Kan 4 x 4 intervaller kan ødelegge deg i lengden?

index

For intensive intervaller gjør heller skade enn nytte: Intensiteten av intervallene er anbefalt å ligge mellom 90 til 95 % av makspuls. (og dette er høyt og hardt om det skal vare i 4 min)

Dette kan være en meget farlig generell anbefaling, for mange vil her ligge over terskelen sin med akkumulering av melkesyre underveis, det er ikke alle som har en utnyttelsegrad på 90-95%. Vår erfaring er veldig tydelig her, for intensive intervaller gjør heller skade enn nytte.

Det gjelder å holde seg mest mulig på terskel. Det kan se ut som om melkesyre (for ofte og i konsentrasjoner over terskel) kan virke som gift på utholdenheten. Man har kunnskap om at melkesyren skaper et surere arbeidsmiljø i muskelen, og at dette kan skade «veksten» av utholdenhet i muskelcellene.

Vær oppmerksom på at virkningen her er veldig individuell, men vi kjenner få som tåler for mye hard trening med mye melkesyre. Det er mulig hjertet tåler disse belastningene, men hva med skjelettmuskulaturen i «den andre enden» med «armer og bein». Hjertet har helt andre celler og har mye mer «sikkerhet» innebygd i seg i forhold til «armer og bein», de kan tross alt ta seg mer av en «pause» i ny og ned, det kan ikke hjertet i samme grad.

Har man tenkt på dette? Eller kanskje det er hjertet som ikke tåler disse belastningene i det lange tidsperspektivet?

Det er også viktig å tenke at den trenende også har et hode som opplever mange grader av en viktig følelse, nemlig smerte. For mye ubehag og smerte tar ikke lang tid før det har fullstendig ødelagt motivasjonen, teknikk, koordinasjon og mestringsopplevelsen under trening. Denne dimensjonen ser ut til å være fullstendig glemt.

Vi kan videre fortsette med å gjøre oppmerksom på at den moderne ultralydteknologien   som er brukt for å måle hjerteaktiviteten ikke er uten store feilkilder. Den fungerer sikkert fint om du ligger rolig på en benk, men det blir ganske mye bevegelser og uro i en kropp som jobber opp mot maksimalt oksygenopptak.

Man har et hjerte som er «urolig», en kropp som beveger seg intenst og målesondene må nødvendigvis bevege seg i alle retninger. Alt dette vil vi anta gir store måleusikkerheter. Det påstås at slagvolumet dobles i området mellom 75 og 95% av makspuls, dette høres veldig utrolig ut. Menes minuttvolumet?

Vi blir nesten bekymret her, for i 4 min intervallteorien blir det fortalt at treningsøktene ga en «vekst» på ½ % per intervalløkt. Menes det da at 50 økter har gitt ½ % hver gang og gitt et 25% utbytte? (Bruker man «rentesrente» prinsippet vokser utbyttet til 28%)  Her kan man bruke rentesrente formler, men husk her er det ikke pro anno, men per økt. To intervalløkter i uka i ett år gir 104 økter totalt. Maks O2 vil da øke med: 1,005 opphøyde i 104 (eller ganger med seg selv) = 68%. Tilsvarende i 2 år gir 182% økning. Er det ikke fantastisk, du vil bli øke maks O2 med 68% og 182%.

Vi må si vi faktisk syns synd på forskere som kan hevde slikt. Du har sikkert hørt ordtaket: «Det er ingenting som går til himmels», og det skulle vel passe her.

Lineærtenkningen er veldig utbredt innen trening, og vi tror det kommer av vår kulturhistorie. Vi har oftest en lineærtenkning når det gjelder belønningsmekanismene våre. Gjør vi litt mer blir vi ofte ekstra belønnet, gjør vi enda mer er vi enda flinkere. I den andre enden har vi straffemekanismer, om vi ikke har tatt hardt nok i eller gjort nok. Straffemekanismene gir seg ofte utslag i skyldfølelse, jeg fortjener jo ikke bedre, jeg kunne jo tatt i litt mer.

Vi bruker naturlove «Alt med måte» her når vi trener våre mosjonister. De blir minnet på å belønne seg selv, og de får ekstra ros når de greier å moderere seg, dvs. ikke ta i for hardt eller gjøre for mye. De lærer således forskjell på trening og konkurranse. Vi trener for å skape vekst, vi konkurrerer for å prestere. Det er så alt for mange som tror hver trening er en konkurranse.

Hva har vi så prøvd å formidle? Det vil alltid lure en «bakside» bak enhver «suksessmetode»,  den har alltid en viss grad av risiko. Om vi ikke greier å mestre risikograden, kan resultatet bli at vi ikke oppnår det vi ønsker, dette gir seg så utslag i en konsekvens. Konsekvensen kan spenne over et stort spekter fra bagatellmessig til alvorlig og farlig.

Vi bør velge vår strategi ved å veie faktorene som innsats, risiko, tidsløp og konsekvens. En plan og en strategi vil omtrent aldri kunne gjennomføres uten at det oppstår uventede avvik og forstyrrelser.

De fleste av oss kjenner igjen avviket som presser oss på tiden, rekker vi å være klar. I slike tilfeller må man gjøre forandringer, ofte må man ta en kalkulert risiko, ofte høyere risiko for å nå målet. I det langsiktige arbeidet er det viktig å ikke legge seg på for høy risiko, som f.eks for mye hard og ensidig trening over for kort tid.

Vi bruker alle forskjellige risikoverktøy i hverdagen, ofte uten å tenke over det. Eksempler på slik «verktøy» ved fysisk aktivitet og trening:

  • Helhetstenkning
  • Kunnskap og erfaring
  • Tar tiden til hjelp
  • Analytisk evne
  • Variasjon
  • Balanserer forholdet Trening og Hvile
  • Periodisering
  • Progresjon
  • Interessespredning, dvs. ikke være for opptatt av EN ting

Hilsen Ingrid Kristiansen og Arve Kristiansen

Trenger du hjelp med treninga di for å nå dine mål? Ta kontakt med oss i Team Kristiansen

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits