hits

juni 2016

Normalverdier for kondisjonstallet!

index

God fysisk form er viktig for god helse og et langt liv, og det maksimale oksygenopptaket (kondis) er det mest presise mlet p generell form. Fram til n har det ikke eksistert noe sterkt materiale som beskriver hvilke niver av kondisjon som kan forventes i en frisk voksen befolkning. For underske dette, og videre se p hvordan kondisjon henger sammen med de tradisjonelle risikofaktorer testet forskere ved K.G. Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU kondisjonen mer enn 4600 friske nordmenn i alderen 20-90 r.

Forskerne fant at kvinner og menns kondisjon (oksygenopptak) var henholdsvis 35 mL/kg/min og 44 mL/kg/min. Kondisjonstallet ble omtrent 7 % lavere for hvert tir kende alder for begge kjnn. Kvinner og menn som hadde lavere kondisjon (uavhengig av alder) enn gjennomsnittet for sitt kjnn hadde henholdsvis 4 og 8 ganger strre sjanse for f for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som hadde kondisjonsverdier  hyere enn gjennomsnittet.

Studien viser at kondisjon  er enda viktigere for hjertehelse enn det en trodde fr. Datamaterialet er det strste av sitt slag i verden og utgjr et referansemateriale for kondisjon for friske kvinner og menn. Forskerne har p grunnlag av dette utviklet en modell hvor man enkelt kan beregne sitt kondisjonstall. Dette kan bli et viktig verkty for helsevesenet og den enkelte person for forebygge fremtidig hjerte- og karsykdom.

 

Gjennomsnittlige kondisjonstall for ulike aldersgrupper

Alder                Kvinner                            Menn

20-29 r    43 mLkg-1min-1        54 mLkg-1min-1

30-39 r    40 mLkg-1min-1       49 mLkg-1min-1

40-49 r     38 mLkg-1min-1      47 mLkg-1min-1

50-59 r     34 mLkg-1min-1       42 mLkg-1min-1

60-69 r     31 mLkg-1min-1        39 mLkg-1min-1

Over 70 r   27 mLkg-1min-1      34 mLkg-1min-1

 

Aktive eldre kan godt ha kondisjonstall som inaktive yngre

Alder Inaktive Aktive

Menn 20-29 r       47 mLkg-1min-1    60 mLkg-1min-1

50-59 r                    38 mLkg-1min-1 47 mLkg-1min-1

Kvinner 20-29 r    37 mLkg-1min-1 49 mLkg-1min-1

50-59 r                    31 mLkg-1min-1 37 mLkg-1min-1

 

Referanser: NTNU

 

 

 

nsker du bedre helse med enkle tiltak?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er du en av mange som nsker gjre noe bra for helsa di uten at du skal forandre for mye p livsstilen din? Da er nok du blant folk flest. Vi nsker en god helse, men er ikke villig til gjr de store tiltakene. Kanskje noen sm enkle grep kan f deg til snu p livsstilen din og gjre deg mer bevisst p de valg du gjr i hverdagen.

  1. Frst av alt, nr legger du deg om kvelden? Fr du nok svn eller? Visste du at bare en natt med drlig svn er nok til forstyrre balansen mellom metthets hormonet leptin og sulthormonet grehlin i hjernens appetittsenter. Forsk har vist at det frer lett til strre inntak av fett, stt og salt. Det er alts ikke bra for vekten eller fettlagrene dine. Det beste er legge seg s tidlig at man vkner av seg selv fr vekkeklokka. Det er vel noe tenke p for oss alle!
  2. Se p maten nr du spiser og ta deg tid til tygge godt. Det er best. Metthetsflelsen fr vi ikke fr etter ca. 20 min, s er vi opptatt med se p TV eller gjre andre ting mens vi spiser, er det lett spise for mye.
  3. Spiser du frokost? Det er lurt starte dagen med en god frokost som er balansert, ikke spis bare raske karbohydrater fordi da blir vi raskt sultne igjen.
  4. G turer med litt fart, det gir raskt gode resultater. Jeg har sagt det fr og gjentar det ofte. En rask gtur gjr underverker p formen til de aller fleste. Man trenger ikke lpe dersom man gr raskt noen ganger i uka. ( 30 -  60 min s fort at du har behov for en dusj etter turen)
  5. Reis deg opp en gang i timen og g noen skritt. Det kan hjelpe deg til en bedre helse. Ja s enkelt kan det vre
  6. Mediter eller ha en rolig stund for deg selv. Det er viktig og ha en stund bare for seg selv hver dag, om det s er bare 10 ? 15 min. Da kan du sortere tankene dine og gjre opp en status. Forskere ved Harvard University har funnet ut at du blir roligere og mer fokusert om du driver med meditasjon. Kanskje det kan vre noe for deg i din travle stressede liv?
  7. Sk stillhet, gjerne samtidig som du gjr noe fysisk. Selv synes jeg en lett g/joggetur alene ute i naturen gir meg ro og energi. Kanskje det kan vre noe for deg ogs. Bare husk at du ikke trener for hardt da det kan virke mot sin hensikt. Jeg tror ogs at dersom du har med deg styende musikk p ret nr du gr/lper disse turene er de ikke s effektive da du ikke fr den roen som var meningen. v deg p og ha det rolig!
  8. Er du stresset? Kanskje du kan dempe stresset med rett pusteteknikk? Hva med sette seg ned i 10 ? 15 min og pust dypt (dvs. Pust med magen) og v p dette. Det kan vre vanskelig for en litt stresset person f det til, men ving gjr mester.
  9. Fyller du tallerkenen med mat og spiser kanskje litt for mye til alle mltider? Et triks da kan vre bruke noe mindre tallerkener. Det viser seg nemlig at vi spiser mindre, men fler oss like mette dersom vi bruker mindre tallerkener. Adferdsforsk viser at hjernen lures til tro at du er mett, pga. at du har spist opp alt p tallerkenen. Jeg har hrt at flere hoteller bruker mindre tallerkener for at det skal g mindre mat, og for at de skal kaste mindre mat.

M - BR - SKAL kan ta "knekken " p oss alle!

Willi Railo hadde et positivt budskap om trre satse. Da jeg begynte flge disse 10 punktene lsnet det virkelig for meg. Jeg har skrevet dette p bloggen min fr, men synes det er s viktig at jeg gjentar det igjen.

Tenk over hvordan du lever. kanskje dette kan vre noen nyttige tips for deg ogs? Prv  da vel!!!! Selvflgelig er det ndvendig trene fysisk paralellt. Jeg har sagt det mange ganger, men dette budskapet kan ikke gjentaes ofte nok.

  1. Jeg m ingenting
  2. Jeg br ingenting
  3. Jeg skal ingenting
  4. M/br/skal angr ikke meg
  5. Jeg ser ordene m/br/skal ? og sprenger dem
  6. Jeg gjr meg fri fra m/br/skal
  7. Jeg kjenner meg fri ? jeg vil/tr/kan
  8. Jeg vil
  9. Jeg tr
  10. Jeg kan

Kilde: Willi Railo

Hvordan kan vi beskytte oss mot fltt?

 

 

ug9XQq8uBUu7neTlybPwwgIaW96lDH28BVYhJm3yrq6g

N er sommeren her og vi blir utsatt for mange "farer". Fltt er en av de tingene som vi m passe oss for om sommeren. Stadig flere og flere nordmenn blir bitt av dette insektet og blir syke kan Norsk folkehelseinstitutt (FHI) fortelle. Hvordan skal vi s beskytte oss mot denne lille blodsugeren?

  1. Det er lurt bruke lange tette benklr om du har tenkt vre i typisk fltt terreng. I tillegg er det lurt smre seg med myggmiddel som inneholder DEET.
  2. Lyse klr er lurt, da det er enklere og oppdage fltt p de.
  3. Sjekk deg selv nr du har vrt i typiske fltt omrder. De vanligste stedene er:
  • Knehasene
  • Skrittet
  • Armhulene
  • Andre "mykhudede" gjemmesteder
  1. Husdyr er viktige fltt-transportrer, og fltt kan lett flytte seg fra dyr til mennesker
  2. Flott som fjernes under et dgn etter at de har sugd seg fast overfrer sjelden smitte. Men det er lurt flge med p bittstedet. Dersom det kommer en rd ring rundt bittstedet, s er det lurt kontakte lege.

Drlige proteiner i hurtigmat?

 

burger_john_bendtsen_13_2005-IsFAqGMkVY8xATCXWkJfdgFoto: IForm

Hurtigmat er ikke bare full av usunt fett, kamuflert salt og sukker. En spansk forskningsrapport viser at hurtigmat ofte inneholder drlige proteiner. Da er det snakk om proteiner som kroppen ikke er i stand til spalte opp i aminosyrer for sette det sammen til nye proteiner som skal bygge opp kroppen vr. rsaken til dette er den raske produksjonsprosessen, gjr hurtigmat proteinene s tungt fordyelige at de i mange tilfeller er helt ubrukelige som byggesteiner for kroppen vr. Tenk p det neste gang du tyr til denne form for mat.

 

Kilde: DinKost.no

Mandler, er det bra mat?

 

 

index

 

Etter mitt 2. og 3. Svangerskap fikk jeg litt trbbel med blodsukkeret mitt, men en hndfull mandler gjr underverker for meg. Hvorfor vet jeg ikke helt, men det har vel med nringsinnholdet gjre. Mandler metter godt, smaker godt, kan redusere risikoen for livsstils sykdommer og virker faktisk slankende. Mandler inneholder mindre kalorier og mer proteiner, vitaminer og mineraler enn de fleste andre ntter, s liker du mandler s ha gjerne en handfull i veska som "ndmat".

Hva er mandler godt for?

  1. Vi fr sterkere hjerte. 30 g mandler daglig kan redusere risikoen for hjerte og kar sykdom med mer enn 30%
  2. Vi kan unng diabetes. En daglig "dose" mandler kan hjelpe oss regulere blodsukkeret bedre.
  3. Vi blir slank. Det hres rart ut da mandler inneholder mye fett. Mandlene metter godt og kroppen tar ikke opp alt fettet fra mandlene.

30 g = en handfull mandler og inneholder:

8 x s mye E - vitamin, som samme mengde spinat

index

 

Dobbelt s mye kalsium som samme mengde melk

index

 

Like mye jern som 60 g oksebrbrad

images
Kilde: I Form

Er det farlig vre supermosjonist?

index

Supermosjonister trener ofte hver dag, men de lider ikke oftere av overtreningssyndrom enn andre. Den frste maratonlperen, Feidippides, lp fra byen Marathon til Athen med budskapet om gresk seier over Persia. Turen p 40,5 kilometer var imidlertid for mye for ham, og han falt dd om.

Men da skal en huske at han var en kriger som frst kriget  fr han lp denne lange turen for fortelle at grekerne hadde vunnet. Det ble vel i meste laget for han. Det er vel ikke s mange i dagens samfunn som trener s mye p en dag, heldigvis. Du har kanskje en eller flere bekjente som trener til maraton (42,195 kilometer) eller triatlon (225,9 kilometer).

Kan ekstrem  trening fre til samme skjebne som Feidippides? I en ny rapport fra Vidensrd for Forebyggelse i Danmark konkluderer forskerne at det ikke er skadelig vre en skalt supermosjonist, en som trener ti timer eller mer i uken. Det er mye verre vre for passiv og inaktiv enn en supermosjonist.

Man m selvflgelig ta individuell hensyn til om treningen er skadelig og vre oppmerksom p hvordan kroppen reagerer p trening/fysisk aktivitet. Det er det viktigste, sier Kristian Overgaard, som er frsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet og en av forfatter som str bak rapporten.

images

Ddeligheten er uendret: Iflge rapporten kan omtrent 5 % av danskene betegnes som supermosjonister (tallet er ca. det samme i Norge). Forskerne peker p at ddeligheten i denne gruppen ikke er hyere enn resten av befolkningen. Professor Michael Kjr, som ikke er en av de som har vrt med p utarbeide rapporten, mener at inaktivitet er farligere enn overtrening. Det er bare n ting som er farlig, og det er ikke trene, sier Kjr, som er klinisk professor og sjef for Idrtsmedicinsk Institut ved Bispebjerg Hospital.

Plutselig dd skyldes ofte skjult sykdom: Det finnes eksempler p personer som har falt sammen etter lang tids trening. Kristian Overgaard forklarer at de plutselige ddsfallene er sjeldne, og at de ikke behver og ha noen sammenheng med fysisk aktivitet. Nr et ungt menneske som plutselig dr under fysisk aktivitet, s dreier det seg ofte om en skjult hjertesykdom. Det trenger ikke vre mengden trening som har utlst ddsfallet, men en medfdt ?skavank?

I tillegg til plutselig hjertedd har forskerne ogs sett p andre fysiske faktorer.

  1. Biokjemiske endringer
  2. Overbelastningsskade
  3. Overtreningssyndrom
  4. Immunsystemet og infeksjoner

Supermosjonister avviker ikke fra normalen p disse omrdene, s lenge de er flinke til lytte til kroppens signaler.

 

indexTrening kan bli en besettelse: Rapporten inneholder ogs et kapittel om treningsavhengighet, hvor Mia Beck Lichtenstein ppeker at noen lar treningen bli en besettelse. Hun forklarer at trening kan fylle hele livet for noen mennesker.

Dersom de ikke fr trent, opplever de abstinenser p niv med for eksempel alkoholikere. Det er et enormt fokus p de som gjr for lite, men det er ogs behov for kunnskap og informasjon om de som gjr for mye, sier Lichtenstein, som er postdoktor ved Institut for Psykologi ved Syddansk Universitet.

Du kan ikke trene deg til uddelighet: Det er alts f negative grunner ved kaste seg ut i en maraton. Det er et enormt fokus p de som gjr for lite, men det er ogs behov for kunnskap og informasjon om de som gjr for mye.

Michael Kjr innrmmer at det er p grensen konkurrere i s lange konkurranser. Et maratonlp er p grensen til hva kroppen tler, men nr du trener deg opp til lpet, fr du mye helse ut av at det, sier Kjr.

Han forklarer at folk som har trent/vrt fysisk aktive hele livet, vil merke at kroppen fungerer bedre ogs nr de blir eldre. Kristian Overgaard ppeker imidlertid at man ikke kan trene seg unna alle sykdommer. Risikoen for utvikle hjertesykdommer fortsetter ikke falle nr man ker treningsmengden. Du kan ikke trene deg til uddelighet, ppeker han.

Kilde: forskning.no.

Er honning sunnere enn sukker?

 

norsk-honning_honningcentralen_960x400

Foto: Norgesgruppen

Vi vet alle at det ikke er bra med for mye sukker i kostholdet. Men hvordan er det med honning? Kan vi spise ubegrenset med honning eller er ikke det s bra? Det som du skal vre klar over er at honning inneholder mange kalorier.

Ja, en spiseskje honning inneholder faktisk mer kalorier enn en spiseskje sukker. Dette kommer av at honning veier mer enn sukker. Ser vi sukker eller honning i gram gir honning 25% mindre kalorier enn sukker og dette er pga. at honning inneholder ca. 20% vann.

Ett gram honning gir 3,04 kalorier mens ett gram sukker gir 4 kalorier. Dersom vi velger bruke honning som stningsstoff gir det mindre kalorier pga. at honning er stere og du trenger mindre for at det skal bli like stt.

Fikk du varm melk med honning da du var forkjlet som barn? Jeg fikk i alle fall det. Nye studier viser at honning kan virke hostedempende. Det er ikke det dummeste gi hostende barn honning for at de skal f en bedre nattesvn. Honning har ogs vrt et gammelt kjerringrd for lege sr alts skal honning vre bra mot infeksjoner.

Men dette er ikke vitenskapelig bevist om man har en bakteriell infeksjon i kroppen selv om det har vrt positive funn p laboratorium.

Det som er bra helsebringende stoffer i honning kan og vil bli delagt om vi varmer opp honningen derfor er det lurt spise honningen mest mulig i naturlig form.

Bruk gjerne litt honning i maten du spiser , men husk at et hyt inntak gir de samme negative helseeffektene som du vil f av for mye sukker.

Kilde: Tine Mejlbo Sundfr

Hvordan trene og konkurrere i varmt ver?

729x

 

Sommeren er her snart selv om vi ikke akkurat har blitt plaget av mye varme enda her i Norge, men den vil nok komme. Det kan vre lurt gjre noen riktige valg dersom man skal trene og konkurrere i varmt vr. Selv har jeg bde konkurrert og trent opp imot (noen ganger over) 30 grader, og det var ikke akkurat behagelig. Jeg har mer enn 40 rs erfaring med trening og konkurranser i varmt og fuktig vr og jeg fant ut flere ting som passet meg og som jeg vil formidle her i denne bloggen. Kanskje noe av dette kan hjelpe deg ogs.

  1. Velg luftige klr dersom du skal trene eller konkurrere i varmt vr. Jeg hadde dessuten ofte noe p hodet for f skygge fra sola. Var det ekstra varmt dynket jeg dette hodeplagget i kaldt vann.
  2. Lurt fukte kroppen/treningstyet fr lange treningsturer/konkurranser. Vannet vil fordampe, fordampingsvarmen tas fra huden som da blir avkjlt. Selv tok jeg alltid kaldt vann over halsen(hovedpulsren) under lange lp. Jeg synes det hjalp. Det hjalp meg fra bli overopphetet mange ganger. Kanskje det er noe for deg ogs?
  3. For unng for stort vsketap er det lurt drikke mer enn det trsten forteller. Trsten er en drlig indikator for vskebalansen. Noen mener en kan venne seg til trene/konkurrere med ubalanse i vskebalansen, men her finnes det ikke noen vitenskapelige dokumentasjon.
  4. En god regel for se om vskebalansen din er ok er se p fargen p urinen din. Er den sterk gul, br du drikke slik at fargen blir lys gul.
  5. Ved trening/konkurranser i varmt vr kan vsketapet ofte vre oppe i 3 - 4 liter pr. dag . Dersom en drikker s mye vann er det viktig at en tilsetter noe salt i vannet (2-3g koksalt pr. liter) Jeg har konkurrert med utvere som har vrt vann ?forgiftet? (de har drukket for mye rent vann uten tilfre salter)
  6. Ved lange treningskter/konkurranser er det lurt drikke fr en fler trst, venter en til trsten fles er det ofte litt sent. Det er lurt drikke ofte og lite. Det er lettere for en sykelist drikke enn for en lper fordi nr du sykler fr ikke magen s mye stt. Om du foretrekker kald eller lunken drikke m du finne ut selv, men det er en stor fordel dersom du greier drikke kald .
  1. Under trening/konkurranser som varer mer enn 1 time er det lurt drikke noe med litt sukker. Sukkerprosenten br ikke vre hyere enn 5%. Det har vist seg at sm mengder salt gjr at en tar opp vsken bedre i blodet. F.eks. 40 g sukker og 2 ? 3 g salt pr. liter vann kan vre lurt. Prv deg frem.
  2. Dersom du er p steder der det er veldig varmt midt p dagen er det lurt trene om morgenen og/eller p kvelden. Det gjorde jeg alltid da jeg var i varme strk. Men allikevel var det ikke alltid jeg drakk nok.
  3. Det er ogs viktig at tempoet er litt lavere nr en trener under veldig varme forhold. Det samme er nr en konkurrerer i sterk varme. Resultatene blir oftest noe drligere (i alle fall dersom en skal sette rekorder; personlige, norske eller verdens)
  4. Dersom du eller noen rundt deg fr heteslag under trening/konkurranser er det avkjling som gjelder. Fortest mulig. Prv ogs f i deg/de s mye vske som mulig.

Lykke til med treninga n i sommervarmen nr den kommer!

 

Glem badevekta dersom du har lyst til bli glad i trene!

13_enolett1

 

I vre dager kan vi omtrent ikke lese et blad eller avis der de ikke skal fortelle oss hvordan vi skal bli slankere, sprekere eller sterkere. Helt utrolig hvilke oppskrifter vi kan f.  Det er for s vidt ikke noe galt i det, men jeg tror at det er litt feil motivasjon om du har tenkt holde p litt lengere enn noen uker eller mneder med treninga/aktiviteten du har begynt med.

Badevekta forteller lite om helsegevinsten vi kan f ved vre fysisk aktiv, den forteller bare om vekta di. Det som er aller viktigst om du skal endre livsstil er at du liker det du starter med av fysisk aktivite. Det er ofte ikke nok  trene  den anbefalte 30 minutteren  om man skal g ned i vekt, men man br ogs tenke p energitilfrselen.

Dersom du holder deg til 30 minuttern fysisk aktivitet daglig vil hyst sannsynlig ikke kiloene rase av deg, men helsegevinsten skal jeg love deg er stor- iallefall om du liker den aktiviteten du har startet med. Og du vil hyst sannsynlig bli slankere og slankere dersom dette blir en livsstil.

Dersom du velger trene styrke, da kan badevekten gi deg mer forvirrende informasjon, fordi du kan ofte g opp i vekt ved bygge muskler ved styrketrening, samtidig som du "brenner" fett. Husk muskler veier mer enn fett, s badevekta er ikke noe godt hjelpemiddel for finne den rette kroppsfasongen. Kanskje du skal bruke en bukse en bluse eller noen andre klr som en motivasjonsfaktor for ditt nye aktive liv!

Lykke til!!

Treningsdagbok? Trenger jeg skrive det?

FullSizeRender

 

Dersom du trener regelmessig vil jeg anbefale deg fre treningsdagbok. Det kan bevisstgjre deg, hva og hvor mye du trener, og vil hjelper deg til finne rett kurs i ditt treningsarbeid. Dette spesielt dersom det i perioder gr litt trtt.

Da har du kanskje overdrevet trenings mengde eller intensitet. Det er her jeg hadde best utbytte av fre treningsdagbok i min aktive periode. Jeg fant ofte rsaken til at alt gikk trtt eller at alt gikk bra ut i fra mine notater i treningsdagboken. Jeg noterte ikke bare hva jeg trente, men ogs litt om hvordan jeg flte meg, litt om svn og hvordan livet ellers var.

Veldig ofte da jeg var p tuppa treningsmessig var det litt for lite hvile som var rsaken til at alt gikk tungt og trtt. Derfor ble det etterhvert like viktig skrive ned hvordan jeg flte meg bde fr , under og etter treningskter like viktig som skrive eksakt hva jeg gjorde av trening.

Skriv ned treningsktene dine

En treningsdagbok (p data , jeg bruker selv Garmin Connect (gratis program dersom du har Garmin klokke) eller i egen bok) er  et sted hvor du kan fre inn treningsktene dine. Det kan vre en notisbok, p data eller annet.

Hva du skriver bestemmer du selv, men de fleste skriver inn dato, sted, distanse, tid og generelle kommentarer om treningskten. Selv synes jeg det er viktig og skive om livssituasjonen utenom treningen ogs. Slik som jobbsituasjon, familie, krav fra venner, hvor mye tid du bruker til hvile mm.

Jeg har vrt p landslaget bde i langrenn og i friidrett (lange lp) fra jeg var 16 til jeg var 40. I alle disse rene skrev jeg treningsdagbker og de har vrt til stor nytte i lpet av min tid som toppidrettsutver og som treningsveileder.

Jeg har ofte sltt opp i treninger jeg gjorde da jeg var p mitt beste og ftt mange aha opplevelser. Jeg anbefaler alle dere som trener litt systematisk og vil ha litt orden p treningsarbeidet dere gjr og skrive treningsdagbok.

Bygg selvtillit

Dette hres jo ganske enkelt ut, s hvorfor bry seg? For det frste, en treningsdagbok er en enkel mte f motivasjon. Nr du begynner legge sammen alle kilometerne du har lpt, syklet, svmt el.l fr du flelsen av oppn noe, og det kan vre med bygge opp din selvtillit som utver/mosjonist el.l.

Det som kan vre faremomentet ved skrive treningsdagbok er at en kan bli hekta , med det mener jeg at du kan bli slave av treningsdagboken din. Jeg snakker av erfaring, for jeg ble det da jeg var i 20 rene.

For meg ble det da viktigere f MANGE treningstimer i boka, men hvordan jeg flte meg var ikke s nye. Vr obs p denne fella som du kan g i. En ting er iallefall sikkert, du blir ikke noe bedre i idretten din, dersom det blir telle timer, km el.l som blir drivkraften din.

Hndtere skader

En treningsdagbok kan ogs hjelpe deg hndtere skader og lre deg hvilken behandling som fungerer best. Ved flge utviklingen av en skade fra start til den er leget, kan du bruke samme behandling i fremtiden eller velge en annen for kanskje f et enda bedre resultat.

Mlsetting

En treningsdagbok er et flott verkty for kunne sette seg ml. skrive ned den treningen en gjr, bevisstgjr hva som er mlet ditt (gjerne noen delml underveis mot hovedmlet)og gir deg en pekepinn p om du fr gjort det du nsker for n mlet du har satt deg.

Lykke til!!!

Blir du stl etter trening og konkurranser?

  FullSizeRender

Dersom vi trener hardt eller p en mte kroppen ikke er vant til, kan vi bli stl og m i musklene. Forskere er usikre p hvorfor man blir stl. Selv har jeg opplevd dette mange ganger til tross for at jeg har vrt meget godt trent.

Dersom du har brukt en muskel mer enn normalt eller brukt en muskel du ikke har brukt p lenge, blir man ofte stl etter en stund. Denne stlheten kommer gjerne 12 til 24 timer etter at men er ferdig med aktiviteten . Det blir nesten bare verre og verre mellom 24 og 48 timer. Jeg selv erfarte ofte at etter et hardt maratonlp var jeg OK frste dag , men to dager etter lpet mtte jeg ofte g baklengs ned trapper pga. stlhet

Symptomer p stlhet

  1. Du kjenner stlheten best i den midtre delen av muskelen
  2. tye den stle muskelen da blir det enda verre
  3. Ofte kan den stle muskelen vre bde varm og hoven.

rsaken til stlhet er ikke helt kartlagt

Forskere har lenge prvd finne rsaken til at man blir stl etter uvant trening. Fr trodde man at det var melkesyren som oppstr i musklene og blodet i forbindelse med trening som frer til mheten i musklene. En annen teori har vrt at avfallsstoffer som samler seg i musklene frer til muskelkrampe og senere smerter. Ingen av disse teoriene har blitt bekreftet av forskning.

Den mest populre teorien i dag er at stlhet kommer som et resultat av sm muskel rifter etter hard/uvant trening.

Gr det an unng stlhet?

Det vanligste er at mange tror at tye hjelper mot stlhet. Denne teorien kan ikke dokumenteres med forskning. Flere forskningsrapporter har vist at tye ut fr eller etter trening har liten effekt p stlhet og mhet i musklene.

Siden stlhet gjerne kommer av uvante eller sterkt belastende treningsvelser, vil den beste mten forebygge stlhet p vre trene regelmessig. Da vil musklene venne seg til aktiviteten og du vil bli mindre stl.

Ingen dokumentert behandling for stlhet

  1. Nr du frst har blitt stl, er det lite du kan gjre annet enn vente p at det skal g over. Det finnes ingen behandling som gir dokumentert virkning p stlhet.
  2. trene med den samme velsen som forrsaket stlheten har ingen innvirkning p mheten
  3. Verdien av fysioterapi ved stlhet er omdiskutert
  4. Det er rapporter som viser at det kan hjelpe med elektrisk stimulering, mens andre rapporter sier at det ikke virker
  5. kjle ned muskelen med is eller kaldt vann hjelper ikke p stlheten
  6. Effekten av massere musklene mangler vitenskapelig bevis

Kilde: Helsenorge.no

Hvordan trene hodet- og f ting til?

IMG_2839

 

Vi ser alle at idrett ikke alltid bare dreier seg om   fysiske ferdigheter, men ogs veldig mye om holde hodet kaldt, ? eller sagt med andre ord psykisk mestring under ekstremt press eller stress.

Hvordan trener man s for mestre slike ekstremsituasjoner? Frst og fremst dreier dette seg om ving eller ogs kalt trening. Man trener og ver ved "simulere" p den aktuelle situasjonen. Bde den fysiske som den psykiske treningen har en viktig felleskomponent, nemlig drills og repetisjoner til det uendelige av noen bestemte velser eller ritualer. Det fins ingen snarveier for den fysiske treningen, den m gjennomfres for alle.

Det er her tanken vr kommer inn, eller mentaltrening, ogs kalt tankens kraft. I hverdagen fungerer vi nemlig p flere mentale plan, nemlig bevisst og ubevisst. Vi veksler mellom disse tilstandene hele tiden uten tenke over det. Sist snakket vi om det kjre bil. Ferdigheten er innvd og styres mer eller mindre direkte av sansene vre i direkte samarbeid med underbevisstheten. Du svinger, bremser, gir gass eller girer helt av deg selv, du trenger ikke tenke, det bare gr av seg selv.

Det er naturen til underbevisstheten vi kan utnytte. Det viser seg nemlig at den ikke er rasjonell, den skiller ikke mellom virkelighet og fantasi, mellom rett og galt og den har ingen anelse om tidsbegrepene. Hva vil s dette si?

Det vil si at du kan tenke p en situasjon, og underbevisstheten din vet ikke om du har fysisk gjort noe eller om du kun har tenkt det. Det er her kilden til mentaltrening ligger, -  p godt og vondt. Vi lurer underbevisstheten ved trene tankene i spesielle situasjoner, og underbevisstheten tror vi har gjort det vi ha tenkt. En idrettsutver kan sledes trene tankene sine p situasjoner som er vanskelige, man ser for seg situasjonen i tankene, man visualiserer situasjonen. Man repetere og repeterer tankebildene, samtidig bruker man for eksempel en spiller til spille brk, sty og publikumsjubel for etterlikne situasjonen p arenaen. Etter mye trening har man innarbeidet situasjonen slik at den gjres uten at man trenger tenke, det gr av seg selv.

De samme prinsippene bruker vi alle i hverdagen, men de fleste er nok ikke klar over dette selv. Vi har alle en indre dialog med oss selv mer eller mindre hele dagen, nemlig i tankene vre. Ofte utvikler disse tankene seg til vaner og uvaner. P noen arenaer har vi kanskje gode vaner og tenker, -ja, dette skal jeg f til. Hver gang man er innom tanker rundt den gitte situasjonen tenker man det samme, ja, dette skal jeg f til. I lpet av uker og mneder har man da kanskje repetert og gjentatt de samme positive tankene, - ja, dette skal jeg f til. Hyst sannsynlig vil du etter hvert virkelig f til det du har tenkt. Uten vre klar over det har du trent mentalt, og du har trent inn en mestringssituasjon.

Uheldigvis drar mange av oss ogs rundt med tankeuvaner som har et negativt fortegn. Det kan vr at man til stadighet tenker, - nei, dette kan jeg ikke, dette fr jeg ikke til. Og p samme mte, uten tenke over det repeterer du dette mange ganger om dagen i uker og mneder. Den dagen du skal prve gjre det du har tenkt du -  "ikke kan eller fr til" vil du hyst sannsynlig lykkes med: ikke f det til. Du har programmert deg til eller trent mentalt med negativt fortegn, og resultatet er at du har lagt inn eller programmert en begrensning eller en sperre for deg selv.

S folkens, det er ikke tilfeldig med ordtak som: "Tenk positivt" tankene vre har stor betydning for vrt ve og vel. Jeg kaller det tankehygiene, du blir det du tenker.

Hilsen
Ingrid Kristiansen

Er det ekstra sunt spise ntter sammen melk?

index

 

E - vitaminer er snop for immunforsvaret vrt, og kroppen tar opp nesten tre ganger mer dersom vi svelger E - vitaminene med ett glass melk. Det viser ny forskning.

E - vitamin er fettopplselig, men selv magre varianter av melk som skummet -, lettmelk ker opptaket, s det er ikke bare fettet i melka, men ogs andre stoffer som hjelper til med opptaket av dette viktige E - vitaminet. E - vitamin virker som en antioksidant, som beskytter cellemembranen og huden, og styrker immunforsvaret.

Hva er det som gir naturlig E - vitamin:

  1. Planteoljer
  2. Ntter, fr
  3. Torskerogn
  4. Bjrnebr
  5. Grnnkl

Sats p naturlig E vitamin

Nr det gjelder E-vitamin og andre antioksidanter, finnes det ingen snarveier p f i seg nok. Spiser du kosttilskudd som har ekstra doser antioksidanter, kan det gjre mer skade enn nytte. Det har forskere fra Gteborg nylig funnet ut. Det viser seg at antioksidant tilskudd kan gjre kreftceller mer aggressive. Det er alts best spise E - vitamin i naturlig form

Kilde: American Journal of Nutrition

Hvordan virker trening for gravide?

 index

Trening under svangerskapet reduserer risikoen for tidlig fdsel viser Katrine Mari Owe sin doktorgrad oppgave p feltet. S alle gravide jenter tren litt under svangerskapet. Bare pass p og ikke overdriv eller begynn med en aktivitet du aldri har drevet med.

De kvinner som trener under graviditeten har i snitt litt lengre svangerskap sammenlignet med de som ikke er fysisk aktive/trener. Trening kan hjelpe mot det fde fr uke 37 (prematur fdsel), og det viser seg ogs at sjansen for fde etter uke 42 er liten.

Sykling, ging og svmming:
Rask gang og sykling er de enkleste mtene mosjonere p nr man er gravid. Selv lp jeg mye under alle mine 3 svangerskap (men jeg var jo topptrent langdistanse lper ). Da jeg var gravid frste gang i en alder p 27 r lp jeg mye frem til og med 5. Mned, men etter da syklet og svmte jeg mest. Dette fordi jeg syntes det ble tungt og belastende for vektbrende ledd fortsette lpinga. Dessuten syntes jeg at lpestilen ble noe "sirumpa" og tung. Dette viser ogs doktorgrad studie til Katrine Mari Owe, hvor mange av kvinnene som var med i studien valgte svmming som treningsform.

Treningen avtar
Fr 1990-tallet var den rdende holdning av gravide skulle hvile mest mulig. Her var jeg med og gjorde en forandring. Jeg lp og trente under hele svangerskapet (1983). Jeg konkurrerte p internasjonalt topp plan i lange lp. Men dette anbefaler jeg selvflgelig ikke, men verken jeg eller den gutten som ble fdt hadde tatt skade av det. Han ble fdt ca. p termin og veide 3400 g (litt lavere enn snitt vekten for gutter den gang).I dag anbefales alle friske gravide holde seg fysisk aktive under svangerskapet og det er jeg veldig glad for. Fortsatt er det lite kunnskap om gravide kvinners treningsniv og hva som er den aller beste mten trene p. Her tror og mener jeg at vi som kvinner m bruke sunn fornuft. Ikke begynne med nye aktiviteter nr vi er gravide. Man br ogs vre forsiktig med trene for hardt (ha for hy puls)

I doktorgradsprosjekt har Katrine Mari Owe pvist at treningen avtar gjennom svangerskapet. De som trente tre ganger per uke eller mer ble mer enn halvert fra tre mneder fr svangerskapet til 30. svangerskapsuke. Her er vel ofte rsaken at kvinnene blir tyngre og mer trtte. Jeg tror og mener at det er lurt og holde seg i god fysisk form frem til fdselen, da tror jeg at fdselen vil bli en mindre pkjenning. Det er min erfaring etter 3 fdsler, men her er vi jo forskjellige. Mitt rd er: Lytt til kroppen!!

Frre keisersnitt
Regelmessig trening fr svangerskapet hadde ingen betydning for risikoen for fde store barn verken blant frstegangsfdende eller flergangsfdende kvinner. Andelen keisersnitt var ogs lavere blant frstegangsfdende kvinner som trente i svangerskapet sammenlignet med dem som ikke trente.

Kilde: Katrine Mari Owes doktorgrad

4 gode hverdags tips for god helse!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Beveg deg:  Ikke vr redd for bevege deg selv om du har noen "skavanker" Det er mye verre sitte stille. Ikke vr redd for bye ryggen og la den f bevegelse i alle retninger. Dette skal du gjre for unng og bli stiv. Dersom du skal lfte tungt kan du spare ryggen din ved bye knrne.

IMG_3168

Ty ut! Det skader ikke tye litt ut etter en aktivitet som for eksempel etter en fin sndagstur. Nr vi tyer ut muskulaturen gir vi samtidig beskjed til hjernen om at musklene skal g i hvilemodus. Dette kan vi jo ha godt av alle og enhver  - eller?IMG_5210

Ta pauser og pust ut! Sitt ikke i samme stilling for lenge av gangen, reis deg gjerne opp av og til for f litt bevegelse. Prv finn mter du kan begrense det negative hverdagsstresset ditt p.

 

matpakke-mn8f6amykd09fzg8g9v6kf0g9gfjmzhw05l8zgztzc

Spis riktig: Ofte og lite. Riktig sammensatte mltider

Lykke til! Trenger du rd og hjelp p veien ta kontakt med oss!

Motbakkelping noe for deg?

 

HOVLANDSNUTEN-OPP-2014-FOTO-LINE-86

 
Foto: Hovlandsnuten.no

Jeg har lpt mange lp i min aktive karriere, men konkurranseformen motbakkelp kom for fullt lenge etter at jeg hadde lagt opp. Jeg har deltatt som mosjonist flere ganger i denne konkurranseformen og synes det er en fin mte konkurrere p. Til helgen skal jeg prve meg p et mot motbakkelp igjen i Sauda "Hovlandsnuten opp" Det skal bli gy. Sist jeg lp et motbakkelp var i Mai 2015 i Bergen "Lvstakken opp".

Disse lpene kan vre noe harde for oss som er litt drlig trent, fordi her fr du ikke noe "gratis". En m dra med seg kroppen opp til toppen enten en vil eller ikke. Er en ikke godt nok forberedt kan det bli vel tft. Det har jeg opplevd flere  ganger. Denne idretten setter spesielle krav til lpere som nsker bli god i den (ja det gjelder vel alle idretter egentlig) men en av de viktige kvalitetene i motbakkelping er og ha en god "motor".

Naturen er arena og ml ofte er p toppen av en fjelltopp el. i disse lpene er det plass til alle bde eliten, super mosjonistene og vi som nsker delta i et hyggelig og annerledes lp. Jeg har sittet i det Internasjonale motbakke forbundet i flere r og n sitter jeg i det norske utvalget som jobber for flere og bedre konkurranser. Vi arrangerer bl.a. Necon motbakke cup 2014 (som vi ogs gjorde i 2013) som er blitt ganske populr.

Motbakkelpene varierer fra korte bratte som bl.a. "Stoltzekleiven" i Bergen 910 m til bl.a. "Nibbelpet" i Geiranger 20,8 km s her kan en finne lp for enhver smak. Hva er viktig dersom en har lyst til bli en god motbakkelper? Det aller viktigste er og ha en god motor dvs. ha god aerob utholdenhet. Aerob trening har som ml ke kroppens evne til ta opp og utnytte oksygenet, slik at en holder en hy intensitet over lengre tid.

640_Mosjon

En trenger ikke ndvendigvis bare lpe i motbakker for utvikle utholdenhetskapasiteten, for bli en god motbakke lper. Men det er jo lurt lpe /trene en del i motbakker slik at musklene blir trent til det de skal konkurrere i. Nr en lper i motbakker aktiviserer en strre muskelmasse enn ved lping p flatt underlag. Samtidig er det mer sknsomt for beina bde g og lpe oppover, enn lpe p flatt underlag, fordi "slagene" p muskulaturen blir mindre.

Ved siden av ren utholdenhet kommer egenskaper som bevege seg smidig p sti, tle syre og ikke minst vre tff mental. Det er den mentale tffheten motbakkelperen skiller seg ut fra andre lpere i friidretten.

I motbakkelp varierer stigningsgradienten, ujevnt terreng og forhold som vr og vind, ofte mer ekstreme enn i vanlige gate- og terrenglp. Det er lite bruk for hurtighet i denne idretten, men vre brukbar til lpe godt p flatere og mer lettlpte partier er ndvendig om en nsker bli en god motbakkelper. De beste motbakkelperne i verden har ofte bakgrunn fra friidrett og terrenglping. Jonathan Wyatt   (verdens beste motbakkelper i mange r (vant VM 6 gange) var en meget god bane lper/terreng lpe fr han begynte lpe motbakke lp.

Vinner Dameklassen (foto Svein Hagen) lite(1)

Foto: Kondis

Hva er lurt tenke p dersom en har lyst til bli en motbakkelper? Hvordan trener en s utholdenheten? All trening som ker pulsen, bde rolige joggeturer og alternativ trening er bra, slik som fysisk arbeid, joggeturer, ski, sykling, padling etc. Det er ett veldig viktig prinsipp for bli god, og det er kontinuitet i treningen.

Nr en har ftt gode treningsrutiner kommer en til neste steg, som en br ta med seg. Det er ndvendig at noe av treningene gjres mer intensive. Det kan vre et godt tips variere de harde ktene slik at en aldri kjrer de samme ktene flere uker p rad. Variasjon kan best i endre lengde p intervalldragene, og veksle mellom kontinuerlige turer og intervalltrening.En kommer likevel ikke utenom at en m trene p det en skal bli god p, srlig fordi motbakkelpene i Norge ofte er veldig bratte.

Dette stiller litt andre muskulre krav. Det er alts viktig at en har trent kondisjon og benstyrke igjennom vinteren, da er en bedre rustet til spesifikk motbakke trening nr vren kommer. Motbakkelpene har ofte hy stigningsprosent, noe som krever god styrke i fremside lr og setemuskulatur da denne belastes mer enn bakside lr ved bratte motbakker. Det som er viktige fokusere p i treningen for en motbakkelper er:

  1. Aerob utholdenhet
  2. Evne til bevege seg knomisk og effektivt i ujevnt terreng
  3. God muskulr styrke, spesielt i fremside lr og i leggmuskulatur

For n toppen m du takle treffe bunnen!

Ingrid Kristiansen som jentunge 

Jeg blir redd nr foreldre sier de har noen supertalentfulle 11-ringer som vil n langt som idrettsutvere.

Mange stiller seg sprsmlet hva som er et idrettstalent, og i de siste rene har jeg mtt mange ivrige trenere, ledere og foreldre som mener de har noen supertalentfulle 11- 12-ringer som de mener vil n langt som idrettsutvere. Da blir jeg litt redd.

Et barnetalent behver ikke bli en god junior- eller seniorutver. Skal man bli en god seniorutver, s trengs det mange forskjellige talenter ? ikke bare naturtalentet. Mange av Norges beste utvere har vrt gode barnestjerner, men vi har ogs    mange topputvere som har jobbet seg jevnt og trutt opp til den ytterste verdensklasse.

En Marit Bjrgen, Petter Northug, Oddvar Br, Kjetil Andr Aamodt eller Ingrid Kristiansen blir ikke fdt hver dag. Noen er helt spesielle nr det gjelder fysiske og psykiske egenskaper, de er rett og slett supergode  i idrett nr de starter konkurrere i ung alder, og de greier holde koken p topp ogs nr de blir seniorer. De blir kalt barnestjerner, men er det nok vre barnestjerne?

Hvor mange av barnestjernene vi har i Norge, blir gode i seniorklassen? Veldig mange av barnestjernene slukner, og hvorfor gjr de det? Kanskje de mangler et annet viktig talent, som tle trening eller mte motgang. Begrepet talent kan defineres forskjellig. Ofte blir idrettsutvere grovsortert i to grupper:

  1. Talentene (naturtalentene)
  2. Treningsproduktene

Selv var jeg en typisk barnestjerne som hevdet meg godt i barne- og ungdomsrene, men det er ikke nok. Jeg vant stort sett alt jeg deltok i da jeg var mellom 12 og 16 r. Det ble rett og slett en vane for meg vinne. Jeg husker godt frste gang jeg ble sltt i et skirenn (det var ikke hvem som helst som slo meg, men Berit Kvello, senere Aunli).

Jeg var veldig skuffet, men jeg tok det med fatning. Jeg bestemte meg med en gang for at dette ikke skulle gjenta seg. Det beste var at jeg hadde fornuftige trenere og foreldre rundt meg. Jeg tror det var en av de viktigste rsakene til at jeg utviklet meg videre som idrettsutver og etter hvert ble den utveren jeg ble. Dette mener jeg er det viktigste nr det gjelder talent: tle tape og ikke minst klare jobbe videre nr en blir sltt. Etter mer enn 30 r i toppidretten mener jeg at dette er de to viktigste talentene for en toppidrettsutver.

Det snakkes om naturtalent, om dem som hevder seg uten trene mye i barne- og ungdomsrene. Men en slik talentforstelse er for enkel. Det ha en kropp som tler store doser trening og som greier fordye den treningen den blir utsatt for, er et meget viktig talent i idrett. Talentbegrepet slik vi bruker det her, favner vidt og rommer de flgende tre aspekter:

  1. Evnen til tle trening
  2. Evnen til tle motgang
  3. Gleden ved trene og konkurrere

Til slutt vil jeg komme med et rd til alle dere som jobber med barn og ungdom. La dem utvikle seg gradvis og ha gleden av idretten sin p veien opp til bli en toppidrettsutver. Det er altfor mange talentfulle utvere i dag som brenner  ut fr de nr seniorklassen.

Det er synd, for norsk toppidrett trenger disse supertalentene. Her har trenere, ledere og ikke minst foreldre et ansvar.

 

Hvilke joggesko passer meg?

 bilde

 

I dag snakkes det veldig mye om fottype og hvilke sko du skal ha dersom du har den eller den typen fot. Hvordan skal en p en enkel mte finne ut hvilken fottype man har? Du kan for eksempel dyppe fttene dine i vann, deretter kan du trkke p et trt gulv.

Dersom du lager et smalt avtrykk mellom hl og forfot har du en normal fotbue. Det betyr i de aller fleste tilfeller at du har en nytral lpestil.

Er det derimot bare avtrykk av hl og forfot, har du en hy fotbue. Da kan du vre en av de lperne som er supinasjonslper. Dersom fotavtrykket derimot lager et bredt avtrykk mellom hl og forfot, er fotbuen din svrt utflatet, eller du kan rett og slett vre plattfot. Da overpronerer du hyst sansynlig.

Denne testen kan du bruke dersom du har mistanke om at du lper i feil sko. Det er ogs lurt f bekreftet ditt enkle resultat fra denne testen et sted der du kan bli videofilmet mens du lper p en tredemlle. Det er da viktig at de som ser p deg nr du lper p mlla  har god erfaring og greie p disse tingene. Da vil du hyst sannsynlig f riktig sko for din fottype og du blir kanskje kvitt plagene dine.

Nytrallpern:

bilde 2

Foten din vrikker seg verken innover eller utover. Du lander gjerne p yttersiden av hlen og gjr en lett rullebevegelse innover med foten. Velg derfor sko god sttabsorbering, men uten harde stabiliserende kiler som de som overpronerer, har bruk for.

Supinasjonslpern:

bilde

Folk med hy fotbue har ofte en stiv og lite smidig fot og lper p yttersiden. Her er den naturlige sttdempningen svrt drlig. Er du supinasjonslper,  vil du som  regel ha behov for en svrt smidig sko med ekstra sttabsorbering.

Overpronasjonslperen:

bilde

 

Har du en ganske flat fotbue eller er plattfot, blir avtrykket bredt, og da overpronerer du sannsynligvis. Det vil si at du heller veldig innover p foten nr du lper. Kjp lpesko som er vridningsstabile og har stabiliserende kile i slen

 

Lykke til!!

Blir man klok av spise blbr?

 

mN5ULjV_SSUCh8TFLcrrYw8OdgE6UI5cHzHug-PCjDTQ

Hjernefde: De sm bl gir deg flere av de sm gr. Forstod du den? Dvs. At du br spise mer blbr, de stimulerer nemlig dannelsen av nye hjerneceller, viser et amerikansk forsk foretatt p rotter. De regner da med at effekten er lik hos mennesker.

Ville blbr hadde bedre effekt enn de som  ble dyrket frem kunstig. S mottoet her, bruk hsten og plukk blbr, da vil du kanskje bli smartere. Det hres jo fristende ut. I forsket ble de nye hjernecellene dannet i det omrdet av hjernen som heter hippocampus, og akkurat dette omrdet har stor betydning for vr lreevne og hukommelse.

Det er jo viktig og merke seg for alle som skal studere eller lre seg nye ting. Forskerne hper at man i fremtiden vil kunne utvikle en medisin med samme effekt som de sunne, sm blbrene.

Kilde: Tufts University; Boston

Er vi en nasjon av slappfisker?

 

Dette er kanskje ikke det aller lureste skrive om p en blogg etter og ha sett alle de spreke som lp i Oslos gater under Sentrumslpet og Holmenkollstafetten, men jeg tenker mer p normenn flest. Vi er ikke den veldig spreke nasjonen som vi tror, s det jeg skriver her er nok reelt  for de fleste av oss.

Vi nordmenn lever i et velstandssamfunn og det gjr dessverre noe med oss. Jeg har nevnt dette i en tidligere blogg. Vi nordmenn liker bli identifisert som en turnasjon, men er vi det lengere? Det moderne samfunnet har gitt oss kende materiell levestandard. De fleste av oss sitter for mye i lpet av dagen, det er rett og slett ikke s mye igjen av "urmennesket" lengere. 

Den gang levde vi av jakt og fiske og var i kontinuerlig bevegelse. Vi mennesker har ogs en lang tradisjon p aktiv bevegelses lek, det var vanlig for barn fr TV, data mm. tok over fritiden. Vi er p vei til bli en nasjon av "slappfisker". Vi blir ogs tyngre , gjennomsnitts 40 - ringen er blitt ca.6 kg tyngre de siste 25 ra. Mange tror dette kommer av at vi spiser mer, men hovedrsaken er nok dessverre at vi beveger oss mindre.

I Norge er muskel - og skjelettlidelser blitt folkesykdom nr. 1. Mer enn 55% av korttidsfravret i arbeidslivet skyldes smerter i rygg, skulder og nakke. Det er ogs kning i mentale " vonter", dette fordi det er disharmoni sosialt og mentalt, som ofte gir muskelspenninger. Det skrives og snakkes mye om trening/fysisk aktivitet, s mange av oss tror de fleste driver med det jevnlig. Men sannheten er at det er bare ca. 30% av nordmenn i dag som trener jevnlig. Barn  og ungdom beveger seg ogs mindre i dag enn bare for 15 - 20 r siden.

Norge er fremdeles gode i idrett, men det er vanskeligere med rekruttering, den blir tynnere. N er det ganske typisk norsk vre slapp dessverre. WHO har studert skoleungdoms helseadferd i 10 europeiske land. Underskelsen viser at andelen av fysisk inaktivitet i 11 - 15 rs alderen bare ker, og vi i Norge er ikke noe unntak. Hva kan vi gjre med dette? Det som er det skumle med denne utviklingen er at vi i Norge trenger mer omsorg og hjelp tidligere i vr alderdom dersom denne utviklingen fortsetter. 

Og det som er spesielt skummelt er at de som skal hjelpe oss (som er ca. 60 r i dag) er i drlig form og er knapt istand til passe p seg selv. Her er vi ved kjernepunktet, vi m starte opp med enkel fysisk aktivitet allerede i dag.

Motivere og inspirere alle til fysisk aktivitet som alle fler de kan greie. (for eksempel g litt hver dag) Kanskje vi skal prve legge mye resurser i f de som ikke er fysisk aktive i gang og la de som virkelig trener (kanskje litt vel mye) greie seg selv. Hva om media skrev litt mer om denne hverdagsaktiviteten som alle kan greie i stedet for skrive side opp og side ned om Birkebeinere, triatleter, sykkel fantomer som sykler Trondheim -  Oslo mm.

N m vi snart ta tak i den sunne hverdagsaktiviteten for f flere nordmenn i gang for helsa!!

2015 er Friluftslivets r, hper det har hjulpet p aktivitetsnivet til flere normenn. Men vi m fortsette motivere/innspirere flere til vre fysisk aktiv i hverdagen.  Hper politikerne vre ser faresignalene som sniker seg innp oss i Norge og gjr noen smarte tiltak i rene som kommer for f flere av oss opp av sofaen!

Lykke til!!

 

Hvordan presse seg hardt i konkurranser?

 IMG_3634

En av mine PT - kunder (han har forbedret seg med flere minutter p 1/2 - maraton og 10 km de siste to rene) skriver en betrakning fra Fornebulpet 2016:

25. Mai gikk mitt andre lp for sesong, etter en liten nedtur p Sentrumslpet selv med ny personlig rekord. Jeg klarte ikke det nye mlet jeg hadde satt meg. Fornebulpet var neste mulighet, og da skulle jeg pushe meg for klare mlet. Lypa var relativ flat og jeg hadde bestemt meg for ikke se p pulsen under lpet, bare lpe det jeg orket. Etter mlgang sjekket jeg pulsen. Hva i alle dager tenkte jeg. En snittpuls p 193 og en puls opp mot 202, - som er min makspuls. Under selvet lpet flte jeg meg veldig pigg og hadde en bra flyt, selv om jeg fikk negative tanker til tider. Jeg mtte bare snu dette til det positive. Jeg merket noen f ganger underveis at jeg hadde hy puls, men flte stort sett at jeg l rett over terskelen min som er p 182-185.

Skjermbilde 2016-05-31 kl. 11.50.46Hvordan har jeg klart ligge i 38:13 minutter med en snitt puls p 193. Jeg vet at jeg klarer presse meg ganske bra, men jeg trener jo aldri over terskel, s kroppen er jo ikke akkurat vant til ligge s hyt. Jeg viste allerede ved 4-5 km at jeg ville jeg sl min rekord om jeg bare holdt tempoet oppe. Dette var nok i bakhode de siste km av lpet som hjalp meg til pushe. Det ikke se pulsen underveis gjorde nok at jeg ikke ble s psykisk skremt.

Jeg hadde noen lette setninger (positive tankesetninger eller affirmasjoner) jeg sa til meg selv under lpet som hjalp meg til pushe meg litt ekstra.

  • Dette gjr jeg frivillig
  • Jeg liker dette
  • Jeg skal klare mlet
  • Pulsen er ikke s hy
  • Hold trkke
  • Ml nrmer seg
  • Bare litt til s klarer jeg ny rekord.

Og ha disse tanken i bakhode under lpet hjalp meg til ikke fokuser p pulsen, men det faktisk presse seg litt til for n mlet. Jeg satte nye personlig rekord med 18 sekunder, s jeg kom meg ikke under 38 minutter som var mlet. Men mlet har jeg fortsatt, og jeg skal klare det neste gang, da skal jeg presse meg p samme mte og legge pulsklokken vekk. Skal heller fokusere p komme seg raskest mulig til ml.

nsker du hjelp med treninga di for n dine ml ta kontakt jeg kan hjelpe deg!!