hits

Mer og hardere trening for g ned i vekt?

Moderat overvektige slanker seg ikke mer ved trene dobbelt s mye, viser en ny underskelse. Det beste er og ha mange korte kter, slik at en sitter minst mulig i ro i lpet av en dag. Dersom du er en av de som nsker og vre mer aktiv i lpet av dagen s kjp deg et   armbnd/klokke.. Da blir du "passet p" og du fr beskjed dersom du blir for passiv i lpet av dagen.

Det viser seg at moderat overvektige ikke fr mer igjen for (nr det gjelder vekt reduksjon) trene 60 minutter noen ganger i uka enn 30 minutter. Jo lenger tid du bruker p tredemllen, desto mer energi forbruker du. Og det burde gi et strre vekttap p sikt,.

Det er et lett regnestykke. Men en nyere dansk underskelse peker p at det er flere faktorer som spiller inn her. Underskelsen viser at overvektige oppnr det samme vekttapet ved trene i 30 minutter som i 60 minutter. Nr folk trener mindre, s har de mer overskudd til vre aktive resten av dagen. Det skaper et strre vekttap p sikt, sier Anne Sofie Gram,   ved Institut for Biomedicin p Kbenhavns Universitet.

 

Ulike mengder: Forskergruppen tok for seg 61 moderat overvektige menn som ikke var vant til trene, men som ellers var sunne, og delte dem i tre grupper. Den ene gruppen fikk hre at de skulle trene 60 minutter hver dag i et treningsstudio.

Den andre gruppen skulle trene like ofte, men bare 30 minutter.

Den tredje gruppen skulle derimot ikke endre livsstil og ble brukt som kontrollgruppe. Underveis mlte forskerne deltakernes vekt, blodsukkerniv og energiforbrenning.

Etter 13 uker kunne forskerne konstatere at begge treningsgruppene hadde forbedret helsen generelt. Deltakerne hadde mistet like mye vekt. Samtidig spurte forskerne om deltakernes kostvaner for sjekke om de hadde gjort endringer underveis, og det hadde de ikke.

Mindre trening gir mer energi : I lpet av de 13 ukene ble forskspersoner fra de tre gruppene intervjuet av forskerne. Det avslrte blant annet hvordan forskspersonene opplevde treningen, hvor mye energi de flte de hadde, samt hvor positive de var til det trene.

Intervjuene viste at deltakerne fra gruppen som trente 30 minutter daglig, opplevde ha mer energi enn 60-minuttersgruppen. Her ligger forklaringen, mener Anne Sofie Gram.De som trente 60-minutter dro hjem og ble sittende i sofaen resten av dagen pga. at de var s slitne. Den andre gruppen var glade og fylt med energi etter treningen og hadde energi til vre aktive ogs resten av dagen, sier Gram.

kt motivasjon ved korte kter: Intervjuene avslrte at 60-minuttersgruppen opplevde treningen som monoton, utmattende og kjedelig. Den andre gruppen flte mer motivasjon og strre positivitet. Den kortere fysiske aktiviteten hadde gitt deltakerne mestrings flelse. Denne gruppa tok nok oftere sykkelen til jobben eller trappen i lpet av dagen.

Denne gruppa fikk gjort mye mer av den viktige hverdagslige aktiviteteneP den mten antyder resultatene at folk kan oppn et bedre resultat og vre mer motiverte til leve sunt hvis de ikke presser seg selv for mye p trening.

Trening 60 minutter er ekstremt belastende: Resultatene overrasker ikke Lars Bo Andersen, professor p Institut for Idrt og Biomekanik, Syddansk Universitet. Han forsker selv p folkehelse. Det er klart at nr man tar mennesker som er helt utrente og setter dem til trene i 60 minutter, s kan det vre ekstremt belastende for dem.

Man skal alltid starte forsiktig, for eksempel med 30 minutter. Frst etter to til tre mneder br man trappe opp, slik at kroppen kan henge med , og f utbytte av aktiviteten. En times trening vil alts gi et strre vekttap hos folk dersom de er litt trent.

Enormt forebyggelsespotensial: Underskelsen er interessant i et bredere perspektiv, mener Anne Sofie Gram. Resultatet har et potensial nr det gjelder folkehelse. Hvis man nsker motivere en befolkning til bli sunnere, s kan mindre noen ganger resultere i mer, sier Gram.

Omkring 40% av den danske befolkningen er moderat overvektige, og det kan fre til flgesykdommer.

Mange av de som er moderat overvektige n, utvikler seg til bli fete over rene, og det kan gi en rekke tilleggs sykdommer, som diabetes, hjerte/kar-sykdommer, forskjellige kreftformer og kt risiko for depresjon, avslutter Gram.

Referanse: Scandinavian Journal of Public Health

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar