hits

juli 2016

Hoppetauet er et flott treningsverkty!!

FullSizeRender

Du kan glemme alt om dyre treningsmaskiner (hjemmetreningsapperater). N har det gode gamle hoppetauet blitt populrt igjen. Jeg husker (det gjr kanskje du ogs?) veldig godt min tid p barneskolen, da hoppet vi tau i alle friminutt og ellers mye p fritiden. Ikke rart vi ble i god form.

I USA har tauhopping til musikk blitt meget populrt (Aerojump) og er blitt en av de raskest kende treningsformene de senere rene. Kanskje denne enkle treningsformen kommer for fullt hit til Norge ogs, da tror jeg vi skal f mange spreke folk her i landet.

Moro treningsform er det ogs, men en skal vre obs p farer  for skader i ledd som knr el. s det er viktig med gradvis progresjon. Dersom du prver deg p aerojump m du vre klar til trke svette, da denne treningsformen er veldig effektiv for kretslpet ditt.

En treningstime med hoppetau kan vre vel s effektiv som en rask lpe- eller sykkeltur. Kanskje dette kan vre noe for deg som ikke liker og lpe/jogge eller sykle. Aerojump gjr mye med mange forskjellige muskelgrupper. Bde hofte, sete, lrmuskler, og legger styrkes.

corde-à-sauter

Hvilket hoppetau skal jeg velge?

  1. Plast; bra for nybegynnere,ettersom det er litt tykkere og er derfor litt langsommere enn f.eks. stltau.
  2. Stl: Dette passer for deg som allerede er litt trent. Det er tynnere, lettere og raskere enn plasttauet. Det har ogs bedre holdbarhet.
  3. Skinn;Skal du velge det er det et krav at du er i bra form, fordi det er tyngere og vanskeligere hndtere.

Har du lyst til prve kjp deg et hoppetau i dag og sett i gang. Finn noe god musikk med litt "trkk" som du liker og sett igang.

Lykke til!!

Er fysisk aktivitet "medisin" mot kreft?

 IMG_4154

En nyere amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom et hyt fysisk aktivitets niv og en lavere risiko for 13 ulike kreftformer.

Det er et forskerteam ved National Cancer Institute i Bethesda, USA som har gjort denne studien. De underskte data fra 1,4 millioner deltagere fra tolv amerikanske og europeiske studiegrupper. Deltagerne rapportert selv sitt eget fysiske aktivitetsniv mellom 1987 og 2004.

Dette datagrunnlaget ble sjekket opp med forekomsten av 26 ulike typer kreft. Blant de 1,4 millioner deltagerne i studien, fikk 186.932 av dem en kreftdiagnose etter studien var avsluttet.

Resultatene fra studien viser at det er en sammenheng mellom et hyere niv av fysisk aktivitet og lavere risiko for 13 av 26 kreftformer som var inkludert i studien - uavhengig av deltagernes BMI og hvorvidt deltageren ryket.

Forskerne ser sammenheng mellom et hyere niv av fysisk aktivitet og lavere risiko for disse krefttypene:

  • Kreft i spiserret: 42 % lavere risiko
  • Leverkreft: 27 % lavere risiko
  • Lungekreft: 26 % lavere risiko
  • Nyrekreft: 23 % lavere risiko
  • Mage- og tarmkreft: 22 % lavere risiko
  • Livmorkreft: 21 % lavere risiko
  • Leukemi: 20 % lavere risiko
  • Myelom, blodkreft: 17 % lavere risiko
  • Tykktarmskreft: 16 % lavere risiko
  • Hode og hals: 15% lavere risiko
  • Kreft i endetarmen:  13% lavere risiko
  • Blrekreft: 13 % lavere risiko
  • Bryst: 10 % lavere risiko

Totalt sett mener forskerne at et hyere niv av fysisk aktivitet gir 7% lavere risiko for kreft.

Forskerne mener at funnene helt klart viser at fysisk aktivitet kan vre et viktig virkemiddel i forebygge kreft p verdensbasis.

Kilde: ABC Nyheter

Stressa?

FullSizeRender

Noen viktige symptomer p stress. Sliter du med noe av dette, s gjr noen grep for komme deg p rett "spor" igjen. Selv har jeg god erfaring med lett fysisk aktivitet ute i naturen nr jeg fler meg stressa. Kanskje de kan vre noe for deg ogs?

  1. Du har drlig svnkvalitet
  2. Du er ukonsentrert
  3. Du er trett
  4. Du er nedstemt
  5. Du er rastls
  6. Du har angst
  7. Du er deprimert

Er det noe lurt man kan gjre mot solbrenthet?

 

 

images

 

Du er vel sikkert som meg og mange andre, vi blir litt ivrige med soling nr sola endelig er fremme. Det er ikke det at jeg elsker sole meg, men jeg elsker vre ute i sola enten p sykkel, i kajakk, lpende eller gende. Jeg er vel en litt for rastls person til ligge en hel dag steike meg.

Nei greier du f meg til gjre det tror jeg du er kvalifisert til litt av en premie, men nok om det. Er det noen tips og rd der ute som kan lindre solbrenthet nr vi har ftt for mye? Jeg fikk nemlig litt mye sol under et par dager p sjen i kajakk for noen dager siden og flass i ansiktet meldte seg i dag. Finnes det s noen gode rd mot dette?

IMG_4610

Mange mener det er mulig dempe svien ved smre seg med aftersunlotion, det sies at man da kan kjle ned og fukte de solbrente partiene. Denne kremen skal helst inneholde E ? vitamin som kan forebygge skadene fra de frie radikalene som solen skaper. En Aloe Vera krem kan ogs gjre samme nytte.

Andre mener at et kaldt bad kan hjelpe p svie og kle nr en er blitt solbrent. Det kalde vannet kan vre med p trekke blodkarene sammen, som igjen kan ta bort litt av svien.

Selv har jeg en tendens til flasse nr jeg har ftt litt for mye sol og det kan vre irriterende. Hvordan kan man unng denne flassinga? Det sies at det er et godt tegn flasse. Dette fordi man flasser nr huden har begynt reparere seg etter for hard soling. S med andre ord m jeg vel leve noen dager med dette solbrente/flassende ansiktet. S folkens pass p vre snn passe lenge ute i sola i gangen da slipper man disse ubehagelighetene.

Men det er lettere sagt enn gjort! Fortsatt god sommer!!

Ny dag langs Eidangerfjorden, men i dag lpende!

 

IMG_4564

I dag tok jeg beina fatt og lp en tur etter to dager i kajakk og en dag p sykkelsetet. Ogs i dag startet jeg fra hytta vr p Kotya og lp kyststien om Heistad til Brevik, der lper jeg store deler av turen p flotte stier, grusveier og et nedlagt jernbanespor.Frem til gamle jernbanestasjonen i Brevik.

IMG_4569

IMG_4571

IMG_4574

FullSizeRender

 

FullSizeRender

Turen hjem fra Breik ble lpt langs gamle E18, s der var det mest asfalt. Men mine bein tler det ganske bra. Lpeturen i dag gjorde jeg alene da min mann Arve skulle ta en hviledag etter padle og sykkel turene. I dag skulle jeg teste to forskjellige pulsklokker, s det var spennende om pulsen var den samme p begge klokkene og ikke minst om turen var like lang p begge klokkenes GPS. FullSizeRender

I dag flte jeg meg ganske sprek, s turen gikk greit p ca. 5.25 min/km, ikke verst for en "gammel" dame. Merker at jeg hadde litt lpeoverskudd da det var nesten en uke siden jeg lp siste lpetur. Jeg synes alltid det er like moro lpe, s denne turen var ikke noe unntak. Da jeg kom hjem viste klokkene samme lengde, men pulsen var ikke den samme p begge klokkene.

rsaken til det er nok at den ene tar pulsen fra hndleddet mens den andre bruker pulsbeltet. Jeg vil nok anbefale alle dere som ikke har kjpt dere pulsklokke kjpe en der dere bruker pulsbeltet.

FullSizeRender

Jeg avsluttet turen med et deilig bad i Eidangerfjorden som viste over 20 grader.

Livet er herlig!!

Flere skritt i en travel hverdag!

Ingrid kristiansen

Er du en av de som er litt opptatt av f litt mer fysisk aktivitet i lpet av en dag, selv uten trening? Skal man tro p det man leser ser det ut til at mange er interessert i f mest mulig fysisk aktivitet ut av en vanlig dag, selv nr man ikke har tid eller mulighet til trene. Hvordan skal man s f til det? I dag kan vi kjpe oss hjelpemidler som styrer hverdagen vr p alle mulige mter noe som f.eks et aktivitetsbnd (nymotens skritt ? teller) gjr. Det selges flere aktivitetsbnd (f.eks Vivoaktive HR fra Garmin) n enn fr. S er du en av de som ikke har kommet i gang med din nye aktive livsstil enda (vi er jo snart ferdig med Mars) s anbefaler jeg deg kjpe deg et slikt aktivitetsbnd.

Hva kan du s gjre for tiltak for f litt mer aktivitet i hverdagen? Det som er det interessante er at vi trenger ikke gjre s mye forandring, men bare vre bevisst hvilke valg vi gjr i hverdagen, for eksempel . hva gjr du nr du kommer til en heis og skal opp i 3. etasje? Finner du trappa og gr eller tar du heisen? Tenk p det neste gang. Gjr du de aktive valgene hver gang du kommer i en slik situasjon kan du bli i ganske mye bedre form. Jeg skal gi deg noen tips som jeg synes er gode og som jeg selv bruker for vre mer aktiv i hverdagen.

  1. G til jobben om du kan. Er det for langt s g et stykke fr du setter deg p bussen eller t-banen. Eller kanskje sykkelen er bedre bruke ?(gr i alle fall raskere)
  2. G til avtaler som du har, det behver ikke ta s mye lengere tid om ikke avstandene er for lange. Selv gr eller sykler jeg til mange av mine mter.
  3. G i alle trapper som du mter p din vei.
  4. Ta beina fatt besk din kollega i stedet for sende en SMS eller e-post.
  5. Den siste anbefaling fra Helsedirektoratet er at vi ikke skulle sitte for lenge i gangen i lpet av en dag. Reis deg av og til og beveg deg litt, alt hjelper.
  6. Hva om du kombinerer lunch pausen med en liten spasertur. Da er du hyst sannsynlig mer opplagt til jobbe nr du kommer tilbake til pulten din.
  7. Avtal med en venn g deg en tur i stedet for bare mtes over et mltid eller en kaffekopp. "Walk and talk" kan anbefales.
  8. Vi sitter vel alle litt for mye foran TV skjermen, s kanskje en liten tur fr eller etter litt TV titting hadde vrt lurt. (det vet vi vel alle, men det er ikke alltid like enkelt f gjennomfrt det, men det hjelper med litt mer bevissthet)
  9. Det aller viktigste en gjr for bli mer aktiv er tenke mer bevisst aktivitet i lpet av dagen. Begynner du med det skal jeg love deg at aktivitetsnivet ditt stiger selv om du ikke kaller det trening.

 

           Det er mye god trening i aktivitet. Lykke til med din nye livsstil!!!

Sommerdag p fjorden!!

Start padletur

For et par dager siden fortalte meteorologene at det skulle bli knall vr her p stlandet og da bestemte vi oss for en utflukt med kajakk fra hytta vr innerst i Eidangerfjorden. Vi pakket ned telt, primus, litt mat for et par dager, soveposer og ellers litt ekstra klr.

Det gikk fort og greit og pakke s vi var p sjen i 10.30 - tiden etter en lang god frokost med bde egg og bacon. Tenkte det var lurt spise litt god mat fr en slik lang padletur (ca. 35 - 45 km)

2Padletur

Turen startet i nydelig vr og blikk stille fjord.Helt fantastisk frihetsflelse og padle ut fjorden. Vi passerte Heistad, Brevik, Stathelle og kom s til Langesund fr vi svingte av og padlet over Rognsfjorden mot Krager.

3 Padletur

4 padletue

 

5Dette fjordstrekket kan vre ganske blgete og ekkelt, da havet str rett p her, men i dag var det lite eller ingen blger. Derfor ble denne kryssingen bare en lek.

6

Det var ikke andre kajakker som krysset fjorden da vi gjorde det, men vi var ikke alene. Ett ti talls store og mindre motorbter og seilbter krysset fjorden i litt strre fart enn oss, men vi hadde det topp p vr ferd srover mot Krager. Etter at vi hadde passert Rognsfjorden var det tid for litt mat, s vi fant oss et fint lite skjr og fant frem primusen.

 

7

 

 

8

9

Herlig med litt primitiv mat og drikke ute i det fri. Etter denne rasten gikk turen videre mot Valle, der stoppet vi for kjpe oss en is og litt annet godt (sjokolade og brus). Det er godt og ha litt ekstra energi dersom man skulle g tom.

Etter turen innom Valle gikk turen videre i den fantastiske skjrgrden.

10

 

 

11

Vi padlet bl.a. langs Langy og mange andre sm yer. Masse flotte hytter og mye liv her p en slik flott dag. Vi fant oss en fin overnattingsplass i sundet mellom Langy og Gumy.

12

 

13

Vi slo opp teltet og laget oss god mat og drakk et par l. Denne enkle primusmaten smaker jo ekstra godt etter en dag p fjorden. Det var mange bter i alle strrelser og fasonger som kjrte forbi vr teltplass hele kvelden. Kvelden ble ikke s sen for oss s klokka 22 var vi i seng. Godt vre uthvilt til neste dag og padleturen som ventet oss da.

 

14

Neste dag vknet vi til like flott vr. Vi laget oss en god og enkel frokost fr vi pakket sammen og startet dagens padletur. Turen gikk frst ned til Krager forbi Bery , vi padlet inn til indre havn i Krager og kjpte oss en is og s p livet i byen fr vi satte oss i kajakkene igjen og satte kursen mot Skty og Otery. Flott skjrgrd padle i, ja det er et paradis for padlere her nede i omrdet rundt Krager/Valle.15

 

16

17

Vi padlet p stsiden av Gumy og kom til det smale sundet som heter Kreppa. Kjent sted for alle som ferdes med bt i dette omrdet. N var det tid for en rast p et skjr igjen og i dag var menyen tomatsuppe. Du verden hvor godt det kan smake med noe s enkelt ute i det fri etter flere timers padling.

18

Etter er godt mltid mat satte vi kursen innover mot Havsund. Der padlet vi indre led langs den flotte Bamblekysten, fr vi igjen satte kursen mot Rognsfjorden.

19

Da vi skulle starte p Rognsfjorden p vr vei hjemover ble jeg akutt sliten i armene, ja jeg fikk rett og slett kramper. Men med rolig padling skulle jeg greie de 15 ? 16 km hjem til hytta. Vi var heldige som hadde blikkstille, s det krevde ikke s mye kraft i padlinga for komme litt fremover. Vi passerte Langsund i OK stil tiltross for mine slitne armer.

N hadde vi bare strake veien hjem, men den ble lang og tung for meg. Det er lenge siden jeg har flt meg slik, ja var rett og slett utrent for den lange belastningen for armene. Da vi kom hjem var det ikke mye kraft igjen, men etter et godt mltid mat og god drikke var formen raskt tilbake. Km mleren viste at dagens etappe var 52 km og med 39km dagen fr er dett vel ikke s rart at armene mine steiket. Men summa sumarum hadde vi to flotte dager i kajakkene i fantastisk skjrgrd. Kan anbefales.

20

Heia Porsgrunn, Bamble og Krager!!!

 

 

Tankens kraft, hvordan virker den?

IngridKristiansen

Tankene styrer oss bde bevisst og ubevisst. Derfor er tankehygenen vr viktig. Tenk p det neste gang du psyker deg ned med negative tanker.

Eks. I morgen tidlig skal jeg vkne klokka 7. Om kvelden ligger du i senga og tenker denne tanken gang etter gang. Nr morgenen kommer, pleier de som har tenkt tanken vkne tidlig. (svrt ofte vkner man akkurat p det tidspunktet man har tenkt, slik som i dette tilfelle vkner man klokka. 7)

Om kvelden i senga er tanken bevisst, men nr den vekker deg er den ubevisst. Dette viser at tankene IKKE "forsvinner" nr du har tenkt dem, de legges p "minnelager" som kan pvirke deg ubevisst.

 

FullSizeRender

 

Et godt eksempel p tankens kraft er ?placeboeffekten. Ofte kan sukkerpiller hjelpe langt. Et annet godt eksempel er idrettsutvere/skuespillere som ofte blir syke ved viktige konkurranser/premierer. Dette skjer ofte fordi de har tenkt s mye p at dersom de blir syk s..... Tankens kraft utlser da ofte sykdom. Du har kanskje opplevd noe lignende?

Kilde: Willi Railo

En revolusjon innen treningsverkty!

 IMG_3897

Det har skjedd en revolusjon innen elektroniske treningsverkty de siste rene. Vi har GPS i telefoner, nettbrett, PC og pulsklokker, og til og med effekten eller watten i sykkeltrkket kan n mles i sann tid. Den mest vanlige funksjonen har vrt mle pulsen.

Dette startet jeg allerede med tilbake p 1980 tallet, jeg kunne da bedre kvalitetssikre treningen min. Med introduksjonen av GPS i pulsklokkene kom mange andre mlbare funksjoner inn i p hndleddet. N kan vi flge med farten i yeblikket, gjennomsnitt av farten p kta, og vi kan f fram kart, kurver og tabeller av de mest utrolige verdiene nr vi laster ned ktene p nettet.

IMG_0610

Her lurer det imidlertid en fare, vi har nemlig lett for resonere at bedre fart p kta vil si bedre og mer effektiv trening. Du lurer sikkert p hva problemet s er? Treningsfarten er en risikabel parameter mle for ofte. Dette er ikke noe problem om du gjr det innimellom bare for sjekke status p formen din. Det er da ogs viktig se p pulsen for se hva testen kostet deg.

FullSizeRender

Det vanligste er imidlertid gjre slike tester i konkurranser, da ser man hva man duger til. Og hva er som regel formlet med en konkurranse, - jo det er prestere s godt som mulig. Feilen som gjres er at man ikke greier skille mellom prestasjon og trening., hver trening blir mlt som om det vare en prestasjon/konkurranse.

Formlet med en trening er skape vekst i prestasjonsevnen. Konkurranser er selvflgelig ogs effektive treninger, men da de normalt koster s mye, m man begrense hvor mye man konkurrerer. Det er de regelmessige treningene som skal gi oss prestasjonsvekst, sakte og sikkert. Glem derfor treningsfarten p de fleste ktene, og se heller p pulsen. Hper du har kunnskap hvor pulsen helst skal ligge p de forskjellige ktene, det er en forutsetning for ha nytte av pulsmling. Det er dette jeg finner ut for mine PT lpekunder p tredemlle.

Farten p lpetreningen blir forstyrret av et utall av faktorer. Klima med vind og temperatur, regn, sn og is, lypeprofil, pkledning, dagsform osv. Lpsfarten er derfor en uheldig parameter bruke, den forteller ikke hva kta koster

Det er en annen ting du skal passe p om du har en GPS pulsklokke. Ikke gjre deg totalt avhengig av klokka, la den ligge hjemme av og til. Du har sikkert oppdaget det uheldige avhengighetsforholdet mange har til mobilen sin, det er lett f samme avhengighet til GPS pulsklokka. Jeg kjefter p mine utvere nr de m stoppe klokka nr man venter p rdt lys ved et gangfelt.

IMG_4495

Eller at de til stadighet sjekker lpsfarten. I noen tilfeller kan det utvikles et for sterkt avhengighetsforhold og i verste fall et tvangsforhold til bruk av klokka. Vi har alle avanserte sensorer og intuisjoner i kroppen. Det ideelle ville vrt lre tolkingen av kroppens signaler uten bruk av ekstern teknologi.

Teknologien er nyttig ha for bekrefte det du fler, for s gjre deg uavhengig eller i hvert fal delvis uavhengig av klokka. Nr du f.eks. ligger p terskelbelastning, hvordan fles det. Snu klokka og test deg. Prv finn terskelbelastning. Nr du tror du er der, se p klokka om det stemmer. Slik kan du ve deg opp til vre din egen pulsmler.

Som dere forstr er pulsklokker et meget godt hjelpemiddel for og oppn sine ml, men pass p at du ikke blir slave av den. Jeg bruker min pulsklokke for se hvor langt jeg har lpt, padlet, gtt osv. Det inspirerer meg til f flere skritt enn de andre i familien pr. dag. jeg synes det er en fin liten konkurranse som skjerper meg i min daglige aktivitet.

Lykke til!!

 

Styres prestasjonene vres mentalt?

 

IMG_2491

Det er stort samspill mellom mentale prosesser og prestasjonene vi utfrer p idrettsarenaen. Jeg har virkelig ftt fle hvor viktig dette samspille har vrt den gang jeg var p verdenstoppen. Det var frst da jeg lrte dette av Willi Railo jeg forstod hvor viktig dette samspillet var.

Jeg fikk mitt virkelige gjennombrudd da jeg lrte dette og det har jeg lyst til dele med alle dere der ute som ikke har oppdaget det enda. Vi kan sammenligne psyken med tenningssystemet i en motor. Det hjelper ikke ha en god motor dersom det ikke blir gitt noen gnist fra tennpluggene til motoren.  Alts en riktig innstilt tenning gir den beste motoreffekten.

Det samme gjelder dersom vi i en konkurransesituasjon tenker feil og gir feil input til hjernen som vil pvirke vr prestasjon fysisk. Vi kan stille oss flgende sprsml: Hvilke mentale prosesser er det som styrer vre idrettsprestasjoner positivt eller negativt? Vi kan dele de inn i tre hoved typer:

1. Flelser

2. Tanker

3. Psykisk energi

Det vil med andre ord si at det er en forbindelse med oss menneskers flelser og den prestasjonen vi kan oppn. Forandres flelsene s forandres ogs vr prestasjonsevne. Det samme skjer dersom tankene vre forandres.

Tenker vi negative tanker blir prestasjonsevnen vr drligere og resultatene blir drligere. Det er derfor  viktig og tenke rett i forhold til oppn gode resultater p idrettsarenaen (ja ellers i livet ogs selvflgelig). Alle har vel opplevd dett, men det er ikke alltid like lett sette navn p utfordringen.

Jeg trente mye mentalt og forberedte meg p forskjellige situasjoner som jeg kunne komme opp i nr jeg konkurrerte. Da de negative tankene dukket opp (og de vil alltid komme i en konkurransesituasjon), hadde jeg vd s mye at jeg raskt greide snu det til noe positivt. Dette frte igjen til at jeg ikke ble s raskt "vippet av pinnen" mentalt og fysisk.

Denne mentale treningen hjalp meg til mange topp prestasjoner som idrettsutver og hjelper meg til oppn diverse ting i det vanlige livet i dag. Jeg vil skrive flere blogger om dette temaet . Er du interessert s flg med.

Lykke til!

Kilde: Willi Railo

 

Hvorfor er det viktig og ha ml?

images

Hva er et ml? Det kan vre en mental forestilling om hva man konkret vil oppn innenfor en tidsramme.

Et ml har i hovedsak to funksjoner:

  1. De hjelper til med mentale forestillinger, de angir bde retning og sluttresultat
  2. Skaper Motivasjon, dersom mlene er gode og effektive

De fleste som setter seg gode og konkrete ml setter seg ogs delml underveis, som kan vre motiverende og n underveis. Det som mange glemmer er sette seg et prosessml. Dette mlet kan vre like viktig sette seg som selve mler pga. at du skal ha det OK i prosessen/treninga frem mot det virkelige mlet.

Jeg mener alts at PROSESSML og RESULTATML er gjensidig avhengig av hverandre.

For meg har det og hatt et ml vrt viktig for bli s god som jeg ble som langdistanselper. Det var ikke alltid jeg ndde mlene, men det motiverte meg til prve og bli bedre og bedre. Mlene skapte god motivasjon for meg , men da er det viktig at mlet er godt og effektivt.

Mlene br vre:

  1. Tilstrekkelige hye
  2. Konkrete
  3. Bevisstgjorte
  4. Aksepterte

Erfaringer fra bde idrett og nringsliv viser at hye ml er en forutsetning for gode prestasjoner. Sprsmlet er bare hvor hye?

Jeg vil dele mlhyden i to niver:

  1. "Jeg skal gjre mitt beste"
  2. "Jeg skal forbedre meg"

Bare KONKRETE ml har tilstrekkelig drakraft p oss!!

Her vil jeg komme med noen eksempler fra idretten.

En gruppe idrettsutvere fikk tre ml arbeide ut fra:

  1. Frst skulle utverne arbeide "s lenge de klarte"
  2. Deretter skulle de holde p til de hadde oppndd et ml som var definert p forhnd
  3. Den tredje gangen skulle de holde p til de hadde ndd et definert ml, som de dessuten hadde ftt et visuelt bilde av.

Resultatet p denne testen var at det frste forsket var det som gav den drligste prestasjonen. Det gikk bedre nr utverne hadde et ml arbeide mot. Det gikk enda bedre nr utverne hadde et visuelt bilde av mlet.

Kilde: Willi Railo

 

Sov deg glad p 8 - timer?

FullSizeRender

 

En god natt svn kan vre det som gjr deg lykkeligere. Det kan en ny amerikansk underskelse konkludere etter at de hadde 7000 med i underskelsen. Underskelsen viste at jo mer de sov om natta desto bedre var den generelle trivselen. Underskelsen kunne konkludere at 8 timers svn var det optimale.

De som sov 8 timer hver natt skret 65,7 av 100 p en trivselsbarometer, sammenlignet med 59,4 for de som bare sov i 6 timer om natta. Testens totale trivsel ble regnet ut ved hjelp av en rekke sprsml om helse og sosialt liv, konomi mm.

Kilde; IForm

Min perfekte start p en feriedag!

IMG_4140

I ferien starter min perfekte dag med en treningstur fr morgen bad og en lang rolig frokost. Jeg varierer treningsturene med forskjellige aktiviteter etter vr og ikke minst dagsform. Mitt ferieparadis er hytta vr i Eidangerfjorden like ved Porsgrunn.

Der har jeg alle muligheter til vre aktiv bde p veien, i marka og p sjen. Jeg lper en del turer gatelangs, men ogs p flotte skogsstier i kuppert terreng ikke langt fra hytta vr. Spesielt hyggelig er det de dagene jeg fr med meg min mann og en eller flere av mine aktive barn (svigerbarn)p noen av disse turene.

 

IMG_4155

Flere dager i rets ferie har jeg ftt flge. Senest i dag var Marte (dattera mi)og jeg p en flott SUP (stand up padle tur) tur fr frokost, deretter var det avslapping, bading og virkelig ferie modus til Marte foreslo en lett fin lpetur fr middag. Da er ikke mor vanskelig be. Hun blir nesten alltid med nr det er snakk om noe aktivitet, enten p land eller til sjs

 

  FullSizeRender

Sondre vr aktive terrengsykelist er det ikke s lett trene sammen. Jeg kan vre med han p en lett treningstur (for han og mer slitsom for mor, heldigvis) eller en fin joggetur gatelangs eller i skogen. En stitur p sykkel blir sjelden noe suksess. Det blir lett ganske krevende terreng for mor og vel lett for vr "proffe" sykelist.

Han har heldigvis av og til en eller flere av sine sykkelkammerater p besk, slik at han fr skikkelig bra trenings utbytte bde p terrengsykkelen og p gatesykkelen.

IMG_4189

I r har vi lagt inn en del sirkeltrening etter lett lpetur eller BugyPump stavgangs tur som oppvarming.

IMG_3792

Det har vi ?gamlingene? Arve og jeg godt av ved siden av all den styrketreninga vi fr ved praktisk arbeid, padling, SUP- turer mm.

FullSizeRender

 

IMG_4315

Det er derfor veldig OK og ha aktive ungdommer p besk , som har nye og friske innspill p forskjellige treningsformer.

Til hsten skal Marte og jeg ha flere nye treningstilbud, bde med BungyPump, lping, styrketrening mm.

Tilbudene vre blir lagt ut i lpet av Juli. Flg med og meld deg gjerne p ett eller flere av vre mange tilbud.

 

Flott sommerdag i kajakk!

IMG_4211

I dag startet vi dagen som vanlig her p hytta med en god lang frokost ute i sola med reiseradio. Mer perfekt kan man ikke starte dagen her p hytta. Deretter pakket vi kajakkene for en dag p sjen.

IMG_4298

Turen gikk fra hytta vr innerst inne i Eidangerfjorden. Vret var topp og fjorden l som et speil. Frste etappe gikk til Brevik, som er en fin koselig sommerby her i Telemark.

IMG_4301

 

IMG_4300

Derfra gikk turen videre utover fjorden mot Langesund. N var det blitt litt mer vind (i mot) og blger, s det var litt tyngre padle. Vi krysset fjorden slik at vi kom inn mot Risysundet, men turen vr gikk videre rundt Siktesy.

IMG_4302

P denne siden av Siktesy er det ikke s mye hytter, men det er alltid noe se p nr man padler slik .

IMG_4305

Da vi kom p andre siden av ya fant vi oss en hyggelig holme og raste p. Vi kom oss i land og fyrte opp primusen. Deilig med varm tomatsuppe + god drikke. Herlig frihetsflelse vre p slik tur ute i naturen.

IMG_4309

 

IMG_4312

Noe helt annet enn lpe en tur, flott med forandring. Etter rasten satte vi kursen hjemover.

IMG_4310

 

Vi krysset Kalven og padlet p stsiden av Sandya og fortsatte gjennom det trange sundet Flyndra.

IMG_4315

Derfra gikk turen om Dikkon (campingplass p Sandya) om Ulesund og videre inn i Eidangerfjorden.

IMG_4319

N har vi bare 3,5 km hjem til hytta. Vi var heldige i dag da vi fikk medvind den siste strekningen forbi Seival (Brevik seilforening) og videre inn forden forbi Brnstadbukta og Rra som begge er fine badeplasser. I dag var det mange badegjester der i det fine veret. Vi satte s kursen hjem til Kotya der turen sluttet. Fantastisk tur som vanlig her i Eidangerfjorden.

Hvordan finner jeg kondisjonstallet mitt?

 

IMG_1780

Er du interessert i finne ditt kondisjonstall kan du  utfre en skalt strands steptest hjemme hos deg selv. Den vil  gi deg en uvitenskapelig, men et ganske realistisk bilde p hvor god form du er i. Frst m du finne en benk/kasse som er cirka 40cm hy

Gjr deretter flgende:

1. Vei deg fr testen.
2. Sett hyere fot p skammelen. G opp p den med begge ftter. G ned igjen, og bytt ben.
3. Srg for g opp p skammelen cirka 30 ganger per minutt. Riktig tempo er avgjrende for testens presisjonsniv. (anbefaler at du ver inn tempoet fr du tar testen.)
4. Etter fem minutters kontinuerlig jobbing i riktig tempo leser du av pulsklokken (eller teller pulsslag i ti sekunder og ganger resultatet med seks.)

Sett inn vekt og mlt puls i skjemaet :

Lykke til!!

Skaper mat svn?

 doc_39551_1Foto: Nytt i uka

 

  1. God mat skjerper hukommelsen, og svn hjelper oss til sortere essensen av det vi opplever om dagen.
  2. For at vi skal kunne sove godt m vi danne svnhormomet Melatonin, men for danne dette hormonet m vi frst danne aminosyren tryptofan. Denne aminosyren fr vi i oss ved spise kalkun, ntter, gresskarkjerner, belgfrukter, banan, lam og kylling.
  3. Tryptofan omdannes til serotonin, som igjen omdannes til Melatonin. Men det trengs ogs karbohydrater for omdanne typtofanet til serotonin, og det finnes bl.a. i korn og frukt. Spis dette sammen med typtofanrike matvarer.
  4. Honning inneholder et enzym som er svndyssende. Spesielt er kombinasjonen honning og proteinrik melk god.
  5. Husk at svnhormonet Melatonin er veldig lyspvirkelig, s mye tid foran TV eller dataskjerm eller i opplyste rom kan holde deg vken lenge.
  6. Sitt gjerne i 30 min i et mrkt eller i et lett belyst rom fr du legger deg. Dersom du m p toalettet i lpet av natta, s ikke sett p for mye lys, da dette lyset kan stoppe melatonin produksjonen og delegge resten av nattesvnen.

Kilde: Din helse

 

Helhetstrening, hva er det?

IngridKristiansen

 

Vi har skrevet mye om helheten rundt det bli en komplett mosjonist eller toppidrettsutver. Her  vil du finner stoff om trim og fysisk aktivitet/trening for barn og ungdom, mosjonister samt for toppidrettsutvere. Helhetstrening er et konsept basert p en helhetstenkning. Meningen er ikke gjre ting komplisert og vanskelig for deg, ett av vre viktigste prinsipper er gjre ting enkelt. Vi nsker heller berike deg med litt strre perspektiver p det du gjr, og at oftest vil en enkel aktivitet ha betydning p mange forskjellige omrder.

Hva finner jeg her?

Vi tar deg steg for steg inn i helhetstreningens verden, trening av bde kropp, hode og sjel. Vi henvender oss til alle, kvinne som mann, ung som gammel. Om du kun vil trimme litt, trene p vanskelige situasjoner i hverdagen eller er en toppidrettsutvere som satser p OL, ? her vil du finne relevant stoff for akkurat deg.

Vi starter p verste niv med  grunnfilosofien,hvor vi legger grunnverdiene for hva vi gjr. For oppn noe her i livet er Planleggingen rammeverket og ledetrden, vi lrer deg jobbe planmessig og mlbevisst med klare ml og planer. Det er ikke bare nske seg noe her i livet, for dermed forvente at ting skjer av seg selv.

Mestring tar for seg metoder man kan bruke for f til store som sm ml, mestre vanskelige situasjoner eller behandle blokkeringer eller mentale sperrer. Treningslren tar for seg det grunnleggende du trenger lre om fysisk aktivitet/trening. Under Treningsveiledning tar vi for oss litt smalere rd for mlgruppene Barn/Ungdom, Trim/Mosjon og for Toppidrett.

Under toppidrett blir spesielt utholdenhetsidretter beskrevet og da speselt lange lp (1500 m - maraton)

Langdistanselping,

Her finner du alts stoff om fysisk og psykisk aktivitet, trening av kropp og sjel, basert p en helhetsfilosofi- kropp, hode og sjel er avhengige av hverandre for at du skal fungere harmonisk. Denne filosofien danner grunnlaget for aktiviteter p alle niver om du er interessert i livsstil, helse, mosjon eller toppidrett.

Erfaringene bygger p  min (Ingrid Kristiansens) karriere som idrettsutver innen langrenn og lping. Hovedbudskapet er helse, utholdenhet og tankens kraft kombinert med et mer eller mindre normalt familieliv med passe dose humr, trivsel og glede.

Viktig vite om kaffe bde for idrettsutvere og andre som liker trene !

 FullSizeRender

 

Kaffe har mange flere fordeler enn at den kurerer gruff(som det sies i reklamen) Jeg skal her komme med noen nyttige tips for deg som elsker kaffe og som liker trene. Kanskje du kan dra nytte av kaffedrikkingen din p neste treningskt?

  1. Koffein gir kt prestasjonsevne. Det viser mange studier som er blitt gjort gjennom idene. Det har vist seg at drikke litt kaffe fr en fysisk anstrengelse gjr at kroppen kan jobbe hardere, lengre og raskere enn uten koffein. Dette gjelder bde for de som driver utholdenhetsidretter og mer eksplosive idretter.
  2. Nr du drikker kaffen er avgjrende for hvor godt utbytte du fr. drikke litt kaffe en time fr en konkurranse eller trening har vist seg vre det ideelle tidspunktet. Da vil effekt vre best underveis.
  3. Det er mulig drikke for mye kaffe, som gir drligere resultat. Forskning viser at mellom tre og seks milligram koffein per kilo kroppsvekt er alt du trenger for f nytte av koffeinet. Det vil si at veier du 70 kilo vil du f i deg nok koffein ved drikke ca. 3,5 dl sterk svart kaffe. Drikker du i mer enn dette vil du ikke f kt effekt, men du risikerer i stedet bli utsatt for de negative sideeffektene ved koffein, som uro, svimmelhet og hjerteklapp. Vr derfor forsiktig med drikke for mye kaffe fr en konkurranse/trening.
  4. Kaffe er bra for hjernen. Det er forsket mye p om man fr best effekt av koffein nr det blir drukket som kaffe, eller i andre former (tabletter eller lignende). Resultatet viste at kaffe inneholder en del substanser, blant annet polyfenoler, som har positiv innvirkning p hjernehelsen. Disse stoffene kan hjelpe folk med demens og Alzheimers, s drikke kaffe er ingen dum id for holde de sm gr ved like.
  5. Du m ikke svelge kaffen. En studie fra det amerikanske tidsskriftet Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism viser at reseptorer i munnen tar opp koffeinet selv om du ikke svelger drikken. Du kan alts spytte ut kaffen igjen, men likevel dra nytte av koffeinet. Det er greit vite nr du nrmer deg slutten p en maraton og ikke fler for svelge noe som helst. Du har kanskje opplevd det du ogs? Jeg har i alle fall flt at det har vrt vanskelig drikke noe mot slutten p et maratonlp.
  6. Kaffe hjelper p restitusjonen. En studie underskte syklister som hadde trent hardt i to dager. En gruppe fikk en restitusjonsdrikke med bde koffein og karbohydrater, mens en annen gruppe kun fikk drikke med karbohydrater. Resultatet var at den frste gruppen gjenoppbygde glukogenlagrene sine med 66% mer enn gruppen som kun drakk karbohydrater. S folkens drikk kaffe og restituer deg raskere.
  7. Du kan gjre mer enn bare drikke kaffe. Dersom du ikke er srlig glad i kaffe kan du f i deg koffeinet ved blande det i smoothien din, eller i annen drikke eller mat. Prv deg frem. Det er kanskje verdt et forsk dersom det kan hjelpe p restitusjonen din.

 

Lykke til!!

Beinhinnebetennelse en av de vanligste skadene for oss lpere!

FullSizeRender

Alle vi som lper endel p alle underlag og hele ret opplever vel f noen skader som gjr at vi ikke kan trene som vi nsker. Beinhinnebetennelse er en slik plage som rammer mange lpere. Jeg skal her prve fortelle deg om mulig rsak, symptom og hva som er lurt gjre dersom du fr beinhinne betennelse.

Symptom p beinhinnebetennelse

1. Smerter p forsida eller innsida av leggen mens du trener, eller etter trening.

2. Murrende smerter etter harde belastinger. Etter hvert kommer ogs denne smerten ved lav belastning eller ogs nr du sitter stille.

3. Du kan bli hoven over beinet der det gjr vondt, og dersom betennelsen varer lenge kan du kjenne mme knuter langs beinet.

Det er som regel lett for legen stille diagnosen beinhinnebetennelse, ut fra hvor det gjr vondt. Du trenger bare en vanlig legeundersking, s lenge det ikke er mistanke om at du har brudd i leggen.

Behandling av beinhinnebetennelse: Behandling av beinhinnebetennelse gr ut p dempe betennelsen og lindre smerten, i tillegg til hindre at du fr en ny betennelse senere. Selv har jeg god erfaring med bruke kompressjons strmper de gangene jeg har tendenser til beinhinne betennelse. En prver frst og fremst bruke avlastning som behandlingsmetode, men hvis dette ikke hjelper kan det vre behov for operasjon.

 

Hva kan du gjre selv? Du br trappe ned p aktiviteten, slik at muskulaturen som er betente fr hvile. En lsning er trene p andre ting enn det en til vanlig gjr. Nr du begynner og fle deg bedre s tren slik at du:

1. Prv unng lpe p hardt underlag

2. Bruk gode sko, som er stabile og gir god demping

3. Sykling, ging, ski og svmming er treningsformer som gir liten belasting p leggen.

4. Fysioterapi, er lurt da fr en god oppflging av kompetente personer

Det er viktig at treninga er allsidig og ikke overbelaster det omrdet som gjr vondt. Det er ofte vanskeligere enn en tror, men lurt om en skal n mlene en har satt seg.

Sler:

En analyse av lpestilen din kan vre lurt da ser en om du overpronerer. Det betyr at belastingen blir strst p innsiden av foten nr du gr eller lper. Hvis du har overpronasjon, br du kjpe treningssko som jevner ut det skeive. Du kan og bruke riktig tilpassede innleggssler.

Medikamentell behandling:

Behandling med medisiner har sjelden noen god effekt. Dersom du har akutte smerter i korte perioder kan du prve ta betennelsesdempende medisin over en kort periode, men da med veiledning fra lege. Det er ikke lurt og behandle seg selv med medisiner over tid, det kan gjre vondt verre.

Kirurgisk behandling:

Dersom egenbehandling og medisinsk behandling ikke hjelp, kan en prve med operasjon. Operasjon blir vurdert etter at du har prvd med all annen behandling i tre til seks mneder.

Operasjonen gr ut p lsne senehinna som ligg rundt muskelen, slik at muskelen fr mer plass. Etter operasjonen fr du en komprimerende bandasje som du skal ha p i tte til ti dager. Du m g p krykkjer i om lag ei uke. Etter fire til seks uker kan du begynne trene. Operasjonen er vellykket for 80-90 prosent av de som tar den.

Frebygging av beinhinnebetennelse:

1. Bruk gode sko

2. Prv unng springe p hardt underlag som asfalt

3. Legg om treninga, eller trapp ned, dersom du begynner f vondt i leggen

4. Er du "nybegynner" p lping s ha forsiktig progresjon

De fleste blir kvitt beinhinnebetennelse ved hvile og trene p andre mter som ikke belaster leggen. Beinhinnebetennelse har likevel en tendens til komme tilbake. Noen fr kroniske plager som ikke vil forsvinne.