hits

juli 2017

Er ml og visjoner viktig for og lykkes?

 

Hva er et ml? Det kan vre en mental forestilling om hva man konkret vil oppn innenfor en tidsramme.

Et ml har i hovedsak to funksjoner:

  1. De hjelper til med mentale forestillinger, de angir bde retning og sluttresultat
  2. Skaper Motivasjon, dersom mlene er gode og effektive

De fleste som setter seg gode og konkrete ml setter seg ogs delml underveis, som kan vre motiverende og n underveis. Det som mange glemmer er sette seg et prosessml. Dette mlet kan vre like viktig sette seg som selve mler pga. at du skal ha det OK i prosessen/treninga frem mot det virkelige mlet.

Jeg mener alts at PROSESSML og RESULTATML er gjensidig avhengig av hverandre.

For meg har det og hatt et ml vrt viktig for bli s god som jeg ble som langdistanselper. Det var ikke alltid jeg ndde mlene, men det motiverte meg til prve og bli bedre og bedre. Mlene skapte god motivasjon for meg , men da er det viktig at mlet er godt og effektivt.

Mlene br vre:

  1. Tilstrekkelige hye
  2. Konkrete
  3. Bevisstgjorte
  4. Aksepterte

Erfaringer fra bde idrett og nringsliv viser at hye ml er en forutsetning for gode prestasjoner. Sprsmlet er bare hvor hye?

Jeg vil dele mlhyden i to niver:

  1. ?Jeg skal gjre mitt beste?
  2. ?Jeg skal forbedre meg?

Bare KONKRETE ml har tilstrekkelig drakraft p oss!!

Her vil jeg komme med noen eksempler fra idretten.

En gruppe idrettsutvere fikk tre ml arbeide ut fra:

  1. Frst skulle utverne arbeide ?s lenge de klarte?
  2. Deretter skulle de holde p til de hadde oppndd et ml som var definert p forhnd
  3. Den tredje gangen skulle de holde p til de hadde ndd et definert ml, som de dessuten hadde ftt et visuelt bilde av.

Resultatet p denne testen var at det frste forsket var det som gav den drligste prestasjonen. Det gikk bedre nr utverne hadde et ml arbeide mot. Det gikk enda bedre nr utverne hadde et visuelt bilde av mlet.

Kilde: Willi Railo

 

 

Kreativ trening i ferien!

Dagen i dag startet som en rolig dag med diverse gjreml p hytta vr i Porsgrunn. For alle som har hytte er vel det ganske kjent. Litt gressklipping, litt maling, litt annet hagearbeid eller vedlikehold.

IMG_4131

 

IMG_4280Men etter lunsj fant vi ut at det hadde vrt OK med en skikkelig fysisk aktivitets tur. I dag tok vi beina fatt, men vi tok ogs med oss vre BungyPump staver.

Turen gikk opp til Urdd lypa, som er ca. 2 km fra hytta. Den strekningen lp/jogga vi. Deretter ble stavene brukt flittig spesielt i motbakkene.

IMG_4482

Disse BungyPump stavene gir meget god trening for hele kroppen og med aktiv gange fr vi hy puls, s dette er en flott treningsform for alle som nsker en kondisjonskt og styrkekt i en og samme tur. Vi hoppet, gikk og hufset i alle motbakkene og i de lette partiene lp/jogga vi.

FullSizeRender

 

FullSizeRenderTuren rundt hele lypa tok ca. 70 min og var 9,5 km.

Lyst til lre bruke disse stavene? Meld deg p kurs/treninger da vel. Jeg/vi legger ut hst tilbudene i lpet av Juli.

Hvordan holde lpeformen i sommer?

 

Sommeren er her for fullt og du er kanskje i feriemodus, men det betyr ikke at du skal kutte ut dine gode treningsvaner. Det kan kanskje vre lurt og lage en liten plan for nr og hvor mye du skal trene i sommerferien. Kanskje kona/mannen din ogs nsker trene og dere har sm barn, da er det ekstra viktig planlegge litt slik at dere begge fr gjort den treninga dere nsker.

Morgenkter: Jeg selv har alltid vrt et A- menneske, s morgenkter har passet godt for meg. Kanskje det kan vre en lsning for deg ogs? Ja rett og lett f trent fr resten av familien vkner.
Om du vanligvis ikke liker trene om morgenen, er sommeren kanskje rett tidspunkt prve. Mesteparten av en lpers trening er rolige lpeturer, og de kan uten problemer gjres fr frokost.

Er du ferdigtrent p morgenen, har du hele dagen til andre aktiviteter, og du har god tid til familie og venner. En annen fordel ved trene p morgenen er at det ofte er litt kjligere, det kan gjre treninga mer behagelig.

Er du en av de som synes det er vanskelig trene p tom mage? Da kan du spise en banan eller litt yoghurt fr du lper. Dessuten blir det fort en vane lpe p tom mage, s etter et par tre dager med morgentrening s greier du det fint uten mat. Da smaker frokosten ekstra godt nr du kommer hjem.

Hva med litt fartsfylt trening av og til for holde sommerformen?
De fleste trimere/mosjonistlpere gjr samme trening ret rundt og merker lite eller ingen fremgang p formen dersom man deltar i lpskonkurranser.

Det har lett for bli samme lpetur i samme tempo hver gang. Litt variasjon kan kanskje f lftet formen noe. Ferien kan kanskje vre det riktige tidspunktet prve med en liten forandring? Hva med noen litt mer fartsfylte/lett intervalltrening en dag i uka i sommer. Dersom du skal prve p det er det viktig at du lper rolig i 10 ? 15 min fr du gjr noen fartskninger.

Dette for at det er ekstra viktig at du varmer opp fr slik trening om du nsker holde deg unna skader. Variasjon i intervalltreningene er et godt stikkord, med det mener jeg at du kan forandre ktene omtrent til det uendelige (her er det bare din egen fantasi som er begrensningen) Jeg vil komme med noen forslag til kter som du kan starte med og dersom dette gr bra kan du jo prve deg frem med dine egne.

Det som er viktig dersom du skal prve deg frem med litt intervalltrening er at du ikke lper intervallene for fort (fr for hy puls)slik at du ikke greier jogge/g fort i pausene. Da jobber du for hardt p dragene. Jeg skal love deg at du vil merke fremgang ganske fort, men pass p intensiteten. Du skal ikke lpe deg ?sur? (full av melkesyre) det kan delegge utholdenheten din dersom du nsker lpe fortere p 5 km eller lengere.

Ingen eller liten erfaring med intervalltrening: Viktig med god oppvarming p 10 ? 15 minutter, slik at kroppen er varm. Deretter legger du inn noen stigningslp p 90-100 meter p flatt underlag, gjerne sti eller grus. Begynn med 6 ? 8 stigningslp (Du skal hele tiden ke farten kontrollert, og aldri lpe maks), og jogg sakte tilbake til start etter hvert drag. Lp avslappet lst og ledig. Om du krampelper for lpe fortest mulig fr du en drlig lpsstil og ikke minst drlig lpskonomi. Nr du har trent noen ganger kan du ke antall drag opp til 13 ? 15.

For deg som er mer erfaren lper og har lpt litt intervall fr: Progressive intervallkter Kan vre en fin mte komme i bedre lpsform. Men ogs her er det viktig at du ikke kjrer deg for hardt, slik at du blir ?sur? Dersom du starter i et kontrollert tempo og ker farten gradvis, vil du f en flott treningskt som gjr deg mer lpesterk.

  1. Du kan dele en 30-minutters lpekt i tre like deler. Sart med 10 min rolig oppvarming, deretter 10 min litt fortere, de siste 10 min enda litt fortere. Men husk du skal ikke lpe deg ?sur?. Slike typer kter kan vre fin trening om du forbereder deg p konkurranser p 5 km, 10 km eller enda lengere.
  2. nsker mer fart, kan du gjre andre intervalltreninger. Du varmer alltid opp 10 ? 15 min og jogger ned 10 min
  • (45 sek intarvall/ pause 15 sek jogg) x 10 + jogg i 5 min. Gjr s alt en gang til
  • (1.30 min intervall/ pause 30 sek jogg) x 10
  • (30 sek intervall/pause 30 sek jogg)15 ? 20

Restitusjon er alltid viktig:

Nr du har ferie har du ogs mer mulighet til hvile deg etter en treningskt. Det er mer ro over dagene og man trenger ikke stresse til alle mulige gjreml med barn eller venner slik det lett kan bli i hverdagen.
Det er viktig at du legger inn hviledager i treningsarbeidet ditt og da uten f drlig samvittighet. Det er ikke den som trener mest og hardest som trenger bli best, men den som trener smart. Det er ikke bare fysisk vi trenger hvile, men ogs psykisk. Ikke glem det i iveren etter bli bedre.

Lykke til med treninga i sommer!!

Trenger du gode rd og tips p hvordan n dine ml ta kontakt med oss i Team Kristiansen!!

Sjekker du yr.no fr du gr ut?

 images

Det er mange som sier at de fler det p kroppen nr det kommer uvr, storm, godt vr el. Andre igjen fr ikke sove om natta dersom det er fullmne. Merkelige greier tenker du, men biometeorologi er en vitenskap som undersker hvordan vret, klimaet kan pvirke kroppen, humret og helsa vr. S det er kanskje ikke s dumt flge med p vrmeldingen. I dag kan vi jo sjekke vret uansett hvor vi er med yr.no.

Her skal jeg prve fortelle litt om hva som kjennetegner de forskjellige rstidene : vr og sommer senere vil jeg fortelle om hst og vinter.

P4127259Vr:

Vrskifte: frer ofte til rennende nese som kan komme av flere ting.

  1. Forkjlelse; nesa begynner renne og det kan komme av raske temperatursvigninger som svekker immunforsvaret
  2. Astma; Vekslinga mellom trr og fuktig luft og kald og varm luft kan pvirke asmatikere negativt.
  3. Gikt; Dette rammer frst og fremst de med leddgikt. De kan f sterke smerter

 

Torden kan hos mange fre til hodepine og eller buldrende blodtrykk

  1. Hodepine og migrene ; Tordenvr kan hos mange utlse hodepine i form av migrene eller spenningshodepine. For enkelte kan dette komme av temperatur svingningene. For andre kan det vre pga. store trykkforandringene i lufta. Det er uklart hvorfor noen fr hodepine nr lufttrykket forandres. Det kan muligens skyldes trykket i hjernen, eller det kan pvirke hjernens evne til blokkere smerte.
  2. Blodtrykket; Ofte kan positive ion ? molekyler i luften pvirkes etter tordenvr. Blodtrykket kan stige og kan pvirke hjertemuskulaturen negativt, dette pga. at hjerte m jobbe hardere for pumpe blodet rundt i kroppen.IMG_1434

Sommer:

De lyse mnedene kan for mange fre til mrkt sinn og migrene.

  1. Astma og allergi; i vekst sesongen blir allergikere utfordret av bde pollen, gress og luftforurensning som ofte forverrer symptomene de allerede har.
  2. Hodepine og migrene; I denne tiden blir dagene lengere og lysere og for de fleste av oss synes dette er topp, men de som sliter med migrene eller hodepine kan dette lyse bare fre til strre ubehag.
  3. Selvmord eller selvskading ; har sin topp sesong i sommermnedene. Ikke som mange tror i mrketiden. Det er utarbeidet mye statistikk over sesongvariasjonene nr det gjelder selvmord over hele verden. Kurven blir flatere og flatere jo nrmere man kommer ekvator. rsaken til dette kan vel vre at det er mindre variasjon p rstidene, og der er det mer eller mindre samme lys hele ret.

Varme kan for mange fre til ddsfall og dehydrering.

  1. Heteslag; Overoppheting av kroppen kan ofte vre farlig for liv og helse. Nr det er heteblger er det flere ddsfall pga. heteslag. Dette kommer av at nr kroppen utsettes for sterk varme over lang tid kan temperaturreguleringen bryte sammen og de som blir rammet greier ikke kvitte seg med overskuddsvarmen.
  2. Dehydrering; Vskebalansen er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere normalt. Nr det er varmt svetter vi mer og det er ikke alle som greier drikke nok. Dette er spesielt et problem for sm barn og eldre.

 

Kilde: IForm

 

Hvordan skal jeg bli "tffere" i hodet?

 

Vi ser alle at idrett ikke alltid bare dreier seg om   fysiske ferdigheter, men ogs veldig mye om holde hodet kaldt, ? eller sagt med andre ord psykisk mestring under ekstremt press eller stress.

Hvordan trener man s for mestre slike ekstremsituasjoner? Frst og fremst dreier dette seg om ving eller ogs kalt trening. Man trener og ver ved ?simulere? p den aktuelle situasjonen. Bde den fysiske som den psykiske treningen har en viktig felleskomponent, nemlig drills og repetisjoner til det uendelige av noen bestemte velser eller ritualer. Det fins ingen snarveier for den fysiske treningen, den m gjennomfres for alle.

Det er her tanken vr kommer inn, eller mentaltrening, ogs kalt tankens kraft. I hverdagen fungerer vi nemlig p flere mentale plan, nemlig bevisst og ubevisst. Vi veksler mellom disse tilstandene hele tiden uten tenke over det. Sist snakket vi om det kjre bil. Ferdigheten er innvd og styres mer eller mindre direkte av sansene vre i direkte samarbeid med underbevisstheten. Du svinger, bremser, gir gass eller girer helt av deg selv, du trenger ikke tenke, det bare gr av seg selv.

Det er naturen til underbevisstheten vi kan utnytte. Det viser seg nemlig at den ikke er rasjonell, den skiller ikke mellom virkelighet og fantasi, mellom rett og galt og den har ingen anelse om tidsbegrepene. Hva vil s dette si?

Det vil si at du kan tenke p en situasjon, og underbevisstheten din vet ikke om du har fysisk gjort noe eller om du kun har tenkt det. Det er her kilden til mentaltrening ligger, ? p godt og vondt. Vi lurer underbevisstheten ved trene tankene i spesielle situasjoner, og underbevisstheten tror vi har gjort det vi ha tenkt. En idrettsutver kan sledes trene tankene sine p situasjoner som er vanskelige, man ser for seg situasjonen i tankene, man visualiserer situasjonen. Man repetere og repeterer tankebildene, samtidig bruker man for eksempel en spiller til spille brk, sty og publikumsjubel for etterlikne situasjonen p arenaen. Etter mye trening har man innarbeidet situasjonen slik at den gjres uten at man trenger tenke, det gr av seg selv.

De samme prinsippene bruker vi alle i hverdagen, men de fleste er nok ikke klar over dette selv. Vi har alle en indre dialog med oss selv mer eller mindre hele dagen, nemlig i tankene vre. Ofte utvikler disse tankene seg til vaner og uvaner. P noen arenaer har vi kanskje gode vaner og tenker, -ja, dette skal jeg f til. Hver gang man er innom tanker rundt den gitte situasjonen tenker man det samme, ja, dette skal jeg f til. I lpet av uker og mneder har man da kanskje repetert og gjentatt de samme positive tankene, ? ja, dette skal jeg f til. Hyst sannsynlig vil du etter hvert virkelig f til det du har tenkt. Uten vre klar over det har du trent mentalt, og du har trent inn en mestringssituasjon.

Uheldigvis drar mange av oss ogs rundt med tankeuvaner som har et negativt fortegn. Det kan vr at man til stadighet tenker, ? nei, dette kan jeg ikke, dette fr jeg ikke til. Og p samme mte, uten tenke over det repeterer du dette mange ganger om dagen i uker og mneder. Den dagen du skal prve gjre det du har tenkt du ? ?ikke kan eller fr til? vil du hyst sannsynlig lykkes med: ikke f det til. Du har programmert deg til eller trent mentalt med negativt fortegn, og resultatet er at du har lagt inn eller programmert en begrensning eller en sperre for deg selv.

S folkens, det er ikke tilfeldig med ordtak som: ?Tenk positivt? tankene vre har stor betydning for vrt ve og vel. Jeg kaller det tankehygiene, du blir det du tenker.

Hilsen
Ingrid Kristiansen

 

Hvorfor er det viktig trene hodet?

brainy3

 

I vrt daglige virke er vi avhengig av bde kropp og sjel (hode) for kunne fungere harmonisk. Her i den vestlige verden er livsstilen vr dominert av ?kropper? som er fysisk understimulert og ?hoder? som er overstimulert.

Overstimuleringen av hodene vre er oftest helt ufrivillige, det skjer pga. alle sanseinntrykkene vi mottar i det som kalles moderne samfunn. Tempo, effektivitet og alle de nye mediene som omgir oss overalt (radio, TV, internett, aviser, blader, reklame, sty, stress osv.) kan fort bli for mye for hodene vre.

Trening av hodet er noe vi gjr hele tiden uten at vi egentlig tenker over det. Kapasiteten til hodene vre er faktisk ganske begrenset, ja, fr vi flere enn 5-7 ting hndtere samtidig, gr det oftest i surr for oss. Det som gjr at vi takler hverdagen, er at vi har trent inn mange standard ritualer, bevegelser og ferdigheter.

Ritualene virker som dataprogrammer som kopler inn med en gang det er behov for dem. Vi snakker om underbevisstheten vr. Noen dataprogrammer er vi fdt med, andre lrer vi underveis i livet. Vi kaller dette for reflekser.

Brenner du deg p fingrene, trekker du instinktivt fingrene bort fra det varme, dette har vi aldri lrt. De andre dataprogrammene har vi selv programmert, som snakke, krype, g, sykle, kjre bil, osv. Vi bruker delvis vr bevissthet og vilje/nske til trene inn eller programmere disse ferdighetene, andre mottar vi ubevisst og pga. omstendighetene og miljet vi er i.

Tenk bare p nr du lrte kjre bil. For hver gang du skulle trykke inn kltsjen mtte du tenke hardt over hva du skulle gjre. Til begynne med er man da ganske klnete og hjelpels i kjre bil. Hva er det vi gjr videre, ? jo, vi trener og ver, driller og driller.

Dataprogrammet er ferdig programmert nr du ikke trenger tenke lenger (bevisst) p for eksempel trkke inn kltsjen, det bare skjer av seg selv og til rett tid (ubevisst). Bilkjring kan bli s automatisert at man ofte kan kjre mange mil uten at man husker en meter av turen. Man har kjrt sikkert og forsvarlig, men tankene har kanskje vrt helt andre steder.

kjre bil er en ferdighet vi kan kalle en mestring. Men av og til skjer det imidlertid at vi er uheldige og opplever at vi ikke fr til det vi kanskje ver p. Vi ver og ver, men fr det ikke til. I andre tilfeller har vi programmert inn uvaner istedenfor gode vaner.

I de verste tilfellene kan man da programmere en blokkering, en sperre, et kompleks eller en fobi istedenfor en mestring. Slike dataprogrammer er bare til hinder for oss, det nsker vi selvflgelig ikke. Idretten har etter hvert oppdaget at det ikke lenger holder trene bare fysisk, ?hodet? m ogs trenes. Vi er n kommet inn p et spennende omrde, nemlig tankens kraft eller hodetrening (mental trening). Senere vil jeg skrive hvordan DU kan ve ?hodet? ditt.

Hilsen
Ingrid Kristiansen

 

Slipp varmen ls!!

Kroppen vr fungerer som et varmeanlegg, det er ?fin mekanikk? som blir styrt fra hjernen omtrent slik en termostat virker p en ovn. For kroppen vr gjelder det ha en riktig balanse mellom varmeproduksjon og varmeavgiving. Ved hvile er ?termostaten? normalt p 37 grader, men dersom vi driver fysisk aktivitet vil temperaturen vre hyre.

Jo hardere vi driver p i forhold til vrt kondisjonsniv, jo hyere vil temperaturen bli. En godt trent person takler oftest varme bedre enn en som er drligere trent. Det meste av energien vi produserer ved trening/ muskelarbeid, blir varme. Kroppen har flere mter kvitte seg med varme p, men nr lufttemperaturen nrmer seg temperaturen i huden ( 30 ? 33 grader) da er det bare fordamping av svette som gjelder. Fordampingsvarmen tas fra huden som blir avkjlt. Svetten virker som kjleanlegg nr vi trener/konkurrerer i varmen.

Nr lufttemperaturen er hyere enn hudtemperaturen, tar vi opp varme fra omgivelsene. Da er det viktig at svettekjertlene virker som et kjleanlegg. (Fordampingen av 1 liter svette vil fjerne en varmemengde p ca. 580 kcal.)Den svetten som renner av kroppen uten fordampe, hjelper ikke til med varmetapet. Det som bestemmer fordampingshastigheten er luftfuktigheten.

Dersom det er vind hjelper det p fordampingshastigheten. Selv har jeg lpt konkurranser og trent i varmt fuktig vr (det har sikkert du ogs) og det er ikke akkurat behagelig. Jeg har ikke greid holde den hastigheten jeg hadde planlagt da kroppen brukte s mye energi p kjle seg ned under det harde kroppsarbeidet.

Trene og konkurrere i varmt, fuktig vr kan fre til trbbel med vskebalansen. Det er da viktig prve og holde riktig kroppstemperatur, det er her det hjelper svette. Men da oppstr et nytt problem, stort vsketap, som frer til nedsatt yteevne. Under slike forhold kan en fle svimmelhet, synsforstyrrelser, hodepine og kvalme. Denne tilstanden kommer av heteutmattelse, som er forlperen til heteslag som kan vre farlig.

 

Symptomer p heteslag:

  Besvimelse. 

  Fantasering

  Svak puls

  Oppkast

 

Kilde: ?Stress ned og kom i form? ved Willi Railo

Sjekker du yr fr du gr ut?

 

 

Det er mange som sier at de fler det p kroppen nr det kommer uvr, storm, godt vr el. Andre igjen fr ikke sove om natta dersom det er fullmne. Merkelige greier tenker du, men biometeorologi er en vitenskap som undersker hvordan vret, klimaet kan pvirke kroppen, humret og helsa vr. S det er kanskje ikke s dumt flge med p vrmeldingen. I dag kan vi jo sjekke vret uansett hvor vi er med yr.no.

Her skal jeg prve fortelle litt om hva som kjennetegner de forskjellige rstidene : vr og sommer senere vil jeg fortelle om hst og vinter.

P4127259Vr:

Vrskifte: frer ofte til rennende nese som kan komme av flere ting.

  1. Forkjlelse; nesa begynner renne og det kan komme av raske temperatursvigninger som svekker immunforsvaret
  2. Astma; Vekslinga mellom trr og fuktig luft og kald og varm luft kan pvirke asmatikere negativt.
  3. Gikt; Dette rammer frst og fremst de med leddgikt. De kan f sterke smerter

 

Torden kan hos mange fre til hodepine og eller buldrende blodtrykk

  1. Hodepine og migrene ; Tordenvr kan hos mange utlse hodepine i form av migrene eller spenningshodepine. For enkelte kan dette komme av temperatur svingningene. For andre kan det vre pga. store trykkforandringene i lufta. Det er uklart hvorfor noen fr hodepine nr lufttrykket forandres. Det kan muligens skyldes trykket i hjernen, eller det kan pvirke hjernens evne til blokkere smerte.
  2. Blodtrykket; Ofte kan positive ion ? molekyler i luften pvirkes etter tordenvr. Blodtrykket kan stige og kan pvirke hjertemuskulaturen negativt, dette pga. at hjerte m jobbe hardere for pumpe blodet rundt i kroppen.IMG_1434

Sommer:

De lyse mnedene kan for mange fre til mrkt sinn og migrene.

  1. Astma og allergi; i vekst sesongen blir allergikere utfordret av bde pollen, gress og luftforurensning som ofte forverrer symptomene de allerede har.
  2. Hodepine og migrene; I denne tiden blir dagene lengere og lysere og for de fleste av oss synes dette er topp, men de som sliter med migrene eller hodepine kan dette lyse bare fre til strre ubehag.
  3. Selvmord eller selvskading ; har sin topp sesong i sommermnedene. Ikke som mange tror i mrketiden. Det er utarbeidet mye statistikk over sesongvariasjonene nr det gjelder selvmord over hele verden. Kurven blir flatere og flatere jo nrmere man kommer ekvator. rsaken til dette kan vel vre at det er mindre variasjon p rstidene, og der er det mer eller mindre samme lys hele ret.

Varme kan for mange fre til ddsfall og dehydrering.

  1. Heteslag; Overoppheting av kroppen kan ofte vre farlig for liv og helse. Nr det er heteblger er det flere ddsfall pga. heteslag. Dette kommer av at nr kroppen utsettes for sterk varme over lang tid kan temperaturreguleringen bryte sammen og de som blir rammet greier ikke kvitte seg med overskuddsvarmen.
  2. Dehydrering; Vskebalansen er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere normalt. Nr det er varmt svetter vi mer og det er ikke alle som greier drikke nok. Dette er spesielt et problem for sm barn og eldre.

 

Kilde: IForm

Hvordan unng hold/sting p trening og konkurranser?

 img_5377

Jeg har ftt det mange ganger og det regner jeg med at du ogs har. Jeg snakker alts om en stikkende smerte i siden nr en lper/trener. Jeg fikk det ofte i min frste tid som lper, men etter hvert kom det sjeldnere og sjeldnere. Jeg husker spesielt et Bislet stevne p slutten av 70 tallet, jeg la ut i en fart som var for hy (skulle jo prve og henge med Grete som var best), men holdet kom etter ca. 1000 m, de neste 2000 m ble lange og tunge, men jeg ble ganske god til lpe med denne smerte.

Som sagt hos meg kom dette problemet oftest nr jeg overvurderte min egen form, ja lp litt vel offensivt og fort i forhold til treningsgrunnlag og dagsform. Det er mange teorier p hvorfor vi fr denne smerten, men ingen er vitenskapelig bevist, s her er det lurt og finne litt ut av det selv. Nr og hvor fr du for eksempel dette problemet? Har du spist noe spesielt? Lpt for fort ? Spist for tett inn mot trening/konkurranser? Osv.

Teoriene for hold/sting er mange. Kramper i mellomgulvet er en vanlig forklaring. Da fr kjernemusklaturen (mage/rygg) skikkelig juling, og det frer til hold/sting. Fr du ofte hold/sting er det nok lurt og trene kjernemusklaturen noe, slik at du reduserer dette problemet.

Du trenger ikke bruke s mye tid, men 5 ? 10 min et par tre ganger i uka vil hjelpe. Denne treninga kan du gjre hjemme p ditt eget stuegulv, s noe fancy apparater trenger du ikke. Gjr det enkelt!! Da blir det oftere gjort.
Et annet viktig tiltak er spise smart i forhold til aktiviteten.
Alts hva og nr spiste du fr lpetreningen?

Hvis kroppen bruker energi p fordye maten nr du trener, fr du lettere hold/sting. Mat som inneholder mye fiber og fett fordyes saktere, s det er ikke s lurt spise like fr trening/konkurranser. Her er det alts viktig at du finner ut hva som passer for deg og forholde deg til det og ikke hr for mye p andres rd.

Hva med skrive ned hva du har spist og nr du spiste sist nr problemet sting/hold dukker opp?
Min egen erfaring for redusere problemet er ogs at jeg varmer opp minimum 15 min fr jeg ?trkker? til p trening/konkurranser.

Dette er lurt for de fleste kroppen fr tilpasset seg litt gradvis fr stor belastning. Prv deg frem hva som passer for deg. Mange trimmere/aktive puster ogs for drlig (puster ikke dypt nok ned i magen) det frer ogs ofte til hold/sting. Dette fordi de da fr for lite oksygen til mage regionen.

Mitt rd til dere der ute som plages med hold/sting, legg merke til nr og hvorfor dere fr det og lag deres egne regler for spising, oppvarming osv.

Lykke til!!