4 x 4 intervaller er det smart?

Ingrid Kristiansen

Vi har i vår kultur etablerte ordtak som betegner forholdet vekst og risiko, som for eksempel:

  • Fort og gæli
  • Rolig og kontrollert
  • Kortsiktig og risikabelt
  • Langsiktig og trygt
  • Osv.

De fleste av oss ønsker å bli god fortest mulig med  minst mulig innsats, det er et helt naturlig ønske!

Det er kanskje innen økonomi man lettest forstår forholdet vekst/risiko. Sett sparepengene dine i banken: Du får ikke så mye «vekst» eller renter, men risikoen er omtrent null. Plasser sparepengene dine i en spekulativ aksje og du kan oppnå kjempegevinst (vekst) på kort tid, men du har også en annen versjon her, du kan i verste fall tape hele innsatsen.

Hvordan skal vi så få mest mulig «utbytte» av vår trening? Jo, vi bruker anerkjente risikoverktøy! Høres kanskje helt gresk ut, men du vet godt hva det er, du tenker bare ikke over det i hverdagen. Allsidighet, (det å spre innsatsfaktorene) variasjon, å ta seg god tid er vanlige risikoverktøy.

Du kjenner sikkert til begrepet å legge alle eggene i en kurv. Snubler du er kanskje konsekvensen at alle egg knuses, men er du heldig er jobben gjort i en omgang. Legger du  eggene i flere kurver har du redusert faren for at alt kan knuses, men du har også en ulempe, du må gå i flere omganger, altså bruke mer tid. Ser du vi har fått inn en annen dimensjon, nemlig tiden. Det ser ut som om tiden også har et universelt forhold til faktorene vekst og risiko. Å gi ting tid ser ut til å redusere risiko, og det gir oftere mer stabil vekst.

Det er naturlig å stille seg spørsmålet om vi gjør ting veldig komplisert nå, det håper vi ikke. Tanken vår er at du alltid skal ha et resonnementet i hodet uansett hva du gjør. Det er et naturlig og universelt forhold mellom faktorene vekst, risiko og tiden.

Vår vekstteori er stekt påvirket av risiko som igjen ofte er påvirket av tiden. Vår utfordring i treningen blir å finne den rette balansen mellom vekst (forbedring), risiko og tid (tidsforbruk og tidshorisont) Vi gjør ofte slike valg i hverdagen der vi må avveie forskjellige faktorer, vi velger strategi er en «fin» måte å uttrykke det på.

De fleste av oss ønsker å bli god fortest mulig med minst mulig innsats, det er et helt naturlig ønske!

I et strategivalg har vi målet som hovedreferanse, og vi må gjøre et valg hvordan vi skal komme til målet. Her må vi ta stilling til innsatsfaktorer, risiko (som ofte blir glemt), tidshorisont og ikke å forglemme en annen faktor, nemlig konsekvens. Det er ofte konsekvensen som styrer mange av valgene våre, eller i  hvert fall burde styre valgene våre.

Om det ikke er så farlig å nå målet, vel da kan man jo bruke metoden prøv og feil (stor risiko) , det er ikke så farlig hvor man «ender». Om det er veldig viktig å nå målet vil man normalt være mer forsiktig og langsiktig. Dette er et uttrykk du ofte hører blant investorer, forsiktig og langsiktig.

Det underlige er at de som lykkes innen idrett oftest har jobbet etter dette prinsippet. Økonomene kaller det porteføljeprinsippet. Spre innsatsfaktorene i treningen er en parallell til å plassere sparepengene i flere selskap/aksjer, og tenk langsiktig går igjen i begge disse verdene.

Oversatt til trening. Ha en god miks av trening, intervaller i alle varianter, fartslek, og mest av diverse typer langtur

Oversatt til trening. Ha en god miks av trening, intervaller i alle varianter, fartslek, og mest av diverse typer langtur. Maksimalt oksygenopptak er bare en av mange faktorer som gir en utholdenhetseffekt eller prestasjon. Det blir veldig risikabelt å nesten bare satse på denne faktoren, og det er her det påstås at 4 minutters intervaller har en overlegen virkning.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits