Tør du, vil du, kan du?

 FullSizeRender

Vi mennesker har to indre motstander, her skal vi se mer på disse to, ?Ambisjon? og ?Prestasjonsangst?. I min aktive karriere som langdistanse var jeg så heldig at jeg fikk jobbe nært med Willi Railo. Han lærte meg mye, og jeg kan nok takke han for mange av mine flotte prestasjoner på idrettsbanen. Han lærte meg å tørre og tenke stort, altså ingen begrensninger. Han jobbet ikke bare med   idrettsutøvere, men også med kunstnere, musikere og folk i næringslivet. Han fant frem til en modell når det gjelder trygghetssoner som gjelder alle mennesker. Du kan jo se på grunnmodellen under om den passer i ditt tilfelle.

FullSizeRender

Vi har alle et absolutt prestasjonsmaksimum, dersom vi kan greie og få det ut og ikke minst tørre og ta ut vårt maksimum. Her er det vel mange som er redde for å mislykkes, så de tør ikke engang å prøve.

På samme måte har vi også et prestasjonsminimum, dersom alt går feil kan man fort havne der. Vi har altså alle en ?mulighetsskala?. Hvor høyt eller lavt vi  ligger her er avhengig av våre grunnressurser, tidligere læring og ikke minst kompetanse. (jeg hadde god treningsbakgrunn, så jeg hadde god kompetanse på det jeg skulle bli skikkelig god på.)

Det som er mest interessant er å studere de grensene vi setter for oss selv, hvor vi legger ?taket? vårt. De fleste legger det for lavt. ?Nedre mentale grense? er det dårligste vi kan prestere og allikevel være sånn passe fornøyd. Men gjør vi det dårligere er og blir vi veldig misfornøyde. Dette var i alle fall tilfelle for meg. Denne grensen kan knyttes til helt målbare faktorer, som for meg kunne være:

  1. Sølv er nederlag
  2. Springer jeg saktere enn 31 min på 10 km er det for dårlig
  3. Løper jeg saktere enn 2.23 t på maraton er det for dårlig

De fleste av oss kjenner til den ?Nedre mentale grensen?. Det er vanskeligere for mange å se at vi også har en ?Øvre mental grense?. Over denne grensen finnes resurser vi har, men som vi sjelden utnytter enten fordi   vi ikke er klar over at vi har mer resurser i oss eller fordi vi er redde for å mislykkes.

Det var dette Willi lærte meg. Stå på og få ut potensialet ditt sa han til meg og ikke tenk tanken på hva som skjer dersom du ikke når målet. Den bekymringen tar vi senere etter at du har prøvd. Det var kloke ord.

Hvorfor er det så få som lykkes med dette? Willi hadde en OK forklaring på det.

  1. Vanetenking, greier ikke å tenke nye ?store? tanker
  2. Lave mål, mangel på barrierebrytende mål
  3. Lav ?mental høyde?
  4. Lav selvtillit

Om du ser på figuren er området mellom disse to mentale grensene kalt ?trygghetssonen?. Her føler vi oss trygge. Kommer vi utenfor denne sonen enten over eller under blir vi lett usikre og utrygge. Så mitt råd til dere alle er å prøve og flytte grensene dine. Jeg skal love deg at blir du god her er det mulig for deg å få til det meste, men du må ikke være redd for å misslykkes.

Lykke til!!

Kilde: Willi Railo

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits