hits

juni 2017

Hvordan trene og konkurrere i varmt vær?

729x

Sommeren er her snart selv om vi ikke akkurat har blitt plaget av mye varme enda her i Norge, men den vil nok komme. Det kan være lurt å gjøre noen riktige valg dersom man skal trene og konkurrere i varmt vær. Selv har jeg både konkurrert og trent opp imot (noen ganger over) 30 grader, og det var ikke akkurat behagelig. Jeg har mer enn 40 års erfaring med trening og konkurranser i varmt og fuktig vær og jeg fant ut flere ting som passet meg og som jeg vil formidle her i denne bloggen. Kanskje noe av dette kan hjelpe deg også.

  1. Velg luftige klær dersom du skal trene eller konkurrere i varmt vær. Jeg hadde dessuten ofte noe på hodet for å få skygge fra sola. Var det ekstra varmt dynket jeg dette hodeplagget i kaldt vann.
  2. Lurt å fukte kroppen/treningstøyet før lange treningsturer/konkurranser. Vannet vil fordampe, fordampingsvarmen tas fra huden som da blir avkjølt. Selv tok jeg alltid kaldt vann over halsen(hovedpulsåren) under lange løp. Jeg synes det hjalp. Det hjalp meg fra å bli overopphetet mange ganger. Kanskje det er noe for deg også?
  3. For å unngå for stort væsketap er det lurt å drikke mer enn det tørsten forteller. Tørsten er en dårlig indikator for væskebalansen. Noen mener en kan venne seg til å trene/konkurrere med ubalanse i væskebalansen, men her finnes det ikke noen vitenskapelige dokumentasjon.
  4. En god regel for å se om væskebalansen din er ok er å se på fargen på urinen din. Er den sterk gul, bør du drikke slik at fargen blir lys gul.
  5. Ved trening/konkurranser i varmt vær kan væsketapet ofte være oppe i 3 ? 4 liter pr. dag . Dersom en drikker så mye vann er det viktig at en tilsetter noe salt i vannet (2-3g koksalt pr. liter) Jeg har konkurrert med utøvere som har vært vann ?forgiftet? (de har drukket for mye rent vann uten å tilføre salter)
  6. Ved lange treningsøkter/konkurranser er det lurt å drikke før en føler tørst, venter en til tørsten føles er det ofte litt sent. Det er lurt å drikke ofte og lite. Det er lettere for en sykelist å drikke enn for en løper fordi når du sykler får ikke magen så mye støt. Om du foretrekker kald eller lunken drikke må du finne ut selv, men det er en stor fordel dersom du greier å drikke kald .
  1. Under trening/konkurranser som varer mer enn 1 ½ time er det lurt å drikke noe med litt sukker. Sukkerprosenten bør ikke være høyere enn 5%. Det har vist seg at små mengder salt gjør at en tar opp væsken bedre i blodet. F.eks. 40 g sukker og 2 ? 3 g salt pr. liter vann kan være lurt. Prøv deg frem.
  2. Dersom du er på steder der det er veldig varmt midt på dagen er det lurt å trene om morgenen og/eller på kvelden. Det gjorde jeg alltid da jeg var i varme strøk. Men allikevel var det ikke alltid jeg drakk nok.
  3. Det er også viktig at tempoet er litt lavere når en trener under veldig varme forhold. Det samme er når en konkurrerer i sterk varme. Resultatene blir oftest noe dårligere (i alle fall dersom en skal sette rekorder; personlige, norske eller verdens)
  4. Dersom du eller noen rundt deg får heteslag under trening/konkurranser er det avkjøling som gjelder. Fortest mulig. Prøv også å få i deg/de så mye væske som mulig.

Lykke til med treninga nå i sommervarmen når den kommer!

 

Påvirker sykdom og treningstilstand hjerterytmen?

 

heart-66888_640

Blir vi syke eller har trent for mye/for hardt (overtrent) synker den høyeste oppnåelige hjertefrekvensen vår. Jeg har i en tidligere blogg fortalt at hvilepulsen synker etter hvert om formen stiger, men ved sykdom eller overtrening skjer det motsatte. Hvilepulsen stiger. Det er derfor lurt å sjekke hvilepulsen sin jevnlig, for å ta disse signalene på et tidlig tidspunkt.

Dagen etter harde eller veldig lange treningsøkter skjedde dette ofte for meg i min aktive tid som langdistanse løper.  Det fortalte meg at kroppen ikke var helt restituert etter treningen som jeg gjorde dagen før. Her var det lurt å lytte til signalene kroppen gav dersom en ønsker å få fremgang. (Da jeg lærte meg det på tidlig 80 ? tallet fikk jeg virkelig fremgang) Det er derfor jeg prøver å fortelle deg dette slik at du kan oppnå best mulig resultater ut i fra hvordan du trener.

På slike dager kan en ta en rolig trening som ikke er for lang slik at kroppen tar seg inn, og er klar igjen. Det eneste du oppnår ved å trene harde treningsøkter på toppen av for lite restitusjon er overbelastning og får overtreningssymtomer. Når en trener for å bli best mulig er det viktig at en har en miks med rolige, harde og lange turer i løpet av en uke.

Blir en tur for lang eller altfor hard i forhold til planen, er det lurt å justere litt for å oppnå det en ønsker. Heldigvis virker ikke treningseffekten etter ?jo hardere jo bedre? det er den fornuftige balansen mellom harde og rolige turer som gir det beste resultatet.

Det er lett å gjøre denne feilen når en har lite eller ingen erfaring med trening , fordi da vet man ikke at alle treningsturer ikke skal være harde. Trener en for hardt for ofte vil en raskt møte ?veggen? og oppleve treningen som et ork.

Selv hadde jeg en regel da jeg trente på det meste, at etter de fleste treningsturene mine (men unntak av to turer i løpet av uka) kunne jeg godt ha fortsatt i samme tempo enda 20 ? 30 min til. Jeg tror du med god samvittighet kan lage deg en slik regel selv også, da får du mer glede av treningen og fremgangen kommer sakte men sikkert. Noen gode signaler på overtrening kan være:

1.  Humøret blir ustabilt

 2.  Dårlig appetitt

 3.  Dårlig /urolig søvn

 4.  Høyere morgen puls

 5.  Støl og stiv muskulatur

Det som er viktig å forstå at selve treningsøkten bryter deg ned (enzymer og muskelfibre) Katabolfase. Deretter kommer hvilen hvor kroppen tar seg inn igjen, Anabolfase.

Det som er avgjørende for treningsbelastningen er:

 1.  Intensitet

 2. Varighet

 3.  Inntak av energi under treningen

 4.  Hvilen

Er altså morgen pulsen høyere enn normal kan det være et tegn på at hvilen ikke har vært tilstrekkelig eller at du er ?litt? syk.

Det er da en skal være smart og lytte til disse signalene og justere treningen en har planlagt. Da vil en med større sikkerhet få fremgang. Det kan være vanskelig dersom en har laget seg en uke/måned plan. Men prøv det! Jeg skal love deg at du vil få fremgang.

Lykke til!

Hilsen Ingrid

 

Løping og artrose ?

 

FullSizeRender 

Jeg fikk noen kommentarer fra forskerkollegaer på innlegget «Kan trening beskytte mot kneartrose?» På bakgrunn av studien innlegget var basert på kan vi ikke konkludere hvorvidt dette er tilfelle.  Men studien er ganske ny, og i konklusjonen sier forfatteren at løping kan gi en mulig beskyttelse mot artrose? Mange faktorer kan ha spilt inn på resultatet og gjør at vi ikke kan si noe om årsak og virkning på grunnlag av denne studien. Her er et par av dem:

  1. Løping og kneartrose var målt på samme tidspunkt. Det kan tenkes at de som allerede har kneartrose begynner å løpe mindre pga. knesmertene. Det blir derfor vanskelig å vite hva som er høna og hva som er egget.
  2. I analysene tok de hensyn til alder, kjønn og BMI. Men mange andre faktorer kan ha påvirket både løpingen og artrosen, og dermed forklart sammenhengen man fant mellom løping og artrose. For eksempel vil arvelighet kunne påvirke risikoen for artrose. Arvelighet vil også påvirke personlighet og gjennom det livsstil.  Det kan altså være felles umålte faktorer som både har innvirkning på løping og innvirkning på hvorvidt man har artrose.  I analysen i studien gir dette seg utslag i en observert sammenheng som i virkeligheten ikke nødvendigvis finnes. Dette kalles konfundering.(Konfundere, forvirre)
  3. Du har kanskje fått spørsmål på et spørreskjema en gang om hvor fysisk aktiv du var forrige uke eller hvor mange brokkolikvaster du åt, og tenkt at forskerne får upålitelige svar ved å spørre slik. I denne studien ble hvorvidt man var løper besvart på  ett spørsmål, og de som løp en gang i uka ble klassifisert sammen med f.eks. toppløpere selv om de to vil ha svært forskjellig belastning på knærne.

Dette er bare noen mulige feikilder. I tillegg kommer for eksempel utfordringer mtp. hvem som blir invitert inn i studien og hvem som faktisk besvarer osv.

Man kan jo tenke; Hvorfor ble denne studien så gjennomført hvis vi likevel ikke kan konkludere hvorvidt løping faktisk KAN beskytte mot artrose? Studien kan gi en pekepinn for hva man kan undersøke videre når man da senere faktisk har mulighet til å samle inn mer pålitelige data. Først etter mange studier over tid kan man konkludere hvorvidt løping er en årsak som faktisk gir mindre artrose som en virkning.

Kilde: Forskerlivet.no

Hvordan virker trening når vi blir eldre?

TegningTegning av: Sturla Kaasa

Noe som vi alle skal være klar over er at det alltid (i alle aldere) er lurt å trene kondisjonen sin. Det er selvfølgelig viktig og trene styrketrening også når alderen kommer sigende, men det er ikke dette som er tema i denne bloggen. Denne kondisjonstreninga gjør store utslag etter som vi blir eldre, det kan du se på tegningen under.

Dersom vi trener regelmessig også når vi drar på åra vil vi opprettholde et kondisjonsnivå som skrur vår ?biologiske ? alder mange år tilbake iforhold til personer i samme alder som lever et mer sedat liv. Og dette ønsker vi vel alle, eller? Dette kan vi se på tegningen under, der reduksjonen i kondisjonen (aerob kapasitet) er vist for to yttergrupper av befolkningen, den sedate og den super aktive.

Den øverste kurven viser fallet for en super aktiv gruppe. Eksempelet viser en ungdom som gjennom trening har skaffet seg et godt utgangspunkt for kondisjonen med 70 ml oksygen kg/min. Denne personen driver moderat kondisjon trening som løping, ski, roing gjennom hele livet.

Han passerer 50 år med et kondisjonstall på 55 ml oksygen kg/min, mens hans motsetning, den sedate (som viser nederste kurve på tegningen) ligger godt og vel 20 ml oksygen kg/min under. Som pensjonist er den aktives kondisjonsnivå på høyde med en dårlig trent 20 åring, mens den sedate nå foretrekker å sitte eller ligge stille. Dette pga. at de fleste fysiske gjøremål føles som et ork.

Figuren viser også at dersom vi slutter å trene vil det gi utslag på kondisjonstallet. Denne figuren viser også at en person på ca. 30 år kan snu sin trend dersom han/hun begynner å trene litt. Så folkens, det er lurt for helsa vår å drive moderat fysisk aktivitet gjennom hele livet.

Kilde: "Stress ned kom i form" av Ingrid og Arve Kristiansen

Fysisk aktivitet "medisin" for mye?

 

En amerikansk studie har funnet en sammenheng mellom et høyt fysisk aktivitets nivå og en lavere risiko for 13 ulike kreftformer.

Det er et forskerteam ved National Cancer Institute i Bethesda, USA som har gjort denne studien. De undersøkte data fra 1,4 millioner deltagere fra tolv amerikanske og europeiske studiegrupper. Deltagerne rapportert selv sitt eget fysiske aktivitetsnivå mellom 1987 og 2004.

Dette datagrunnlaget ble sjekket opp med forekomsten av 26 ulike typer kreft. Blant de 1,4 millioner deltagerne i studien, fikk 186.932 av dem en kreftdiagnose etter studien var avsluttet.

Resultatene fra studien viser at det er en sammenheng mellom et høyere nivå av fysisk aktivitet og lavere risiko for 13 av 26 kreftformer som var inkludert i studien ? uavhengig av deltagernes BMI og hvorvidt deltageren røyket.

Forskerne ser sammenheng mellom et høyere nivå av fysisk aktivitet og lavere risiko for disse krefttypene:

  • Kreft i spiserøret: 42 % lavere risiko
  • Leverkreft: 27 % lavere risiko
  • Lungekreft: 26 % lavere risiko
  • Nyrekreft: 23 % lavere risiko
  • Mage- og tarmkreft: 22 % lavere risiko
  • Livmorkreft: 21 % lavere risiko
  • Leukemi: 20 % lavere risiko
  • Myelom, blodkreft: 17 % lavere risiko
  • Tykktarmskreft: 16 % lavere risiko
  • Hode og hals: 15% lavere risiko
  • Kreft i endetarmen:  13% lavere risiko
  • Blærekreft: 13 % lavere risiko
  • Bryst: 10 % lavere risiko

Totalt sett mener forskerne at et høyere nivå av fysisk aktivitet gir 7% lavere risiko for kreft.

Forskerne mener at funnene helt klart viser at fysisk aktivitet kan være et viktig virkemiddel i å forebygge kreft på verdensbasis.

Kilde: ABC Nyheter

Lykken er å være takknemlig!

 

 Takk_thumb

Har du lett for å takke og føle takknemlighet? Da føler du nok at du har det bra i livet. Takknemlige mennesker er nemlig gladere og friskere enn «surpompene», viser forskning. Takknemlighet er en av de viktigste faktorene for at vi skal synes at vi har det godt. Psykolog og forfatter Pål Johan Karlsen oppfordrer oss til å tenke på hva vi bør være takknemlig for.

Han har doktorgrad i psykologi og interesserer seg spesielt for hva som gjør at vi mennesker kan ha det bedre. I boken «Psykologi i et nøtteskall» tar han for seg hvordan   takknemlighet påvirker oss. Når folk blir spurt om når i livet de har hatt det best, forteller mange at det var øyeblikk fylt av takknemlighet, forteller forfatteren. Å være takknemlig er en god måte å skru av negative følelser og tanker som skuffelse, bitterhet, misnøye på.

Denne påstanden støttes av vitenskapen: Forskning på lykke viser at det gjør oss godt å takke, og at takknemlighet har mange positive konsekvenser. Takknemlige mennesker får ofte mer energi og andre helsefordeler, bedre relasjoner til både venner, partner og familie. Det er ikke alltid slik at det er de som opplever mye bra som blir takknemlige? Ikke nødvendigvis. Selv om vi kan føle takknemlighet for goder vi får, kan vi også få flere goder ved å vise takknemlighet i utgangspunktet.

Takknemlige mennesker oppleves som mindre dømmende og mer sjenerøse, og er også ofte hyggeligere å være sammen med. Dette kan komme av at de føler seg mer elsket og verdsatt, og opplever å få mer sosial støtte enn de mer utakknemlige. For eksempel viste en amerikansk studie at servitører som skrev «takk» på regningen, fikk ti prosent mer driks. Takknemlighet er mye mer enn en spontan følelse. Takknemlighet henger også sammen med hvordan vi tenker og oppfører oss. Takknemlige personer forstår og gleder seg over å få noe av verdi, og i tillegg tenker de at noen vil dem vel.

I Japan er   takknemlighetsøvelser en del av terapiformen Morita, som igjen er påvirket av zen buddhisme. Metoden handler om å akseptere følelsene våre og reflektere over det gode man har i livet. Hensikten er å løsrive seg fra selvopptatte tanker og dårlige handlingsmønstre. Mindfulness-trening har mange av de samme elementene.

Hva med oss nordmenn, er vi takknemlige? Vi har i hvert fall en del å være takknemlige for. Men vi har også en stor kravmentalitet; vi spør hele tiden etter mer og det er en uting. Mange nordmenn er vant til høy standard og har høye forventninger. Takknemlighet handler om å ha en varm og god erkjennelse av at vi er privilegerte. Det er lett å glemme nettopp dette, og ta ting for gitt, eller selv ta æren for de gode tingene rundt oss, og glemme at det kanskje er takket være andre mennesker eller omstendigheter vi har fått disse godene i utgangspunktet.

Er takknemlighet en tillært egenskap eller en del av personligheten? Det er nettopp dette som er psykologi i et nøtteskall, det er både og. Noen har lettere for å vise takknemlighet enn andre, men vi har alle noe å være takknemlige for, og alle kan lære å bli mer takknemlige. En start er å bli mer bevisst på hva du er glad for og hvem du er glad i.

Hva er du mest takknemlig for? Skriv det gjerne ned hver kveld før du legger deg.

Tips på noen små øvelser :

  1. Lag deg påminnelser i hverdagen om hva andre gjør og betyr for deg.
  2. En grunn til at vi ikke føler takknemlighet er gjerne at vi glemmer alt det gode vi har.
  3. Flytt fokuset: Små irritasjoner i hverdagen får ofte mye fokus.
  4. Øv deg på å gi oppmerksomhet til opplevelser i det daglige du kan glede deg over.Den amerikanske psykologen Robert Emmons anbefaler å hver uke skrive ned fem ting du er takknemlig for. Det kan være personer, situasjoner eller ting.
    Reflekter over om det er noen du kjenner som fortjener å få en spesiell takk.

Er det noen som har bidratt med noe positivt i ditt liv? Vis det og si takk!

Kilde:  Psykolog og forfatter Pål Johan Karlsen

 

Hvordan finne en trening som kan passe for deg?

Ingrid Kristiansen stavgang

Finn treningsformen for deg : Det er lettere å trene når du har funnet en treningsform som passer for deg og som det er stor sannsynlighet for at du fortsetter med. Jeg vil råde deg og ikke bare gå etter trendene på trening, fordi de skifter fortere enn at du har fått begynt. Det blir kanskje noe du gjør en kort periode, du skal kanskje heller finne noe du vil gjøre resten av livet eller som du synes er gøy å gjøre? Dersom du finner en mosjonstype du synes er morsom, for eksempel å danse, da gir du ofte litt ekstra i treninga/aktiviteten.

je_danse_09082013140856_yvvzh

Det vil igjen gi bedre treningseffekt enn av å trene på noe du synes er kjedelig og der du gjennomfører treninga sånn halvveis. Hvilke aktiviteter/trenings former likte du da du var yngre? Kanskje det hadde vært lurt og ta opp igjen noe som du syntes var gøy før i tiden. Dersom du ikke vet hva du skal begynne med, kan det var smart å prøve forskjellige treningsformer. Se hvordan de forskjellige treningstypene fungerer for deg.

Dersom du vil få bedre kondisjon: Det finnes utallige måter å få bedre kondisjon på, det kan være å jogge,

Ingrid Kristiansen løpeintervaller

gå en rask tur, sykle, gå på ski, svømme, trene aerobics eller spille for eksempel håndball eller fotball.Dersom du trener for å få bedre utholdenhet må du ha en hjertefrekvens slik at du puster noe (blir god og varm), men du skal kunne  greie å snakke litt under treninga. Treninga bør vare på i minst 15 minutter  for  å få effekt av utholdenhetstrening. Det er også en fordel å bruke de store muskelgruppene , som for eksempel ved løping, gange, sykling, roing, svømming og langrenn.

IIngrid Kristiansen

 

Ved intervalltrening  er det viktig og ha riktig puls. Her er det nok mange som trener seg ned, med for høy puls i forhold til sin trenings tilstand. Det er her det er viktig å ligge   (bedre og ligge litt for lavt i puls enn for høyt dersom en skal få fremgang) rett oppunder melkesyreterskelen.

Dersom du går over denne terskelen vil du fort merke at du stivner i bena og at du ikke klarer å holde tempoet oppe. Da er det lurest og roe noe ned, da vil du få bedre trenings effekt enn om du bare peiser på med kroppen full av ?syre?

Når du vil bli sterkere: Styrketrening er viktig for å få et sterkt skjelett, en god holdning og øke muskelmassen. Du kan trene styrke ved å utføre styrkeøkter med en belastning som egenvekt, vekter, apparater, strikk for å nevne noe.

Når du trener styrke, pass på at du finner en treningsmotstand som er riktig. Hvis du ønsker å trene opp styrken i muskulaturen, bør du finne en motstand hvor du løfter 6-15 repetisjoner.En generell regel for generell styrketrening er at hvis du ikke orker seks repetisjoner, har

21-minute

du for tung motstand. Og hvis du løfter mer enn 15 repetisjoner, har du for lett motstand.Gjentar du øvelsen flere ganger enn 15 repetisjoner, trener du utholdende styrke.Styrketreningen bør gjennomføres med fire eller fem sentrale øvelser, pluss mage og rygg.

Lykke til!!!

Sommeren er full av gratis trening!!

 

Nå er sommeren her snart og det er tid for ferie og fritid. Mange lurer vel på hvordan og hva slags trening/aktiviteter en skal finne på i ferien. Kanskje du er langt borte fra treningssenter og andre tilbud som du ellers bruker.

Selv er både familien min og jeg ganske aktive også på ferie, men da gjør vi gjerne litt andre aktiviteter enn vanlig. Rett og slett for variasjonens del. Store deler av sommeren er jeg like ved sjøen , så for meg er sommeraktiviteter i og ved vannet noe jeg gjør mye. Jeg padler en del både i kajakk og på SUP (stand up padling)og synes det er fine aktiviteter på sommers tid.

Flott trening for core musklaturen og overkroppen som ikke blir mye brukt når jeg løper. En del roing blir det også, og da i en god gammeldags robåt med to sett årer. Sosialt og hyggelig trening for to som ønsker og ha en rolig sakte aktivitet på sommeren. For å drive med alle disse aktivitetene jeg har nevnt trenger du litt utstyr og har du ikke det, er det mye som kan være god mosjon/trening. Jeg tenker for eksempel på når du og familien din er på en badestrand.

Det kan jo være kjedelig og ligge rett ut på stranda en hel dag så hvorfor ikke svømme en litt lengere distanse eller hva med noen strandleker med barna eller andre du er på tur med. Det er mye god trening i badmington, sandvollyball

SandVolleyball

eller andre leker som kan gjøres ved stranda. Liker du deg heller ute i vannet så hvorfor ikke litt vann gym eller kanskje leke sisten eller andre leker ute i vannet.

Det skal jeg love deg er tungt og kan være en kjempe aktivitet dersom du liker litt ekstra trim. Selv er jeg ikke så glad i å svømme (mulig litt vannskrekk ikke vet jeg), så jeg foretrekker strandleker på land.

Er du på ferie langt fra sjøen eller et vann, da kan turer ute i naturen gjøres litt morsommere enn å bare gå fortest mulig fra A til B. Det faller ikke alltid i like god smak for barn. De liker litt mer variasjon i aktiviteten.

Hva med for eksempel å hoppe fra stein til stein, springe/gå slalåm mellom trærne. Eller kanskje klatre litt i noen trær også. Det kan være en flott aktivitet for  både voksne og barn. Der er det kanskje ekstra gøy for barn for de er ofte oss voksne overlegen i en slik aktivitet.

På våre gå turer i marka, på fjellet eller andre steder kan vi også drive litt generell styrketrening/balanse trening underveis. Det finnes mye i naturen som kan brukes som vekter, steiner, pinner med mer. Her er det bare fantasien som stopper oss. Jeg tenker ofte litt tilbake til min egen barndom når jeg skal prøve å tenke ut litt annerledes aktiviteter om sommeren. Vi spilte mye badmington, hoppet mye strikk og

3605653452_4334000a

tau. Kanskje det kunne være noe for oss voksne å gjøre sammen barna nå i sommer. Da får vi alle masse god fysisk aktivitet, vi får vært sammen og ikke minst vi har det moro.
God aktiv sommer alle sammen!!

Hilsen Ingrid Kristiansen

 

Stolpejakten, noe for deg?

 

Vi i Team Kristiansen er over middels aktive tror jeg at jeg har dekning for å si. Selv går/løper jeg, ca. 20 000 -30 000 skritt pr. dag og det er vel i overkant mye. Slik blir det når man har en jobb som treningsveileder/PT- trener i løping.

 

Min datter Marte (som er høygravid 2 dager til termin) som driver Marte Kristiansen personlig Coaching har gått stolpejakt turer i noen uker nå og har anbefalt det for meg. Hun er utdannet som Master i folkehelse og er spesielt interessert i slike lavterskel tiltak for å få folk mer aktive.

 

Jeg er virkelig selv blitt litt hekta på denne stolpejakten nå. Jeg går, løper eller sykler rundt for å finne disse stolpene som er blitt satt opp rundt om i byen. Det er en flott måte å bli kjent i sin egen by på og jeg vil virkelig anbefale dette.

Vi startet med å finne vår første stolpe med vårt barnebarn på 1 ½ år for ca. en uke siden og jeg har funnet noen hver dag siden. I dag har min mann og jeg hatt en flott sykkeltur hvor vi har funnet mange stolper i et område i byen vi sjelden er. Vi har lært mye på denne turen både hvor steder er og ikke minst hvordan bevege seg rundt i byen på andre måter enn i bil.

Har du ikke startet med denne aktiviteten enda vil jeg virkelig anbefale deg å prøve. Virkelig et flott lavterskel aktivitet for store, små, gamle og unge.

Slik kan et kart se ut. Her er det bare å sette igang!!

Slik kan du komme i gang:

Finn stolper: Det første du trenger for å være med på stolpejakten er kartet hvor stolpeplasseringene er markert. Kartet eksisterer i to versjoner: fysisk kartmappe eller elektronisk integrert i app. Kartbrosjyren er å finne gratis hos diverse utsalgssteder og institusjoner (dette varierer fra kommune til kommune). I en del kommuner blir kartmappene også distribuert til alle husstander. Stolpejakten-appen kan lastes ned gratis fra Google Play eller AppStore. Når kart er på plass er det bare å komme seg ut å finne stolper. Det er mange stolper å finne fordelt på fire ulike vanskelighetsgrader*, finner du alle?

*Stolpene har følgende vanskelighetsgrader:

  • GRØNN ? veldig enkel, kan nåes med sykkel og rullestol
  • BLÅ ? enkel
  • RØD ? medium
  • SVART ? vanskelig

Lykke til med Stolpejakten!

 

Ikke akkurat noen vanlig arbeidsdag for 60 åringer!

Jeg har vært toppidrettsutøver i mer enn 20 år av mitt liv og har hatt en fantastisk tid med mange gode prestasjoner og ikke minst mange gode opplevelser både på trening og i konkurranser. Mange gode venner over hele verden har jeg også fått.

Etter at jeg la opp som 40 åring startet jeg sammen med min mann firmaet EBAS Consulting AS, hvor mye av virksomheten går ut på og trene/trimme vanlige mennesker. Dette har med årene utviklet seg enda mer og vi veileder både på trening og livsstil.

Vi er nå flere i familien Kristiansen som jobber i firmaet og vi kaller oss Team Kristiansen. Selvfølgelig jobber vi  også  med målrettet trening for personer på alle plan, om du er en løper som ønsker å løpe 10 km på 30,40, 50 eller 60 min så kan vi hjelpe deg.

 

Jobben min har etter hvert blitt alt oppslukende og her vil jeg beskrive en helt vanlig dag på jobben for meg i 2017. Vekkeklokka ringer kl. 7.00 og deretter  er det frokost før dagen er i full gang. Jeg startet ofte dagen med en PT ? time på mølla her hjemme hos meg kl.7.30. (Mange av mine kunder ønsker en PT ? time før jobb og det jeg tilbyr timer fra 6.00 og utover dagen).Det er ikke så krevende fysisk for meg med slike timer, men jeg skal jo veilede og hjelpe de som kommer til slike timer, og det krever jo sitt.

Denne dagen startet bra dette fordi det var en som hadde fulgt opplegget mitt og tret litt mindre hardt enn hun hadde gjort før. Det som var ekstra gøy var at hun hadde god fremgang fra sist PT ?time (ca. 4 uker siden). Da er det gøy både for meg som PT og ikke minst utøveren som trener. De fleste av oss trener jo for å få fremgang.

Dagen fortsetter med stavgangstrening kl. 9.30, hvor jeg selv må være med på selve treninga. Timen varer 75 min og vi går, hufser og hopper ca. 6.00 km. Nytt av året er at vi (de som ønsker det) kan bruke BungyPump staver som gir enda bedre treningseffekt enn vanlige staver. Ja vi øker treningseffekten med mange % og får trent både armer og rumpe enda mer enn ved vanlig stavgang.

Flott treningsøkt. Etter denne treninga er det hjem og spise luns,j for å fylle opp lagrene før dagen fortsetter. Deretter har jeg 3  PT ? kunder som  kommer fra kl.12 til 16. Slike timer synes jeg er bare gøy, da jeg føler at de som kommer for å løpe på mølla hos meg ønsker å få gode råd og veiledning fra en med GOD kunskap om trening for løping .

Etter disse timene skal jeg holde et motivasjonsforedrag for ett av firmaene jeg jobber med. Veldig gøy da disse spør og lurer på hvordan de skal trene for å nå sine mål.

 

Ny stavgangsgruppe kl.18.00, samme opplegget som om morgenen. Vi går, hufser og spretter oppover Korketrekkern. Timen varer i 75 min og treninga er lagt opp som intervalltrening og passer derfor for folk på forskjellige nivåer.

Nytt av året er at vi (de som ønsker det) kan bruke BungyPump staver som gir enda bedre treningseffekt enn vanlige staver. Etter denne treninga går ferden videre ned til Frogneparken   for å kjøre en av mine to ukentlige intervalltreninger

 

i løping. Denne timen varer i 75 min fra 19.45 til 21.00. Deltakerne her er løpere på alle nivåer, slike som trener for å løpe korte eller lange konkurranser, men også de som bare ønsker å løpe i et fellesskap med kyndig veiledning. Nytt i år er at vi har en løpegruppe for mer nybegynnere i løping kl.19.00, så er du redd for at løpetreninga blir en for hard trening prøv løpetreninga kl. 19.00 i stedet for den kl. 19.45

Nå er klokka blitt 21.00 og det er godt å komme hjem og slappe av etter en god dusj. Litt god mat og kanskje se en film er det som jeg ofte gjør etter slike tøffe arbeidsdager. Det er godt at jeg er i bra form ellers hadde jeg nok ikke greid en slik aktiv arbeidsdag!

Ønsker du hjelp og veiledning med din trening ? Ta kontakt med Team Kristiansen da vel!