hits

En revolusjon innen treningsverktøy!

kommentarer

 IMG_3897

Det har skjedd en revolusjon innen elektroniske treningsverktøy de siste årene. Vi har GPS i telefoner, nettbrett, PC og pulsklokker, og til og med effekten eller «watten» i sykkeltråkket kan nå måles i sann tid. Den mest vanlige funksjonen har vært å måle pulsen.

Dette startet jeg allerede med tilbake på 1980 tallet, jeg kunne da bedre kvalitetssikre treningen min. Med introduksjonen av GPS i pulsklokkene kom mange andre målbare funksjoner inn i på «håndleddet». Nå kan vi følge med farten i øyeblikket, gjennomsnitt av farten på økta, og vi kan få fram kart, kurver og tabeller av de mest utrolige verdiene når vi laster ned øktene på nettet.

IMG_0610

Her lurer det imidlertid en fare, vi har nemlig lett for å resonere at bedre fart på økta vil si bedre og mer effektiv trening. Du lurer sikkert på hva problemet så er? Treningsfarten er en risikabel parameter å måle for ofte. Dette er ikke noe problem om du gjør det innimellom bare for å sjekke status på formen din. Det er da også viktig å se på pulsen for å se hva «testen» kostet deg.

FullSizeRender

Det vanligste er imidlertid å gjøre slike «tester» i konkurranser, da ser man hva man duger til. Og hva er som regel formålet med en konkurranse, - jo det er å prestere så godt som mulig. Feilen som gjøres er at man ikke greier å skille mellom prestasjon og trening., hver trening blir målt som om det vare en prestasjon/konkurranse.

Formålet med en trening er å skape vekst i prestasjonsevnen. Konkurranser er selvfølgelig også effektive «treninger», men da de normalt «koster» så mye, må man begrense hvor mye man konkurrerer. Det er de regelmessige treningene som skal gi oss prestasjonsvekst, sakte og sikkert. Glem derfor treningsfarten på de fleste øktene, og se heller på pulsen. Håper du har kunnskap hvor pulsen helst skal ligge på de forskjellige øktene, det er en forutsetning for å ha nytte av pulsmåling. Det er dette jeg finner ut for mine PT løpekunder på tredemølle.

Farten på løpetreningen blir «forstyrret» av et utall av faktorer. Klima med vind og temperatur, regn, snø og is, løypeprofil, påkledning, dagsform osv. Løpsfarten er derfor en uheldig parameter å bruke, den forteller ikke hva økta «koster»

Det er en annen ting du skal passe på om du har en GPS pulsklokke. Ikke gjøre deg totalt avhengig av klokka, la den ligge hjemme av og til. Du har sikkert oppdaget det uheldige avhengighetsforholdet mange har til mobilen sin, det er lett å få samme avhengighet til GPS pulsklokka. Jeg kjefter på «mine» utøvere når de må stoppe klokka når man venter på rødt lys ved et gangfelt.

IMG_4495

Eller at de til stadighet sjekker løpsfarten. I noen tilfeller kan det utvikles et for sterkt avhengighetsforhold og i verste fall et tvangsforhold til bruk av klokka. Vi har alle «avanserte» sensorer og intuisjoner i kroppen. Det ideelle ville vært å lære tolkingen av kroppens signaler uten bruk av «ekstern» teknologi.

Teknologien er nyttig å ha for å bekrefte det du «føler», for så å gjøre deg uavhengig eller i hvert fal delvis uavhengig av klokka. Når du f.eks. ligger på terskelbelastning, hvordan føles det. Snu klokka og test deg. Prøv å finn terskelbelastning. Når du tror du er der, se på klokka om det stemmer. Slik kan du øve deg opp til å være din egen pulsmåler.

Som dere forstår er pulsklokker et meget godt hjelpemiddel for og oppnå sine mål, men pass på at du ikke blir «slave» av den. Jeg bruker min pulsklokke for å se hvor langt jeg har løpt, padlet, gått osv. Det inspirerer meg til å få flere skritt enn de andre i familien pr. dag. jeg synes det er en fin liten konkurranse som skjerper meg i min daglige aktivitet.

Lykke til!!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar