hits

Litt generellt om langrenn (Del 2)

 

 

cross-country-skiing-624246__180

 

flaskehalsen i oksygenforsyningen eller maks VO2, og ikke de arbeidende musklenes evne til ta opp og forbrenne oksygen. De som imidlertid har strst oksygenopptak, opp i 90 ml/kg/min ser ut til ha begrensninger i lungenes opptaksevne av oksygen.

Langrenn bruker bde armer og bein p samme mte som f.eks. svmming og roing. Man skulle da tro at hjertet ble mye hardere belastet da flere kg muskler skriker etter oksygen. Det viser seg at dette ikke stemmer, hjertet greier i hvert fall ikke komme opp i noe srlig hyere maks VO2 nr man bruker bde armer og bein.

Det som skjer er at flere aktive muskler srger for at blodtrykket faller, dette regulerer seg selv slik at alle musklene ganske enkelt fr mindre blod jo flere muskler som ber om oksygen. Kroppen regulerer alts selv med fordele det som fins av pumpekapasitet. Langrenn gir derfor god hjertetrening av bde pumpevolum og pumpetrykk.

Overkroppen bidrar med ca 10% av krafta i diagonal skigang, og med 100% i dobbeltak uten fraspark. I skyting i motbakke bidrar overkroppen ca. 50% og mer. Evne til kunne benytte all tilgjengelig oksygen i overkroppen viser seg variere mye mellom gode og drlige skilpere. Utrente greier bruke 60% av maks VO2 i overkroppen (mens beina er passive), for turlpere ligger verdiene mellom 70-85%, for eliten ligger verdiene mellom 90-95%.

Mange utholdenhetsutvere har drligere utholdenhet og styrke i overkroppen.  Typiske trekk hos langrennslpere er at maks VO2 for hele kroppen ofte nr sitt hyeste niv tidlig i sesongen, mens maks VO2 for overkroppen ofte kommer nr man virkelig oppnr formtoppen sin, og dette er oftest litt ut i sesongen.

Et aktuelt sprsml for overkroppen er da, hva om jeg trener styrke. Vil dette kunne forbedre utholdenheten eller kondisen i overkroppen. Det viser seg nemlig at skilpere ikke har noen srlig strre maksstyrke i beina enn utrente, men om man skal gjre for eksempel 50 repetisjoner, ja, da er skilperne overlegne de utrente. I dette ligger det at det ikke er noe forhold mellom maksstyrke og utholdenhet. Derfor driver ikke langrennslpere noe srlig styrketrening for beina. Overkroppen er nemlig en annen historie.

Det viser seg at et intensivt treningsprogram for overkroppen gir bedre oksygenkapasitet for overkroppen. Forklaringen er at for overkroppen er ikke hjertet noen flaskehals for VO2, ganske enkelt fordi antall arbeidende muskler ikke p langt nr utgjr like mange kilo som i beina. Man trener derfor overkroppmusklene med plenty tilgjengelig oksygen, da blir treningen av musklene mye mer effektiv.

Gjr du en maksimaltest med kun overkroppen, viser det seg at du   ikke kommer like hyt opp i puls som nr du for eksempel bare bruker beina, maks puls blir ca 10-20 slag mindre.

I langrenn variere arbeidet, stilen og teknikken hele tiden da terrenget forandres i et sett. Man fr derfor omtrent aldri jevne arbeidsforhold i langrenn (steady state, som f.eks. banelping) Gjennomsnittsbelastningen er ca. som for lping og sykling, men variasjonen p belastningene er mye strre i langrenn. Man kommer ofte opp i maks belastning p toppen av de verste bakkene, for s kanskje f total hvile noen sekunder.

Det viser seg at de beste langrennslperne vinner i motbakkene. Terskelbelastningen for eliten ligger rundt 85% av maks VO2. Langrennslpere fr derfor hye melkesyreverdier i et renn, og dette m antakelig trenes p i kter med anaerobt innslag. Tester p utrente skilpere viste at de ikke kom hyt i melkesyre, mens godt trente greide presse seg til hye verdier.

Lyst til lre god langrennsteknikk? Vi har kurs !!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar