Min utvikling fra lovende talent til løper i Verdensklassen (Del 3)

 

FullSizeRender

Jeg fortsetter med min lille historie om hvordan jeg ble en verdens ener i langeløp. Dette er ikke noe unik historie, men jeg håper den kan være med å hjelpe både trenere og utøvere til å forstå at veien kan være både lang og kronglete.

Jeg opplevde i alle fall det. Jeg kom fort og brutalt inn i friidretten da jeg var 15 år og hadde en lysende langrennskarriere foran meg. For det var langrennsløper i verdensklasse jeg ønsket å bli.

Jeg hadde aldri trent eller konkurrert på bane da jeg stilte på en 1500 m, jeg visste knapt nok hvor mange runder jeg skulle løpe og farten som skulle holdes hadde jeg i alle fall ingen peiling på. Jeg bare løp, og til min store overraskelse så var det ingen som hang på. Jeg løp 1500 m på bane på 4.27 min med bare kondisjonstrening for langrennsløpere som bakgrunn. Jeg hadde ikke drevet med fartstrening, tempotrening eller drills, slik som er vanlig for friidrettsutøvere.

Det kan kanskje være en tankevekker for mange som driver tøff og hard banetrening på unge utøvere. Senere samme sesong i 1971 løp jeg 1500 m på 4,22 min, og fikk være med  i den Norske troppen som drog til EM i friidrett (for senior) det året.

Jeg mener og tror at det aller viktigste talent er en sterk indre motivasjon og ikke minst riktige støttespillere, da kan man nå veldig langt dersom man ikke gir opp underveis. Jeg snakker av egen erfaring. Jeg var en av landets beste langrennsløpere i jente/junior klassen. (Jeg vant alle renn jeg deltok i fra jeg var 12 år til jeg var 16 år)

Deretter kom glassfiberskiene og litt andre typer begynte og hevde seg. De som var noe sterkere og med bedre skiteknikk, jeg hadde stort sett hatt utbytte av min gode Max O2 og aerobe kapasitet.

Jeg drev parallelt med langrenn og friidrett til jeg var 24 år og ferdig studert Bioingeniør. Deretter ble det jobb og friidrett. Det angrer jeg ikke på, for der nådde jeg virkelig de store høyder som idrettsutøver.

Treningstid (aerob utholdenhet) fordelt på I - soner

Progresjon i treningstimer (t) (aerob utholdenhet), treningshyppighet (n) og prosentvis fordeling (%) på I - soner per år fra 15 år-16 års alderen til det mest suksessfulle året 29 år-30 års alderen

 

Skjermbilde 2015-09-03 kl. 14.28.41

 

I tabellen over kan dere lese hvordan min trening ble fordelt i de forskjellige sonene, vi snakket ikke i soner den gang, men vi har analysert det jeg gjorde av trening og konkurranser, og vi har kommet frem til disse resultatene.

Mer eller mindre det meste som er gjort i I - sone 5 er konkurranser. Jeg elsket og konkurrere og det gjorde jeg både sommer og vinter, derfor ble det ganske mye trening i sone 5. Når det gjelder I - sone 3 og I - sone 4 er overgangene her flytende. Jeg trente mye i I - sone 3 - 4 da jeg var aktiv. Jeg hadde en terskelpuls som var i høye sone 3 starten på sone 4 derfor så stor treningsandel i sone 4.

Når jeg nå veileder utøvere på alle plan er jeg mer opptatt av å trene rundt Terskel pulsen, da mener jeg vi kan ha god kontroll på at det ikke trenes for hardt. Jeg har fått mange mosjonister til å følge disse rådene med hell og de har fått god fremgang. Trenger du også råd og veiledning? Ta kontakt da vel!

Jeg vil fortsette  min vei frem til den toppidrettsutøveren jeg ble i flere blogg innlegg, så følg med om du er interessert!

 
                         

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits