jeg har vrt fysisk aktiv i  alle andre sammenheng ogs. Har gtt til bde barnepark, barnehage, skole og treninger med barna fra de var ganske sm. S jeg har vel "hjernevasket" de til f fysisk aktivitet som en del av hverdagen. Jeg mener jo det er en positiv "hjernevask" i alle fall n til dags da fedme og innaktivitet blir et strre og strre problem.

FullSizeRender

Marte er en ivrig mosjonist. Hun lper, sykler, padler, SUPr og gr p ski. Alt fordi hun liker og holde seg i form. Hun har Master i folkehelse videnskap og er  med i "Team Kristiansen" treningsveilednings team!! Hun kan det med livsstilsendring (kosthold og trening)

Jeg har lest i en britisk studie, publisert i tidsskriftet Pediatrics, som viser at mors fysiske aktivitet har mye si for hvor aktive barna blir. Studien fulgte mer enn 500 mdre og barna deres. Her s vi en direkte link mellom hvor aktiv moren var og aktivitetsnivet til barna. For hvert minutt moren var moderat til intenst aktiv, var barnet aktiv ti prosent mer sier Kathryn Hesketh, hun ledet studien som ble utfrt ved Universitetet i Cambridge.

Gaute kristiansen

Gaute er Mr. SUP i Norge og er ogs med i "Team Kristiansen" treningsveilednings team!!

Dette viser at barn ikke er naturlige aktive, men deres aktivitet pvirkes av foreldrene, og da spesielt mor, heter det i studien. Det er her jeg forstr hvorfor mine barn er blitt s aktive. De har ikke hatt noe valg med en slik mor som meg, som sjelden eller aldri sitter helt stille. Det er selvflgelig  flere forklaringer p dette. Nr foreldrene er aktive tar de ungene med p aktiviteten. Der har jeg vrt bevisst, har tatt med barna p det meste. En annen forklaring er at foreldre i bevegelse er gode rollemodeller, de stimulerer barna til like fysisk aktivitet. S kom igjen folkens vr fysisk aktiv bde med og uten barn, da vil du vre en fin rollemodell for dine barn (eller fremtidige barn). Fysisk aktivitet/trening gir stort sett bare positiv pvirkning.

I dag driver vi med treningsveiledning bde for enkelt personer og grupper innen sykkel, SUP, lping, stavgang mm. Vil du ha rd og veiledning s ta kontakt med oss.

Lykke til med en aktiv hverdag!

Aktivit , p sykkel i dag! Spennende tur.

 

FullSizeRender

Sykkeltur

Vi startet feriedagen som vanlig med en lang god frokost deretter var det litt vedlikehold som stod p programmet. Bra vr, s da er det OK og male litt p hytta.

P halvya vr har vi 3-4 hus som hele tiden skal vedlikeholdes med maling mm. Bra vi har lang god ferie. Etter 2 - 3 timers maling spiste vi litt lunsj fr vi satte oss p syklene og trkket i vei. Ruta i dag gikk fra Kotya i Skjelsvik mot Langangen og videre mot Helgeroa. Denne turen er ganske grei, selv om det er 1-3 motbakker p strekningen.

Sykkeltur 2

IMG_4948

Men turen gikk fint uten de store anstrengelsene. Da vi kom til Helgeroa tok vi oss en avstikker p kyststien mot Barkvika. Dette var en fin tur i historiske omgivelser.

IMG_4950

IMG_4952

IMG_4957

Virkelig flott. Deretter syklet vi tilbake til Helgeroa og tok oss litt mat fr vi satte oss p bten som skulle frakte oss til Langesund. Dette var en trivelig bttur der vi passerte Stokkya, Arya, lille ? og vesle Arya.

IMG_4961

IMG_4962

IMG_4964

Vi passerte Bukkespranget og passerte Siktesy fr vi satte kursen til endestasjonen Langesund. Siste etappe p dagens tur var sykkeletappen Langesund , Statelle, Brevik, heistad til hytta i Skjelsvik. Denne turen vil jeg anbefale til alle som nsker en fin kombikt.

Gy med en rundtur med avbrekk/hvile p bt. Total lengde p sykkelturen 45 km og btturen var ca. 15-20 km.

FullSizeRender

Hvordan lpe effektivt i nedoverbakker?

IMG_4911 

Ikke tenk p hva du gjr, bare lp. Lping er det enkleste i verden husk det. Alle kan det og gjr det p sin mte. Jo mer du trener p lping (bde oppover, flatt og nedover) jo bedre stil fr du. Det er viktig huske at det finnes ingen oppskrift p hvordan man skal lpe i nedoverbakker. Vi som har lpt i mange r har aldri tenkt over hvordan vi lper. Det handler om lpe mest mulig avslappet fra start til ml. Om du har armene i 90 graders vinkel eller 45 graders vinkel eller rett ned har ingenting si, gjr det som er naturlig for deg.

Selv mener jeg at det er lurt slippe seg litt framp, og ha kroppen litt framover og bare la beina g av seg selv, nr du lper i slake nedoverbakker. Dersom du begynner presse hlen ned hver gang du setter foten nedi bakken, vil dette bremse farten. Du fr et motstem, s det er jo ikke smart dersom du har lyst til lpe fortest mulig.

I bratte nedoverbakker derimot, m du vre litt mer forsiktig med beina. I veldig bratte nedoverbakker kan du fort f kraftige slag mot beina. Hvis du ikke er vant med lpe nedoverbakker, foreslr jeg at du heller tar det litt med ro. Slik at du greier flytte beina nr du skal lpe flatt etterp.

Man vinner ikke mye p lpe fort i nedoverbakker hvis man ikke har trent mye p dette fr. Fr beina dine for mye stt nr de treffer bakken kan det fort bli ubehagelig.

 .IMG_4915

Det som er viktig tenke p , er lpe mest mulig avslappet. Tenker du p hvordan armene skal vre mens du lper fr du mest sannsynlig trbbel, fordi du bruker for mye krefter p lpe "riktig"

Selv har jeg aldri tenkt over hvordan jeg lper i nedoverbakker, men nr jeg kjenner at skuldrene begynner stivne, passer jeg fortsatt p at beina gr. Det viktigste er flytte beina s raskt framover som mulig selv om det er nedover. Hold farten og vr mest mulig avslappet. Hvis du ikke har lpt noe srlig i nedoverbakker og skal lpe i nedoverbakker er det ikke sikkert man fr det til p en avslappet mte.

Derfor anbefaler jeg deg trene noe p lpe i bde slake og bratte nedoverbakker fr en eventuelt konkurranse.

Det er ikke s mye hokus pokus. Lping er ikke en avansert idrett, det er ikke s mange mter gjre det p. Det som er lurt huske p er dette: Lper du veldig fort i nedoverbakker uten ha trent for det, kan du f negativ effekt nr du begynner lpe flatt eller oppover etterp, for da har du ftt s mye juling nedover at ikke beina lystrer deg nr du skal lpe p flatmark igjen.

Mine enkle tips til lping i nedoverbakke : 

  • Helle kroppen fremover, slik at du ikke fr "motstem".
  • La kroppen falle fremover, ikke sett p "bremsen".
  • Ikke tenkt s mye p armbruken - det kommer av seg selv
  • La fttene "rulle" av gre.

Hvorfor trene hofteleddsbyerne?

IMG_5029

Jeg forstr sprsmlet fra mange trimmere, men jeg skal prve svare p vegne av oss lpere. Det er lurt og ha sterke hofeteleddsbyere om du har tenkt lpe lengere lp (fra 5 km og oppover mot maraton) Er du sterk her vil du greie holde lengden p steget ditt lengere og du vil dermed greie lpe fortere. S det er lurt og legge inn litt trening for den muskelen. Dessuten er hofteleddsbyerne med p holde deg oppreist og for at du kan lfte beina og bevege deg bare til vanlig bruk. Det er hofteleddsbyere som forbinder ryggsylen med beina og det er derfor viktig at de er trente og tyelige.

Har du drlig trente hofteleddsbyere kan det fre til:

  1. Lite elastiske hofteleddsbyere kan fre til at magen buler ut. Da hjelper det ikke trene magen, du m ogs trene hofteleddsbyere.
  2. Stramme hofteleddsbyere hemmer bevegeligheten i hofta og det kan fre til at lpere kan slite med noe mer motstand og muskelstivhet
  3. Hofteleddsbyere har stor betydning for holdningen. Det er de som bestemmer hvor mye du svaier i korsryggen. Er hofteleddsbyere stramme og korte kan bekkenet vippes frem og svaien i korsryggen blir ekstra stor.
  4. Magen kan bule ut ved stramme hofteleddsbyere, det samme kan skje med baken den kan bli slapp dersom hofteleddsbyere ikke er trent

Fr man bedre konsentrasjon etter en 20 minutters spasertur?

 

DSC00269 kopi 

Hukommelsen er ikke den eneste av hjernens funksjoner som pvirkes nr man blir eldre. Bde konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten blir drligere med ra. Vi kan gjre et enkelt tiltak for at hukommelsen ikke skal bli drligere, nemlig bevege oss litt hver dag. Forskere p Harvard - universitet underskte nrmere 20 000 kvinner, de oppdaget at de som mosjonerte regelmessig,

ikke bare bevarte hukommelsen etter hvert som de ble eldre, men de bevarte ogs en bedre konsentrasjonsevne. Det som kom frem av forsket p Harvard var at det skulle ikke mer til enn 20 minutters spasertur om dagen. Faktisk var de mest aktive kvinnene tre r yngre rent kognitivt enn sine jevngamle vinner som var mer sedate og stillesittende.

 

Kilde:? Alle kan trene: av Anders Hansen og Carl Johan Sundberg

Hvordan forhold har du til fysiskaktivitet, trening og kropp?

 

Foto: 123rf.com

tumblr_lwx3zuRgjg1qh8ne2

 

Er du en som syns disse aktive er noen tullinger, nerder, fanatikere eller fundamentalister? Disse forskjellige begrepene som her er brukt er ikke alltid like lett definere eller skjnne, men jeg er redd nesten alle kan p sett og vis beskrive noen typer trenende personer. Vi har sikkert alle mtt personer som syns fysisk aktive eller trenende personer er noen selvopptatte tullebukker. Dette kan skyldes at de har drlige erfaringer fra sin tid som skoleelever, eller at de omgs personer som tar treningen p alt for stort alvor. Mediapresset er ogs stort rundt alt vi skal gjre av trening for fle oss vellykket. Alt dette i sum kan faktisk vre en utfordring, for ofte er det de personene som trenger fysisk aktivitet mest man ikke nr fram til.

Begrepene fundamentalist og fanatiker brukes kanskje mest om tro eller religion. En fundamentalist er en person som tolker de religise skriftene bokstavelig uten justere for den tid de er skrevet i. Et begrep som passer bedre innen treningsverdenen er fanatikerne, de finnes dessverre. En treningsfanatiker har en overdreven og ukritisk og kanskje besettende forhold til kropp og trening. Fanatikeren er s opptatt av treningen sin at han/hun blir helt blind for alt annet. Fanatikere er ikke mottakelig for nye impulser eller kunnskap, det skal gjre slik de alltid har gjort, punktum, ingen diskusjon. Er man fanget inn i et slikt mnster lurer andre farer, nemlig alvorlige diagnoser som en spiseforstyrrelse eller enda verre, ? en tvangsnevrose.

Jeg tar opp dette temaet selv om det ikke er s hyggelig. Det er nemlig mye mer utbredt enn vi aner. Kanskje du skulle teste deg selv. En viktig faktor er stikkordet fleksibilitet Er du god til forandre, teste nye ideer/aktiviteter, variere, hndtere avvik fra det planlagte, har andre interesser/hobbyer, kan ta hviledager nr som helst, osv. ? ja da har du et balansert og sunt forhold til aktiviteten eller treningen din.

En litt lettere utgave er treningsnerden. Treningsnerden har et lite, smalt eller srt treningsaktivitet/omrde han/hun fordyper seg i, men dette er normalt ikke altomfattende. Nerden kan kanskje til og med le og flire av seg selv, det kan ikke fanatikeren.

Hva skal jeg s gjre for ikke havne i en slik situasjon at jeg blir helt tullete eller fanatisk? Her har jeg selv hentet ideer fra pengeverdenen eller investorer. Har du hrt om portefljeprinsippet, spre sparepengene dine p flere omrder. Eller unng legge alle egg i en kurv, for snubler du da knuses alt. Overfrt til trening eller en livssituasjon, spre interessene dine. Gr det drlig p et omrde er det s godt ha noe annet stelle med.

Lyst til f et sunt og godt forhold til trening og kropp? Vi i Team Kristiansen hjelper deg gjerne. Ta kontakt!

Lykke til: Ingrid og Arve Kristiansen

Noen maratontips? (Del 2)

images

I siste blogginnlegg fortalte jeg deg litt om hvordan du kan forberede deg til ditt frste - maraton eller maraton lp. Det er lurt og vre tlmodig og trene fornuftig i forhold til hvor mye tid du har til rdighet og ikke minst ha progresjon i treningen din i forhold til din trenings historie.

P siste blogg gav jeg noen tips p trening,   og n kommer fortsettelsen. Jeg kom med forslag p en intensiv trening i uka. N kommer flere forslag til variasjon p denne trenings dagen. Varier litt fra uke til uka. Da blir treningen mindre kjedelig.

Alternativer til c) kan vre:
1.         Fartslek; 1-2-3-4-5-4-3-2-1 min. Pause = lik halvparten av lengden p dragene.

2.         15 til 30 min. sammenhengende lping i god fart. Gjr kten gjerne progressiv, med gradvis kende fart underveis.

3.         3 x 8 min. Pause 3 min. i sone 3.

Her er det bare fantasien som er begrensningen. Det primre er at det er et visst volum p den intense delen av treningen, med pausene skal vre korte (mest lik det du skal nr du lper en maraton konkurranse. Der fr du lite eller ingen pauser underveis i lpet.) Det beste resultatet av treningen du legger ned fr et maraton (eller ? maraton) fr du om du trener i underkant av terskelen din (dvs. Akkurat litt lavere intensitet enn at du begynner produsere melkesyre) Etter dette prinsippet trente jeg etter da jeg var verdens beste 10 000 m, ? maraton lper og maraton lper p 80 tallet. Det primre utvikle er evnen til lpe lengst mulig i stor fart uten at det akkumuleres ?syre?. Vi trener alts opp evnen til lpe raskest mulig p en intensitet der du ikke produserer noe melkesyre.

Dag 3: Som dag 1.
Dag 4: Ekstra lang, rolig tur. 1.30 +++ t. Viktig at du ker jevnt og trutt lengden p denne turen. Etter noen uker med king av denne lange langturen kan du igjen ta en tur som er noe kortere for at ikke det blir for monotont og ensidig. Deretter kan du ke igjen i noen uker for s g tilbake til litt kortere tur igjen.

Maraton lpet starter ved 30 km
God planlegging av lpet er avgjrende for slutt resultatet ditt i det lpet du har trent mot. Maratonlpet begynner ved 30 km, du skal transportere deg s billig som mulig frem dit. Det betyr at du har kontroll p gjennomsnittsfarten, og ikke lper for raskt i  begynnelsen.

Selv har jeg lpt noe hardt i starten p maratonlp og det har nok gtt ut over slutt resultatet. Det er bedre lpe den siste halvdelen litt fortere enn den frste, rett og slett fordi da er sannsynligheten for at du tar igjen lpere og det er mer motiverende enn bli tatt igjen. Husk det nr du starter i lpet ditt.

Lurt spise og drikke fornuftig i treningsperioden din. Under lpet er det lurt starte og drikke fra frste matstasjon.
Vr nye med drikke regelmessig, i hvert fall hver 5. Km, dvs. p hver matstasjon. Du br ogs trene p drikke p de lengste treningsturene dine, slik at kroppen din er vant med f tilfrt drikke underveis. Det kan ogs vre lurt og ha med seg en sportsbar dersom du skulle g helt tom (bde p trening og selvflgelig under konkurransen).

Spis normalt fr lpet, gjerne noe mer karbohydratrik kost de siste dagene. Selv tenkte jeg p f i meg  mest mulig karbohydrater den siste uke fr lpet. Jeg spiste mye pasta, ris , brd og andre matvarer med mye karbohydrater. Men ikke storspis inn mot lps dagen. Det kan bare fre til mage trbbel p konkurranse dagen

F i deg en lett frokost. Ikke drikk mer kaffe enn du pleier, for husk kaffe er vanndrivende. Du trenger jo all den vsken du kan til kraftanstrengelsen du skal gjennom.

Trenger du noen personlige treningstips s ta kontakt med Team Kristiansen, kanskje en PT ? time hadde vrt noe for deg?

Lykke til med forberedelsene til lpet ditt!!

 

Trenger du noen maraton tips? (Del 1)

 

1555688

Det lpe maraton (ja enda lengere lp ogs, slik som ultra maraton) er blitt skikkelig populrt, jeg tror det er lurt og vre forberedt fr du lper et s langt lp. Maraton er dog 42.195 meter p hardt underlag   (de fleste maraton gr p asfalt i byer).

En meget krevende fysisk utfordring som krever grundige forberedelser. For at du skal kunne gjennomfre maraton med stil og ikke minst ha det OK underveis i lpet br du ha et godt treningsgrunnlag. Det er nok lurt lpe et - to  - maratonlp fr du legger ut p full maraton ogs, da fr du i alle fall en viss peiling p hva som kreves.

Jeg anbefaler at du trener systematisk minimum 3-4 ganger pr. uke i et - 1 r fr du legger ut i din frste maraton konkurranse.

Slik kan det vre lurt bygger seg opp slik at du fr en OK fornyelse nr du lper en maraton konkurranse.

En av de 3-4 ukentlige treningene br vre en litt lengere rolig tur. Du br ke gradvis lengden p den lengste turen. Kanskje begynn med 1 time og ke opp mot 2.30 - 3.00 t over ganske lang tid. Slik at du gradvis venner t deg til vre ute i 2 - 3 timer.

Du kan godt g raskt i motbakkene p de lengste turene og lpe i de lettere partiene. Dersom du gjr en miks av gang og lp er det lettere vre ute lengere. Alternativ trening, som bruk av sykkelen p enkelte turer, kan ogs vre en god lsning.

P sykkelen kan du vre ute lenger, og dermed trene fettforbrenningen uten at det blir s belastende for ledd, sener mm. Ellers er maratontrening ganske lik treningen for forberede en 10 km og - maraton. Verdens beste maratonlpere trener ikke mye forskjellig fra de beste p mellom- og de kortere langdistansene (5 og 10 km ).

Selv lp jeg min beste 3000 m da jeg trente for maraton. Er ikke det interessant da? Den ekstra lange turen er viktig at du gjennomfrer, for da trener du opp fettforbrenningen og venner kroppen til lange utfordringer. Du trenger ikke lpe den p asfalt.

Lp heller deler av disse turene p stier i skogen dersom du har muligheter. Selv trente jeg lite p asfalt da jeg var verdens beste maraton lper, men jeg lp selvflgelig ganske mye.

En vanlig treningsuke, med fire treningsdager, kan best av:

Dag 1: Rolig lp i 1  - 1.30 time, der du kan legge inn 5 - 10 min raskere lping underveis, men farten/intensiteten skal vre godt under konkurransefart. Du skal ikke fle at dette er veldig slitsomt. Du skal ha overskudd p kta i morgen, som er en kvalitetskt.
Dag 2: En mer intens treningsdag, som flger:

a) Oppvarming i 15 min.

b) 4 lette stigningslp p 80-100 m med god pause mellom.

c) 8 x 3minutter i hy sone 3 (det er slik at du skal puste litt tungt, men skal ikke fle noe syre eller du skal ikke hyperventilere; pause 1min. mellom dragene. Du skal kunne jogge lett i pausen,og farten skal vre slik at det siste draget er minst like raskt som det frste

d) Jogg ned 10 ?-15 min

Trenger du noen personlige treningstips s ta kontakt med Ingrid Kristiansen, kanskje en PT ? time hadde vrt noe for deg?

Bloggen fortsetter 14/3

Hvordan bli glad i lpe i motbakker?

IMG_4865

Alle vi som lper litt vet at nr vi kommer til en motbakke blir det fort litt tffere. Pulsen stiger raskt og vi blir "trangere" i steget. Hva kan vi s gjre for f mer glede av motbakkene?

Ingen annen lpetrening bygger lpsstyrke og kondisjon s effektivt som lpe i motbakker. Men det er ingen andre steder det er s tungt lpe heller. Det blir ofte litt for tungt, i alle fall om man ikke er veldig godt trent. Derfor anbefaler jeg nybegynnere holde seg unna de tffeste motbakkene i starten. Rett og slett for fle at man mestrer det lpe i lett terreng frst. Husk, dersom du fr for hy puls (hyperventilerer) og blir "sur" i lra blir du ikke noe bedre lper om du har tenkt sette personlig rekord p lengere lp (3 km +++++)

IMG_4871

Selv om motbakkene er overlegne nr det gjelder treningseffekt p muskler, hjerte og lunger er det mange nybegynnere ja ogs rutinerte lpere som unngr de tffeste bakkene. Det er ikke s rart. Bakketrening er god trening om du vil komme raskt i form, men har du ikke et solid grunnlag, s vil formen forsvinne likes fort som den kom.

  1. Pass p tilpasse lpesteget og lpsholdningen nr du lper i motbakker. Ikke lp med for hy puls og prv og unng og bli "sur"
  2. Dersom du har lyst til prve deg med bakketrening finn en slak motbakke. Varm godt opp ca. 10 - 15 min og lp s 20 - 30 sek, deretter jogg rolig ned til start og gjenta dette 6 - 7 ganger. Jogg ned rolig i 10 min.
  3. Nr du har gjort dette noen ganger (2 - 3 ganger) kan du utvide bakke dragene med 15 sek og ta likt antall eller du kan lpe like lenge som fr (30 sek) og gjre det 10 -12 ganger.
  4. Nr det gjelder bakketrening s "blser" du opp formen ganske fort, s jeg anbefaler deg ikke lpe motbakke intervaller for ofte. Kanskje toppen 1 gang i uka eller annen hver uke. Litt avgjrende hvor ofte du trener. Dette fordi nsker du jevn god progresjon p lpsformen din er det dumt "blse" seg for raskt opp.
  5. Dersom du trener mot et motbakke lp er det nok lurt lpe en del i bakker, men da behver du ikke alltid lpe bakke intervaller. Du kan rett og slett bare lpe deg en tur som gr mest oppover. Da blir du sterk og vil like motbakkene mer og mer.

Bli med Team Kristiansen p intervalltreninger i hst! Meld deg p da vel !

 

Ekstra "kvikk" i toppen, hvordan?

index

Hva skal man gjre for bli ekstra skjerpet? Her er det nok mange gode forslag. Jeg skal komme med et forslag som er ganske enkelt. Du kan sette en oransje lyspre i lampen der du sitter mest.

Det viser seg nemlig gjennom flere forskningsprosjekt at oransje lys ker hjerneaktiviteten og bedrer hukommelsen. Dette forskningsprosjektet viste at verken bltt og grnt lys ikke hadde samme effekt p hjernevirksomheten som oransje lys. Det var alts den varme fargen oransje som "vant" denne kampen.

Kanskje ikke s rart det har kanskje sammenheng med at oransje lys har lengst blgelengde. Det kan pvirke celler p netthinnen som igjen kan styre sinnsstemningenog dgnrytmen vr.

Kanskje noe tenke p?

Kilde: University of Liege

4 gode grunner til like morgentrening!

FullSizeRender

Du har sikkert opplevd det at nr vekkeklokka ringer og forteller deg at det er tid for st opp til dagens morgentrening. Da har du mest lyst til trekke dyna over hodet og sove videre, men om du overvinner dette vil dagen din ofte bli full av energi.

Selv elsker jeg trene om morgenen, men det kommer nok fra den tiden jeg var toppidrettsutver og trente to ganger pr. dag. Da var det helt ndvendig f den frste kta tidlig om morgenen.

Men ogs i dag foretrekker jeg trening fra morgenen av. Jeg synes rett og slett det gir meg en ekstra "vitamin spryte" med energi for resten av dagen. Jeg skal gi deg mine 4 gode grunner til trene om morgenen.

  1. Man fr ofte gjort mer i lpet av dagen etter en morgentrening.
  2. Man greier ofte regulere appetitten bedre, dette fordi man fr i gang de fleste av kroppens funksjoner ved morgentrening.
  3. De fleste forbrenner mer fett p morgentrening. Dette pga. at en natt med svn da er karbohydratlageret ganske tomt og du m hente mye av energien fra fettlagrene for gjennomfre morgentreninga.
  4. Du stiller frisk og rask p jobb, skole ol. Etter en morgen kt.

Nybegynner som lper? Noen tips?

Ingrid Kristiansen og Anita

Kanskje du er en av de som har satt deg som ml lpe en distanse under Oslo maraton i hst, da er det lurt og starte opp treninga allerede n. Formen blir da bedre og du fr en hyggeligere lpetur gjennom Oslos gater i hst. Hvordan gjr jeg s det spr du kanskje.

Jeg skal prve komme med noen enkle rd. Det viktigste en gjr fr en starter opp med noen form for trening, er og sette opp en personlig mlsetting. Skal du for eksempel bare greie gjennomfre 10 km under Oslo maraton eller har du et bestemt ambasist tidsml?   Dette  er ting du m  ta hensyn til fr  du starter treninga.

Jeg har selv god erfaring med skrive ned mlsettingen min p et stykke papir, da blir jeg mer bevisst p hva jeg egentlig trener mot. Dette er ikke bare effektivt for oss som trente/trener mot hye ml (som vinne VM, sette Verdensrekorder og lignende) Det kan vre like virkningsfullt for deg, som nsker n mlene dine. Jeg anbefaler deg prve. (Bevisstgjring)

Har du vanskeligheter med sette en mlsetting kan jeg komme med noen tips:

  1. Forbedre almen helsetilstand, for bl.a. f bedre stress toleranse.
  2. Trene minst 3 ganger i uka
  3. Tidsml p Oslo maraton 10 km, 1/2, maraton eller maraton 2016,

Fr du starter opp treninga, husk ta utgangspunkt i dagens formniv.Mange mosjonister er urealistiske i forhold til sin egen form, de tror de er bedre enn de er.

Derfor vil jeg rde dere, start veldig forsiktig, k heller belastningen forsiktig etter hvert. Dette gjelder spesielt intensiteten (faren, for hy puls). En vanlig feil mosjonister gjr er starte for fort p den frste lpeturen, og s blir det med det. Det er bedre ha en kombinasjon med lp/gang de frste gangene, slik at du fr en god start p prosjektet ditt: "Kom i form til Oslo maraton"

Forslag til treningsprogram kan vre: Jeg foreslr at du prver f til lping/kondisjonstrening 3 ganger i uka.

Dag 1: Treningsvarighet 30 - 45 min. Varm opp 10 - 15 min med jogg/gang vekselsvis, deretter prv og lp sammenhengende i 10 - 15 min for s og avslutte med jogg/gang i 10 - 15 min

Dag 2: Treningsvarighet 45 - 60 min.Denne turen kan gjres p sykkel. Det er fint variere treninga litt mellom sykkel, lp, gang. Dette er spesielt viktig i startfase. Slik at du ikke lper p deg noen skader. Jo mer variert treninga er, jo mindre fare for skader. Dessuten blir treninga mer variert og morsom.

Dag 3: Fartslek (Det vil si at man legger inn noen kortere eller lengere drag  i treningsturen) Forslag til fartslek trening, varighet 30 - 50 min. Oppvarming rolig jogg/gang 10 - 15 min, deretter en treningsfase p 20 - 30 min. Her legges dragene inn, de kan ha en varighet fra for eksempel 15 sek - 2.00 min,  pausene mellom dragene kan vre ca. dragets varighet. Det er viktig at ikke dragene blir for harde. En skal ikke komme i ndend eller hyperventilere, da er  treninga for hard. Etter denne harde perioden skal en roe ned og jogge/g i 10 - 15 min.

Nr du har trent etter dette programmet i noen uker kan en variere lengden p turene noe mer. En av dagene kan for eksempel gjres til en noe lengere tur, opptil 1.30 t rolig lping, og de to andre turene kan bli noe mer intervallbetont (dvs. Noen drag innlagt i treninga, men aldri lp deg sur, eller at du begynner hyperventilere)  Jeg vil i samme forbindelse f avkreftet noen av de gamle mytene om trening og deres virkning "Jo hardere, jo bedre",er en direkte skadelig myte.

Blodsmak i munnen og tapt matlyst i mange timer er direkte nedbrytende for formen. Trening skal vre lystbetont og moro! Man skal fle velvre etter en trening, om man ikke gjr det, har man tatt i for hardt.

Jeg anbefaler n faktisk mosjonister anskaffe seg en enkel pulsmler (trenger ikke noe annet enn en klokke som mler puls), da kan man enkelt overvke hvor hardt man jobber. Pulsmleren er som turtelleren i en bil, den mler hvor fort hjertet slr (turtall p motoren), de fs fra ca. 1000 kr.

Trenger du gode rd og tips p hvordan DU skal n mlene dine? Ta kontakt da vel. jeg kan hjelpe deg!

Lykke til!

Hvor ofte m jeg bytte treningssko?

Foto: Sylvain Cavatz

IMG_4232

Dette er et sprsml jeg ofte fr fra mosjonister p alle plan og det er ikke noe enkelt svar p dette sprsmlet. Det aller viktigste er hvor ofte bruker du de forskjellige trenngsskoene; sykkelsko, joggesko og innetreningssko? Jeg anbefaler mine kunder bytte sko nr de fler at skoene ikke gir den sttten, den dempingen som de nsker. Da er skoene kanskje litt for slitt og trengs byttes ut. Dersom vi deler inn treningssko i tre grupper;

zp-8523218-556107_1

Joggesko: Lurt bytte de ut etter ca.800 ? 1000 km. dersom du lper ca. 20 km i uka kan du bruke samme paret ett r. Det er lurt skifte ut joggeskoene etter 1,5 r, da stltdempingen avtar ved aldring. Dersom du fr noen smskader og skoene dine er litt ?gamle? er det nok lurt og skifte de ut. Jeg anbefaler ivrige joggere og ha to par joggesko parallelt, slik at man fr forskjellig ?belastning? ved bruk av de forskjellige skoene.

images

Sykkelsko: Selv er jeg nok ikke s flink med sykkelsko, s jeg bruker de til de faller fra hverandre og det er nok ikke s lurt. Skal du kjpe sykkelsko behver du ikke kjpe de dyreste (det er litt avhengig av hva du skal bruke de til), men det er viktig at har en fast sle (bunn) og er laget av lr og ikke plast. Fttene puster bedre i lr derfor er det best. Klikkfestene er ogs viktig og de kan holde lenge om man strammer opp og vedlikeholder skoene noe etter bruk.

index

Innesko: Her er det vanskeligere gi noen eksakte rd, da det er avhengig av hvordan skoene blir brukt. Jeg anbefaler deg til flge med litt selv, begynner dempingen bli noe drlig skift sko, det samme gjelder ogs nr skoene begynner bli glatte.

Lykke til med treninga bde inne og ute!!

Bli med Team Kristiansen! Her er vr grunnfilosofi!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

  1. Planlegg livet og sett deg klare ml.
  2. Tenk helhetlig i alt du gjr
  3. Kunnskap bevisstgjr og motiverer.
  4. Mestring gir selvtillit, trygghet og strre komfortsone.
  5. Gi masse ros, bde til deg selv og omgivelsene.
  6. Sk personlig vekst gjennom godt humr, trivsel og glede.
  7. Personlig vekst gir energi.
  8. Energi gir overskudd.
  9. En god helse er grunnlaget for et godt liv.
  10. Vr fysisk aktiv.
  11. Ha et godt og sunt kosthold.
  12. Drikk nok vske.
  13. F nok svn og hvile.
  14. Ikke overdriv.
  15. Vr allsidig.
  16. Naturopplevelser gir harmoni og balanse.
  17. Vr positiv og ha god tankehygiene.

Sett deg et ml! God planlegging i livet er mye viktigere enn de fleste tror. Da ei gruppe  Harvard-studenter ble spurt om personlige ml og planer, viste det seg at de som jobbet mlbevisst og planmessig fikk utrettet langt mer enn de andre.

Du har sikkert ogs sett intervjuer med unge idrettsutvere - kanskje gamle opptak med vre fremste idrettsstjerner,  der de forteller at de skal bli verdensmestre nr de blir store. Det er ikke tilfeldig at det ofte er slike utvere som kommer lengst.  De har planen klar. P samme mte kan du lykkes ved legge planer for framtida.Tenk deg mlet ditt, hva det enn mtte vre, som et "geografisk punkt". For n fram dit m du definere mlets ?posisjon?.

Frst nr du har denne posisjonen kan du "navigere" riktig. Symbolet for plan- og mlarbeidet er et fyrtrn; det viser deg veien mot mlet. Hensikten med denne framgangsmten er terpe p planen og mlet til de danner dominerende minnespor i deg. Da vil du akseptere mlet bde bevisst og ubevisst, og strekke deg mot det.

Du vil begynne tro p det, og p at du kan oppn det.  Greier du dette, vil du litt etter litt , eller kanskje som et plutselig gjennombrudd , oppleve at ting faktisk begynner skje slik du nsker.

Hvordan definerer du mlet? Sett deg gjerne et ambisist ml; det er bra ha noe strekke seg etter. Hvis du legger lista for lavt, kan du oppleve at du nr mlet uten mte noen reelle utfordringer underveis. Da vil du heller ikke oppleve noen vekst. Men mlet skal heller ikke vre for vanskelig; da kan det fort ta motet fra deg, og du mister flelsen av mestring.

Mlet br vre mest mulig konkret, og det br kunne mles p ett eller annet vis. Da kan du hele tiden evaluere innsatsen din og om ndvendig justere kursen. Mlet br dessuten vre realistisk for deg. Det er de frreste som kan sette verdensrekorder eller bli olympiske mestre. I samme nd br mlet st i forhold til selvtilliten din; du m kunne akseptere det bde bevisst og ubevisst. Du m gi deg selv en realistisk tidsramme for oppn mlet. Det kan hjelpe legge inn noen delml.

Delmlene fungerer som milepler underveis og strekker komfortsonen din mot hovedmlet.Det er vanlig skille mellom resultatml og prosessml. Et resultatml kan for eksempel spesifisere at du skal vinne en konkurranse eller oppn et bestemt resultat. Utfordringen med denne typen ml er at det avhenger av mange faktorer   utenfor din kontroll, s som vr, arrangrer, konkurrenter og s videre. Du br derfor vre litt forsiktig med ha bare denne typen ml.

Prosessml er ml du har full kontroll over. Det kan vre ferdigheter, teknikk, tidsbruk og prioriteringer. Slike ml blir ogs kalt mestringsml. Prosessml er gjerne gode delml p vei mot et resultatml. Resultatmlet br da vre en referanse for de prosessmlene du  velger deg. Dette krever en analyse av statusen din per i dag og av hvilke ferdigheter du m utvikle for n hovedmlet.Vi vil oppfordre deg til sette opp en livsplan for deg selv, uansett alder.

Ta utgangspunkt i en visjon av hva du egentlig nsker oppn i livet. Sett opp en plan med flere delml p vei mot hovedmlet. En slik plan m ndvendigvis mtte strekke seg over lang tid, kanskje flere r. Husk ta hensyn til familie- og livssituasjonen din ? tenk helhetlig! ? og ta hyde for avvik og forstyrrelser. Du vil garantert oppleve at uventede ting skjer underveis.

Gjr planen s detaljert at den beskriver hva du skal jobbe med fra dag til dag. Dette vil bidra til styrke motivasjonen din. Samtidig vil det forhpentligvis legge et positivt press p deg slik at du virkelig jobber med saken ? planen forplikter deg til st p!

Underveis i denne prosessen vil du oppleve at du modnes og blir mer bevisst dine egne svakheter, og du vil st bedre rustet til gjre noe med dem. I det flgende viser vi deg hvordan du kan jobbe med deg selv bde psykisk og fysisk for lykkes med de mlene du setter deg i treningas verden.

Kilde: "Sprek hele livet?"av Ingrid og Arve Kristiansen

 Meld deg p en av vre tilbud da vel:http://www.ingridkristiansen.com/

 

Treningsdagbok, trenger jeg skrive det?

FullSizeRender

Dersom du trener regelmessig vil jeg anbefale deg fre treningsdagbok. Det kan bevisstgjre deg, hva og hvor mye du trener, og vil hjelper deg til finne rett kurs i ditt treningsarbeid. Dette spesielt dersom det i perioder gr litt trtt. Da har du kanskje overdrevet trenings mengde eller intensitet. Det er her jeg hadde best utbytte av fre treningsdagbok i min aktive periode. Jeg fant ofte rsaken til at alt gikk trtt eller at alt gikk bra ut i fra mine notater i treningsdagboken. Jeg noterte ikke bare hva jeg trente, men ogs litt om hvordan jeg flte meg, litt om svn og hvordan livet ellers var. Veldig ofte da jeg var p tuppa treningsmessig var det litt for lite hvile som var rsaken til at alt gikk tungt og trtt. Derfor ble det etterhvert like viktig skrive ned hvordan jeg flte meg bde fr , under og etter treningskter like viktig som skrive eksakt hva jeg gjorde av trening.

Skriv ned treningsktene dine

En treningsdagbok (p data , jeg bruker selv Garmin Connect (gratis program dersom du har Garmin klokke) eller i egen bok) er et sted hvor du kan fre inn treningsktene dine. Det kan vre en notisbok, p data eller annet. Hva du skriver bestemmer du selv, men de fleste skriver inn dato, sted, distanse, tid og generelle kommentarer om treningskten. Selv synes jeg det er viktig og skive om livssituasjonen utenom treningen ogs. Slik som jobbsituasjon, familie, krav fra venner, hvor mye tid du bruker til hvile mm.

FullSizeRender

Jeg har vrt p landslaget bde i langrenn og i friidrett (lange lp) fra jeg var 16 til jeg var 40. I alle disse rene skrev jeg treningsdagbker og de har vrt til stor nytte i lpet av min tid som toppidrettsutver og som treningsveileder. Jeg har ofte sltt opp i treninger jeg gjorde da jeg var p mitt beste og ftt mange aha opplevelser. Jeg anbefaler alle dere som trener litt systematisk og vil ha litt orden p treningsarbeidet dere gjr og skrive treningsdagbok.

Bygg selvtillit

Dette hres jo ganske enkelt ut, s hvorfor bry seg? For det frste, en treningsdagbok er en enkel mte f motivasjon. Nr du begynner legge sammen alle kilometerne du har lpt, syklet, svmt el.l fr du flelsen av oppn noe, og det kan vre med bygge opp din selvtillit som utver/mosjonist el.l.

Det som kan vre faremomentet ved skrive treningsdagbok er at en kan bli hekta , med det mener jeg at du kan bli slave av treningsdagboken din. Jeg snakker av erfaring, for jeg ble det da jeg var i 20 rene. For meg ble det da viktigere f MANGE treningstimer i boka, men hvordan jeg flte meg var ikke s nye. Vr obs p denne fella som du kan g i. En ting er iallefall sikkert, du blir ikke noe bedre i idretten din, dersom det blir telle timer, km el.l som blir drivkraften din.

Hndtere skader

En treningsdagbok kan ogs hjelpe deg hndtere skader og lre deg hvilken behandling som fungerer best. Ved flge utviklingen av en skade fra start til den er leget, kan du bruke samme behandling i fremtiden eller velge en annen for kanskje f et enda bedre resultat.

Mlsetting

En treningsdagbok er et flott verkty for kunne sette seg ml. skrive ned den treningen en gjr, bevisstgjr hva som er mlet ditt (gjerne noen delml underveis mot hovedmlet)og gir deg en pekepinn p om du fr gjort det du nsker for n mlet du har satt deg.

Lykke til!!!

Sightsing , til fots i egen by.

FullSizeRender

Vi har stort sett sommerferien vr i Telemark , men av og til er vi innom Oslo for jobbe litt og fikse litt i hagen. Dette var ogs grunnen til at vi var i Oslo i 2-3 dager i slutten av Juli i r.

Da gjorde vi et par utflukter til fots, en jeg varmt vil anbefale og en som var ganske krevende og ikke s enkel. Jeg vil frst skrive om vr fotvandring fra Lilleaker til Srenga. Dette ble en meget vellykket tur.

Vi kjrte bilen fra Bogstad der vi bor til Lilleaker skole og parkerte. Dermed tok vi beina fatt og gikk nedover mot sjen forbi CC-vest og ned til utlpet av Lysakerelva.

IMG_4662

IMG_4663

Der, ved Sollerud stranda starter en flott kyststat forbi Hydro og Vker. Vi gr langs strandkanten, en fantastisk flott strekning.

IMG_4664

IMG_4666

Nr vi passerer Maxbo kommer vi ut p den oppjusterte sykkel/gangstien som gr langs Bestumkilen til Bygdylokket. N er denne sykkel og gangstien blitt adskilt, slik at vi som gr ikke behver vre redd for bli kjrt ned av ivrige sykkel mosjonister.

IMG_4668

IMG_4670

Nr vi kommer p andre siden av Bygdylokket er vi i starten p den flotte Havnepromonaden.

IMG_4671

FullSizeRenderHer er det lett og fint og g og nok og se p tiltros for at vi gr langs en av landets mest trafikkerte bil veier. Men det tenkte ikke vi p der vi gikk og s p alle btene som l langs Frognerkilen.

IMG_4678

Etter at vi passerte Colorline var det ikke langt til den nye flotte avstikkeren mot Tjuvholmen. Da fikk vi litt mer inntrykk av bylivet enn vi hadde hatt p turen til n. Her var det masse liv p restaurantene og ellers ogs. Virkelig gy vandre gjennom denne flotte ganske nye delen av byen.

Videre gikk ferden gjennom Akerbrygge der livet var like yrende. Masse turister bde fra inn og utland.

IMG_4684

Videre gikk ferden over rdhusplassen og utover langs Akershuskaia, der det l et kjempe Cruise skip. Ferden vr gikk s videre langs Havnepromonaden (som er godt merket) forbi Vippetangen og videre mot Operaen.

IMG_4686

IMG_4688

Omrdet fr vi kom til Operane er blitt veldig flott, s der tok vi oss en liten stopp p en av de mange benkene som er satt opp der. Ferden vr gikk s videre forbi opraen om Sukkerbiten til Srenga. Her p Srenga er det ogs bygget opp en masse flotte leiligheter, ogs der var det mange restauranter. Moro se hvordan byen vr har utviklet seg. Ferden vr gikk s videre mot Grnland der vi skulle finne oss en buss/trikk som skulle fre oss tilbake til bilen vr. Dette var en fin vandring i egen by, og jeg vil virkelig anbefale turen. Den er ikke spesielt krevende, men selvflgelig ble den ganske lang ca. 14 km (Garmin bildet som jeg har lagt med viser 24 km, men der er ogs bussturen med)

God tur!!