Trenger barn/ungdom å trene? (Del 2)

 

115-1593_IMG

Den gode, gamle turen i skog og mark, det være seg på beina, på ski eller sykkel er et flott barnetilbud. Vel å merke om det legges opp etter barnas premisser og ikke etter mor eller fars behov for lange turer. Husk det skal være motiverende , slik at barna får lyst til å bevege seg.

Kristiansen familien prøver å praktisere dette. Vi har lyst til å påpeke at vi ikke er en slik prektig familie der ungene kommer og tigger og ber når vi kan dra ut på tur søndag morgen. Det er ikke slik unger er, i hvert fall ikke våre. Det er et styr og en «krig» uten like hver gang for å komme seg av gårde. Det er alltid minst en som slår seg vrang, en som ikke har lyst, en som ikke finner de riktige klærne osv.

Vi tror det ligger i menneskenaturen det å alltid velge de lettvinte løsningene, for voksne som for unger. Vi er redd dersom foreldre ikke tar denne lille «krigen» med ungene, så blir det fort heller TV, data og snop og alt det kortsiktige og lettvinte. Så om det er en trøst, så håper vi vår situasjon er normal, at mange kjenner seg igjen, men vi oppfordrer alle til å ta denne kampen.

Friluftsliv og helgeturer må nemlig også læres som andre ting, og dersom ikke vi foreldrene greier å lære ungene våre dette, er vi redd ingen andre vil gjøre det. Som regel går det greit når vi endelig etter mye styr har kommet oss avsted. Vi pleier da alltid å legge inn belønninger i form av besøk på f.eks. ei markastue med servering av kakao og skolebolle, og vi har oftest med drikke og sjokolade.

Ved hjemkomsten har vi alltid et standardrituale med varmt karbad og peiskos. Så etter en 2-3 timers tur er det alltid bare fryd og gammen, og man finner fort ut at det hele faktisk er bryet verdt.

De viktigste råmodellene og forbildene for barna er og blir oss foreldre. Generasjonen foreldre mellom 30 og 50 år har etter hvert kanskje lagt oss til vaner det er verdt å tenke på. Vi tenker da f.eks. på vanene eller uvanene i bruk av bil. Vi kan ikke forvente at barna forstår at det går an å bruke beina, når vi voksne ikke forstår det.

Foreldre gir ofte god støtte til ungene når ungene er små, så blir nok foreldrene mer og mer usynlige jo eldre ungene blir. Man har imidlertid alltid en liten minoritet foreldre som ikke vet hva «godt» de skal gjøre for ungene, med andre ord de foreldrene som er for synlige. Disse foreldrene lever seg sånn inn i prestasjonsrollen på ungenes vegne, at de fort kan bli en stor belastning for ungene sine. Det er ikke få unger som er ødelagt pga. overambisiøse foreldre.

Det er vanskelig i dag å kombinere noe praktisk med noe nyttig, samtidig å få forståelse for at det kanskje er mye bedre enn all trening. (som normal, aktiv barnelek, sykling til butikken, snø måking osv.) I dag skal det være kult, eksklusivt og det skal helst koste mye, jo mer det koster jo bedre. Det er absolutt utfordrende å være foreldre til barn i dag!

Kilde: Ingrid og Arve Kristiansen

Bloggen fortsetter i morgen

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits