hits

juni 2017

Hvordan trene og konkurrere i varmt vr?

729x

Sommeren er her snart selv om vi ikke akkurat har blitt plaget av mye varme enda her i Norge, men den vil nok komme. Det kan vre lurt gjre noen riktige valg dersom man skal trene og konkurrere i varmt vr. Selv har jeg bde konkurrert og trent opp imot (noen ganger over) 30 grader, og det var ikke akkurat behagelig. Jeg har mer enn 40 rs erfaring med trening og konkurranser i varmt og fuktig vr og jeg fant ut flere ting som passet meg og som jeg vil formidle her i denne bloggen. Kanskje noe av dette kan hjelpe deg ogs.

  1. Velg luftige klr dersom du skal trene eller konkurrere i varmt vr. Jeg hadde dessuten ofte noe p hodet for f skygge fra sola. Var det ekstra varmt dynket jeg dette hodeplagget i kaldt vann.
  2. Lurt fukte kroppen/treningstyet fr lange treningsturer/konkurranser. Vannet vil fordampe, fordampingsvarmen tas fra huden som da blir avkjlt. Selv tok jeg alltid kaldt vann over halsen(hovedpulsren) under lange lp. Jeg synes det hjalp. Det hjalp meg fra bli overopphetet mange ganger. Kanskje det er noe for deg ogs?
  3. For unng for stort vsketap er det lurt drikke mer enn det trsten forteller. Trsten er en drlig indikator for vskebalansen. Noen mener en kan venne seg til trene/konkurrere med ubalanse i vskebalansen, men her finnes det ikke noen vitenskapelige dokumentasjon.
  4. En god regel for se om vskebalansen din er ok er se p fargen p urinen din. Er den sterk gul, br du drikke slik at fargen blir lys gul.
  5. Ved trening/konkurranser i varmt vr kan vsketapet ofte vre oppe i 3 ? 4 liter pr. dag . Dersom en drikker s mye vann er det viktig at en tilsetter noe salt i vannet (2-3g koksalt pr. liter) Jeg har konkurrert med utvere som har vrt vann ?forgiftet? (de har drukket for mye rent vann uten tilfre salter)
  6. Ved lange treningskter/konkurranser er det lurt drikke fr en fler trst, venter en til trsten fles er det ofte litt sent. Det er lurt drikke ofte og lite. Det er lettere for en sykelist drikke enn for en lper fordi nr du sykler fr ikke magen s mye stt. Om du foretrekker kald eller lunken drikke m du finne ut selv, men det er en stor fordel dersom du greier drikke kald .
  1. Under trening/konkurranser som varer mer enn 1 time er det lurt drikke noe med litt sukker. Sukkerprosenten br ikke vre hyere enn 5%. Det har vist seg at sm mengder salt gjr at en tar opp vsken bedre i blodet. F.eks. 40 g sukker og 2 ? 3 g salt pr. liter vann kan vre lurt. Prv deg frem.
  2. Dersom du er p steder der det er veldig varmt midt p dagen er det lurt trene om morgenen og/eller p kvelden. Det gjorde jeg alltid da jeg var i varme strk. Men allikevel var det ikke alltid jeg drakk nok.
  3. Det er ogs viktig at tempoet er litt lavere nr en trener under veldig varme forhold. Det samme er nr en konkurrerer i sterk varme. Resultatene blir oftest noe drligere (i alle fall dersom en skal sette rekorder; personlige, norske eller verdens)
  4. Dersom du eller noen rundt deg fr heteslag under trening/konkurranser er det avkjling som gjelder. Fortest mulig. Prv ogs f i deg/de s mye vske som mulig.

Lykke til med treninga n i sommervarmen nr den kommer!

 

Pvirker sykdom og treningstilstand hjerterytmen?

 

heart-66888_640

Blir vi syke eller har trent for mye/for hardt (overtrent) synker den hyeste oppnelige hjertefrekvensen vr. Jeg har i en tidligere blogg fortalt at hvilepulsen synker etter hvert om formen stiger, men ved sykdom eller overtrening skjer det motsatte. Hvilepulsen stiger. Det er derfor lurt sjekke hvilepulsen sin jevnlig, for ta disse signalene p et tidlig tidspunkt.

Dagen etter harde eller veldig lange treningskter skjedde dette ofte for meg i min aktive tid som langdistanse lper.  Det fortalte meg at kroppen ikke var helt restituert etter treningen som jeg gjorde dagen fr. Her var det lurt lytte til signalene kroppen gav dersom en nsker f fremgang. (Da jeg lrte meg det p tidlig 80 ? tallet fikk jeg virkelig fremgang) Det er derfor jeg prver fortelle deg dette slik at du kan oppn best mulig resultater ut i fra hvordan du trener.

P slike dager kan en ta en rolig trening som ikke er for lang slik at kroppen tar seg inn, og er klar igjen. Det eneste du oppnr ved trene harde treningskter p toppen av for lite restitusjon er overbelastning og fr overtreningssymtomer. Nr en trener for bli best mulig er det viktig at en har en miks med rolige, harde og lange turer i lpet av en uke.

Blir en tur for lang eller altfor hard i forhold til planen, er det lurt justere litt for oppn det en nsker. Heldigvis virker ikke treningseffekten etter ?jo hardere jo bedre? det er den fornuftige balansen mellom harde og rolige turer som gir det beste resultatet.

Det er lett gjre denne feilen nr en har lite eller ingen erfaring med trening , fordi da vet man ikke at alle treningsturer ikke skal vre harde. Trener en for hardt for ofte vil en raskt mte ?veggen? og oppleve treningen som et ork.

Selv hadde jeg en regel da jeg trente p det meste, at etter de fleste treningsturene mine (men unntak av to turer i lpet av uka) kunne jeg godt ha fortsatt i samme tempo enda 20 ? 30 min til. Jeg tror du med god samvittighet kan lage deg en slik regel selv ogs, da fr du mer glede av treningen og fremgangen kommer sakte men sikkert. Noen gode signaler p overtrening kan vre:

1.  Humret blir ustabilt

 2.  Drlig appetitt

 3.  Drlig /urolig svn

 4.  Hyere morgen puls

 5.  Stl og stiv muskulatur

Det som er viktig forst at selve treningskten bryter deg ned (enzymer og muskelfibre) Katabolfase. Deretter kommer hvilen hvor kroppen tar seg inn igjen, Anabolfase.

Det som er avgjrende for treningsbelastningen er:

 1.  Intensitet

 2. Varighet

 3.  Inntak av energi under treningen

 4.  Hvilen

Er alts morgen pulsen hyere enn normal kan det vre et tegn p at hvilen ikke har vrt tilstrekkelig eller at du er ?litt? syk.

Det er da en skal vre smart og lytte til disse signalene og justere treningen en har planlagt. Da vil en med strre sikkerhet f fremgang. Det kan vre vanskelig dersom en har laget seg en uke/mned plan. Men prv det! Jeg skal love deg at du vil f fremgang.

Lykke til!

Hilsen Ingrid

 

Lping og artrose ?

 

FullSizeRender 

Jeg fikk noen kommentarer fra forskerkollegaer p innlegget Kan trening beskytte mot kneartrose? P bakgrunn av studien innlegget var basert p kan vi ikke konkludere hvorvidt dette er tilfelle.  Men studien er ganske ny, og i konklusjonen sier forfatteren at lping kan gi en mulig beskyttelse mot artrose? Mange faktorer kan ha spilt inn p resultatet og gjr at vi ikke kan si noe om rsak og virkning p grunnlag av denne studien. Her er et par av dem:

  1. Lping og kneartrose var mlt p samme tidspunkt. Det kan tenkes at de som allerede har kneartrose begynner  lpe mindre pga. knesmertene. Det blir derfor vanskelig vite hva som er hna og hva som er egget.
  2. I analysene tok de hensyn til alder, kjnn og BMI. Men mange andre faktorer kan ha pvirket bde lpingen og artrosen, og dermed forklart sammenhengen man fant mellom lping og artrose. For eksempel vil arvelighet kunne pvirke risikoen for artrose. Arvelighet vil ogs pvirke personlighet og gjennom det livsstil.  Det kan alts vre felles umlte faktorer som bde har innvirkning p lping og innvirkning p hvorvidt man har artrose.  I analysen i studien gir dette seg utslag i en observert sammenheng som i virkeligheten ikke ndvendigvis finnes. Dette kalles konfundering.(Konfundere, forvirre)
  3. Du har kanskje ftt sprsml p et sprreskjema en gang om hvor fysisk aktiv du var forrige uke eller hvor mange brokkolikvaster du t, og tenkt at forskerne fr uplitelige svar ved sprre slik. I denne studien ble hvorvidt man var lper besvart p  ett sprsml, og de som lp en gang i uka ble klassifisert sammen med f.eks. topplpere selv om de to vil ha svrt forskjellig belastning p knrne.

Dette er bare noen mulige feikilder. I tillegg kommer for eksempel utfordringer mtp. hvem som blir invitert inn i studien og hvem som faktisk besvarer osv.

Man kan jo tenke; Hvorfor ble denne studien s gjennomfrt hvis vi likevel ikke kan konkludere hvorvidt lping faktisk KAN beskytte mot artrose? Studien kan gi en pekepinn for hva man kan underske videre nr man da senere faktisk har mulighet til samle inn mer plitelige data. Frst etter mange studier over tid kan man konkludere hvorvidt lping er en rsak som faktisk gir mindre artrose som en virkning.

Kilde: Forskerlivet.no

Hvordan virker trening nr vi blir eldre?

TegningTegning av: Sturla Kaasa

Noe som vi alle skal vre klar over er at det alltid (i alle aldere) er lurt trene kondisjonen sin. Det er selvflgelig viktig og trene styrketrening ogs nr alderen kommer sigende, men det er ikke dette som er tema i denne bloggen. Denne kondisjonstreninga gjr store utslag etter som vi blir eldre, det kan du se p tegningen under.

Dersom vi trener regelmessig ogs nr vi drar p ra vil vi opprettholde et kondisjonsniv som skrur vr ?biologiske ? alder mange r tilbake iforhold til personer i samme alder som lever et mer sedat liv. Og dette nsker vi vel alle, eller? Dette kan vi se p tegningen under, der reduksjonen i kondisjonen (aerob kapasitet) er vist for to yttergrupper av befolkningen, den sedate og den super aktive.

Den verste kurven viser fallet for en super aktiv gruppe. Eksempelet viser en ungdom som gjennom trening har skaffet seg et godt utgangspunkt for kondisjonen med 70 ml oksygen kg/min. Denne personen driver moderat kondisjon trening som lping, ski, roing gjennom hele livet.

Han passerer 50 r med et kondisjonstall p 55 ml oksygen kg/min, mens hans motsetning, den sedate (som viser nederste kurve p tegningen) ligger godt og vel 20 ml oksygen kg/min under. Som pensjonist er den aktives kondisjonsniv p hyde med en drlig trent 20 ring, mens den sedate n foretrekker sitte eller ligge stille. Dette pga. at de fleste fysiske gjreml fles som et ork.

Figuren viser ogs at dersom vi slutter trene vil det gi utslag p kondisjonstallet. Denne figuren viser ogs at en person p ca. 30 r kan snu sin trend dersom han/hun begynner trene litt. S folkens, det er lurt for helsa vr drive moderat fysisk aktivitet gjennom hele livet.

Kilde: "Stress ned kom i form" av Ingrid og Arve Kristiansen

Fysisk aktivitet "medisin" for mye?

 

En amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom et hyt fysisk aktivitets niv og en lavere risiko for 13 ulike kreftformer.

Det er et forskerteam ved National Cancer Institute i Bethesda, USA som har gjort denne studien. De underskte data fra 1,4 millioner deltagere fra tolv amerikanske og europeiske studiegrupper. Deltagerne rapportert selv sitt eget fysiske aktivitetsniv mellom 1987 og 2004.

Dette datagrunnlaget ble sjekket opp med forekomsten av 26 ulike typer kreft. Blant de 1,4 millioner deltagerne i studien, fikk 186.932 av dem en kreftdiagnose etter studien var avsluttet.

Resultatene fra studien viser at det er en sammenheng mellom et hyere niv av fysisk aktivitet og lavere risiko for 13 av 26 kreftformer som var inkludert i studien ? uavhengig av deltagernes BMI og hvorvidt deltageren ryket.

Forskerne ser sammenheng mellom et hyere niv av fysisk aktivitet og lavere risiko for disse krefttypene:

  • Kreft i spiserret: 42 % lavere risiko
  • Leverkreft: 27 % lavere risiko
  • Lungekreft: 26 % lavere risiko
  • Nyrekreft: 23 % lavere risiko
  • Mage- og tarmkreft: 22 % lavere risiko
  • Livmorkreft: 21 % lavere risiko
  • Leukemi: 20 % lavere risiko
  • Myelom, blodkreft: 17 % lavere risiko
  • Tykktarmskreft: 16 % lavere risiko
  • Hode og hals: 15% lavere risiko
  • Kreft i endetarmen:  13% lavere risiko
  • Blrekreft: 13 % lavere risiko
  • Bryst: 10 % lavere risiko

Totalt sett mener forskerne at et hyere niv av fysisk aktivitet gir 7% lavere risiko for kreft.

Forskerne mener at funnene helt klart viser at fysisk aktivitet kan vre et viktig virkemiddel i forebygge kreft p verdensbasis.

Kilde: ABC Nyheter

Lykken er vre takknemlig!

 

 Takk_thumb

Har du lett for takke og fle takknemlighet? Da fler du nok at du har det bra i livet. Takknemlige mennesker er nemlig gladere og friskere enn surpompene, viser forskning. Takknemlighet er en av de viktigste faktorene for at vi skal synes at vi har det godt. Psykolog og forfatter Pl Johan Karlsen oppfordrer oss til tenke p hva vi br vre takknemlig for.

Han har doktorgrad i psykologi og interesserer seg spesielt for hva som gjr at vi mennesker kan ha det bedre. I boken Psykologi i et ntteskall tar han for seg hvordan   takknemlighet pvirker oss. Nr folk blir spurt om nr i livet de har hatt det best, forteller mange at det var yeblikk fylt av takknemlighet, forteller forfatteren. vre takknemlig er en god mte skru av negative flelser og tanker som skuffelse, bitterhet, misnye p.

Denne pstanden stttes av vitenskapen: Forskning p lykke viser at det gjr oss godt takke, og at takknemlighet har mange positive konsekvenser. Takknemlige mennesker fr ofte mer energi og andre helsefordeler, bedre relasjoner til bde venner, partner og familie. Det er ikke alltid slik at det er de som opplever mye bra som blir takknemlige? Ikke ndvendigvis. Selv om vi kan fle takknemlighet for goder vi fr, kan vi ogs f flere goder ved vise takknemlighet i utgangspunktet.

Takknemlige mennesker oppleves som mindre dmmende og mer sjenerse, og er ogs ofte hyggeligere vre sammen med. Dette kan komme av at de fler seg mer elsket og verdsatt, og opplever f mer sosial sttte enn de mer utakknemlige. For eksempel viste en amerikansk studie at servitrer som skrev takk p regningen, fikk ti prosent mer driks. Takknemlighet er mye mer enn en spontan flelse. Takknemlighet henger ogs sammen med hvordan vi tenker og oppfrer oss. Takknemlige personer forstr og gleder seg over f noe av verdi, og i tillegg tenker de at noen vil dem vel.

I Japan er   takknemlighetsvelser en del av terapiformen Morita, som igjen er pvirket av zen buddhisme. Metoden handler om akseptere flelsene vre og reflektere over det gode man har i livet. Hensikten er lsrive seg fra selvopptatte tanker og drlige handlingsmnstre. Mindfulness-trening har mange av de samme elementene.

Hva med oss nordmenn, er vi takknemlige? Vi har i hvert fall en del vre takknemlige for. Men vi har ogs en stor kravmentalitet; vi spr hele tiden etter mer og det er en uting. Mange nordmenn er vant til hy standard og har hye forventninger. Takknemlighet handler om ha en varm og god erkjennelse av at vi er privilegerte. Det er lett glemme nettopp dette, og ta ting for gitt, eller selv ta ren for de gode tingene rundt oss, og glemme at det kanskje er takket vre andre mennesker eller omstendigheter vi har ftt disse godene i utgangspunktet.

Er takknemlighet en tillrt egenskap eller en del av personligheten? Det er nettopp dette som er psykologi i et ntteskall, det er bde og. Noen har lettere for vise takknemlighet enn andre, men vi har alle noe vre takknemlige for, og alle kan lre bli mer takknemlige. En start er bli mer bevisst p hva du er glad for og hvem du er glad i.

Hva er du mest takknemlig for? Skriv det gjerne ned hver kveld fr du legger deg.

Tips p noen sm velser :

  1. Lag deg pminnelser i hverdagen om hva andre gjr og betyr for deg.
  2. En grunn til at vi ikke fler takknemlighet er gjerne at vi glemmer alt det gode vi har.
  3. Flytt fokuset: Sm irritasjoner i hverdagen fr ofte mye fokus.
  4. v deg p gi oppmerksomhet til opplevelser i det daglige du kan glede deg over.Den amerikanske psykologen Robert Emmons anbefaler hver uke skrive ned fem ting du er takknemlig for. Det kan vre personer, situasjoner eller ting.
    Reflekter over om det er noen du kjenner som fortjener f en spesiell takk.

Er det noen som har bidratt med noe positivt i ditt liv? Vis det og si takk!

Kilde:  Psykolog og forfatter Pl Johan Karlsen

 

Hvordan finne en trening som kan passe for deg?

Ingrid Kristiansen stavgang

Finn treningsformen for deg : Det er lettere trene nr du har funnet en treningsform som passer for deg og som det er stor sannsynlighet for at du fortsetter med. Jeg vil rde deg og ikke bare g etter trendene p trening, fordi de skifter fortere enn at du har ftt begynt. Det blir kanskje noe du gjr en kort periode, du skal kanskje heller finne noe du vil gjre resten av livet eller som du synes er gy gjre? Dersom du finner en mosjonstype du synes er morsom, for eksempel danse, da gir du ofte litt ekstra i treninga/aktiviteten.

je_danse_09082013140856_yvvzh

Det vil igjen gi bedre treningseffekt enn av trene p noe du synes er kjedelig og der du gjennomfrer treninga snn halvveis. Hvilke aktiviteter/trenings former likte du da du var yngre? Kanskje det hadde vrt lurt og ta opp igjen noe som du syntes var gy fr i tiden. Dersom du ikke vet hva du skal begynne med, kan det var smart prve forskjellige treningsformer. Se hvordan de forskjellige treningstypene fungerer for deg.

Dersom du vil f bedre kondisjon: Det finnes utallige mter f bedre kondisjon p, det kan vre jogge,

Ingrid Kristiansen lpeintervaller

g en rask tur, sykle, g p ski, svmme, trene aerobics eller spille for eksempel hndball eller fotball.Dersom du trener for f bedre utholdenhet m du ha en hjertefrekvens slik at du puster noe (blir god og varm), men du skal kunne  greie snakke litt under treninga. Treninga br vare p i minst 15 minutter  for  f effekt av utholdenhetstrening. Det er ogs en fordel bruke de store muskelgruppene , som for eksempel ved lping, gange, sykling, roing, svmming og langrenn.

IIngrid Kristiansen

 

Ved intervalltrening  er det viktig og ha riktig puls. Her er det nok mange som trener seg ned, med for hy puls i forhold til sin trenings tilstand. Det er her det er viktig ligge   (bedre og ligge litt for lavt i puls enn for hyt dersom en skal f fremgang) rett oppunder melkesyreterskelen.

Dersom du gr over denne terskelen vil du fort merke at du stivner i bena og at du ikke klarer holde tempoet oppe. Da er det lurest og roe noe ned, da vil du f bedre trenings effekt enn om du bare peiser p med kroppen full av ?syre?

Nr du vil bli sterkere: Styrketrening er viktig for f et sterkt skjelett, en god holdning og ke muskelmassen. Du kan trene styrke ved utfre styrkekter med en belastning som egenvekt, vekter, apparater, strikk for nevne noe.

Nr du trener styrke, pass p at du finner en treningsmotstand som er riktig. Hvis du nsker trene opp styrken i muskulaturen, br du finne en motstand hvor du lfter 6-15 repetisjoner.En generell regel for generell styrketrening er at hvis du ikke orker seks repetisjoner, har

21-minute

du for tung motstand. Og hvis du lfter mer enn 15 repetisjoner, har du for lett motstand.Gjentar du velsen flere ganger enn 15 repetisjoner, trener du utholdende styrke.Styrketreningen br gjennomfres med fire eller fem sentrale velser, pluss mage og rygg.

Lykke til!!!

Sommeren er full av gratis trening!!

 

N er sommeren her snart og det er tid for ferie og fritid. Mange lurer vel p hvordan og hva slags trening/aktiviteter en skal finne p i ferien. Kanskje du er langt borte fra treningssenter og andre tilbud som du ellers bruker.

Selv er bde familien min og jeg ganske aktive ogs p ferie, men da gjr vi gjerne litt andre aktiviteter enn vanlig. Rett og slett for variasjonens del. Store deler av sommeren er jeg like ved sjen , s for meg er sommeraktiviteter i og ved vannet noe jeg gjr mye. Jeg padler en del bde i kajakk og p SUP (stand up padling)og synes det er fine aktiviteter p sommers tid.

Flott trening for core musklaturen og overkroppen som ikke blir mye brukt nr jeg lper. En del roing blir det ogs, og da i en god gammeldags robt med to sett rer. Sosialt og hyggelig trening for to som nsker og ha en rolig sakte aktivitet p sommeren. For drive med alle disse aktivitetene jeg har nevnt trenger du litt utstyr og har du ikke det, er det mye som kan vre god mosjon/trening. Jeg tenker for eksempel p nr du og familien din er p en badestrand.

Det kan jo vre kjedelig og ligge rett ut p stranda en hel dag s hvorfor ikke svmme en litt lengere distanse eller hva med noen strandleker med barna eller andre du er p tur med. Det er mye god trening i badmington, sandvollyball

SandVolleyball

eller andre leker som kan gjres ved stranda. Liker du deg heller ute i vannet s hvorfor ikke litt vann gym eller kanskje leke sisten eller andre leker ute i vannet.

Det skal jeg love deg er tungt og kan vre en kjempe aktivitet dersom du liker litt ekstra trim. Selv er jeg ikke s glad i svmme (mulig litt vannskrekk ikke vet jeg), s jeg foretrekker strandleker p land.

Er du p ferie langt fra sjen eller et vann, da kan turer ute i naturen gjres litt morsommere enn bare g fortest mulig fra A til B. Det faller ikke alltid i like god smak for barn. De liker litt mer variasjon i aktiviteten.

Hva med for eksempel hoppe fra stein til stein, springe/g slalm mellom trrne. Eller kanskje klatre litt i noen trr ogs. Det kan vre en flott aktivitet for  bde voksne og barn. Der er det kanskje ekstra gy for barn for de er ofte oss voksne overlegen i en slik aktivitet.

P vre g turer i marka, p fjellet eller andre steder kan vi ogs drive litt generell styrketrening/balanse trening underveis. Det finnes mye i naturen som kan brukes som vekter, steiner, pinner med mer. Her er det bare fantasien som stopper oss. Jeg tenker ofte litt tilbake til min egen barndom nr jeg skal prve tenke ut litt annerledes aktiviteter om sommeren. Vi spilte mye badmington, hoppet mye strikk og

3605653452_4334000a

tau. Kanskje det kunne vre noe for oss voksne gjre sammen barna n i sommer. Da fr vi alle masse god fysisk aktivitet, vi fr vrt sammen og ikke minst vi har det moro.
God aktiv sommer alle sammen!!

Hilsen Ingrid Kristiansen

 

Stolpejakten, noe for deg?

 

Vi i Team Kristiansen er over middels aktive tror jeg at jeg har dekning for si. Selv gr/lper jeg, ca. 20 000 -30 000 skritt pr. dag og det er vel i overkant mye. Slik blir det nr man har en jobb som treningsveileder/PT- trener i lping.

 

Min datter Marte (som er hygravid 2 dager til termin) som driver Marte Kristiansen personlig Coaching har gtt stolpejakt turer i noen uker n og har anbefalt det for meg. Hun er utdannet som Master i folkehelse og er spesielt interessert i slike lavterskel tiltak for f folk mer aktive.

 

Jeg er virkelig selv blitt litt hekta p denne stolpejakten n. Jeg gr, lper eller sykler rundt for finne disse stolpene som er blitt satt opp rundt om i byen. Det er en flott mte bli kjent i sin egen by p og jeg vil virkelig anbefale dette.

Vi startet med finne vr frste stolpe med vrt barnebarn p 1 r for ca. en uke siden og jeg har funnet noen hver dag siden. I dag har min mann og jeg hatt en flott sykkeltur hvor vi har funnet mange stolper i et omrde i byen vi sjelden er. Vi har lrt mye p denne turen bde hvor steder er og ikke minst hvordan bevege seg rundt i byen p andre mter enn i bil.

Har du ikke startet med denne aktiviteten enda vil jeg virkelig anbefale deg prve. Virkelig et flott lavterskel aktivitet for store, sm, gamle og unge.

Slik kan et kart se ut. Her er det bare sette igang!!

Slik kan du komme i gang:

Finn stolper: Det frste du trenger for vre med p stolpejakten er kartet hvor stolpeplasseringene er markert. Kartet eksisterer i to versjoner: fysisk kartmappe eller elektronisk integrert i app. Kartbrosjyren er finne gratis hos diverse utsalgssteder og institusjoner (dette varierer fra kommune til kommune). I en del kommuner blir kartmappene ogs distribuert til alle husstander. Stolpejakten-appen kan lastes ned gratis fra Google Play eller AppStore. Nr kart er p plass er det bare komme seg ut finne stolper. Det er mange stolper finne fordelt p fire ulike vanskelighetsgrader*, finner du alle?

*Stolpene har flgende vanskelighetsgrader:

  • GRNN ? veldig enkel, kan nes med sykkel og rullestol
  • BL ? enkel
  • RD ? medium
  • SVART ? vanskelig

Lykke til med Stolpejakten!

 

Ikke akkurat noen vanlig arbeidsdag for 60 ringer!

Jeg har vrt toppidrettsutver i mer enn 20 r av mitt liv og har hatt en fantastisk tid med mange gode prestasjoner og ikke minst mange gode opplevelser bde p trening og i konkurranser. Mange gode venner over hele verden har jeg ogs ftt.

Etter at jeg la opp som 40 ring startet jeg sammen med min mann firmaet EBAS Consulting AS, hvor mye av virksomheten gr ut p og trene/trimme vanlige mennesker. Dette har med rene utviklet seg enda mer og vi veileder bde p trening og livsstil.

Vi er n flere i familien Kristiansen som jobber i firmaet og vi kaller oss Team Kristiansen. Selvflgelig jobber vi  ogs  med mlrettet trening for personer p alle plan, om du er en lper som nsker lpe 10 km p 30,40, 50 eller 60 min s kan vi hjelpe deg.

 

Jobben min har etter hvert blitt alt oppslukende og her vil jeg beskrive en helt vanlig dag p jobben for meg i 2017. Vekkeklokka ringer kl. 7.00 og deretter  er det frokost fr dagen er i full gang. Jeg startet ofte dagen med en PT ? time p mlla her hjemme hos meg kl.7.30. (Mange av mine kunder nsker en PT ? time fr jobb og det jeg tilbyr timer fra 6.00 og utover dagen).Det er ikke s krevende fysisk for meg med slike timer, men jeg skal jo veilede og hjelpe de som kommer til slike timer, og det krever jo sitt.

Denne dagen startet bra dette fordi det var en som hadde fulgt opplegget mitt og tret litt mindre hardt enn hun hadde gjort fr. Det som var ekstra gy var at hun hadde god fremgang fra sist PT ?time (ca. 4 uker siden). Da er det gy bde for meg som PT og ikke minst utveren som trener. De fleste av oss trener jo for f fremgang.

Dagen fortsetter med stavgangstrening kl. 9.30, hvor jeg selv m vre med p selve treninga. Timen varer 75 min og vi gr, hufser og hopper ca. 6.00 km. Nytt av ret er at vi (de som nsker det) kan bruke BungyPump staver som gir enda bedre treningseffekt enn vanlige staver. Ja vi ker treningseffekten med mange % og fr trent bde armer og rumpe enda mer enn ved vanlig stavgang.

Flott treningskt. Etter denne treninga er det hjem og spise luns,j for fylle opp lagrene fr dagen fortsetter. Deretter har jeg 3  PT ? kunder som  kommer fra kl.12 til 16. Slike timer synes jeg er bare gy, da jeg fler at de som kommer for lpe p mlla hos meg nsker f gode rd og veiledning fra en med GOD kunskap om trening for lping .

Etter disse timene skal jeg holde et motivasjonsforedrag for ett av firmaene jeg jobber med. Veldig gy da disse spr og lurer p hvordan de skal trene for n sine ml.

 

Ny stavgangsgruppe kl.18.00, samme opplegget som om morgenen. Vi gr, hufser og spretter oppover Korketrekkern. Timen varer i 75 min og treninga er lagt opp som intervalltrening og passer derfor for folk p forskjellige niver.

Nytt av ret er at vi (de som nsker det) kan bruke BungyPump staver som gir enda bedre treningseffekt enn vanlige staver. Etter denne treninga gr ferden videre ned til Frogneparken   for kjre en av mine to ukentlige intervalltreninger

 

i lping. Denne timen varer i 75 min fra 19.45 til 21.00. Deltakerne her er lpere p alle niver, slike som trener for lpe korte eller lange konkurranser, men ogs de som bare nsker lpe i et fellesskap med kyndig veiledning. Nytt i r er at vi har en lpegruppe for mer nybegynnere i lping kl.19.00, s er du redd for at lpetreninga blir en for hard trening prv lpetreninga kl. 19.00 i stedet for den kl. 19.45

N er klokka blitt 21.00 og det er godt komme hjem og slappe av etter en god dusj. Litt god mat og kanskje se en film er det som jeg ofte gjr etter slike tffe arbeidsdager. Det er godt at jeg er i bra form ellers hadde jeg nok ikke greid en slik aktiv arbeidsdag!

nsker du hjelp og veiledning med din trening ? Ta kontakt med Team Kristiansen da vel!