Ønsker du et godt treningsutbytte?

Foto: hihostels.no

Det ser ut til og ha stor betydning for treningsutbyttet ditt ( hele dagen )om du spiser frokost eller ikke. Forskere har undersøkt hvordan en treningsøkt som ble gjennomført på ettermiddagen (klokka 17.00) ble påvirket av om testpersonene hadde spist frokost. Treningen foregikk på to forskjellige dager, og begge gangene hadde de spist det de hadde lyst på til frokost. Testpersonene syklet først 30 min i moderat tempo på en ergometersykkel for deretter å sykle en 30 minutters test. Det viste seg at testpersonene presterte 4,5% dårligere når de ikke hadde startet dagen med frokost. Så folkens: Start dagen med en god frokost. Da får du altså bedre utbytta av treninga!!

 

Kilde: Medicine & Science in Sports & Exsercise

Trenger du en effektiv trening etter en "lat" spommer?

 

 FullSizeRender

Slik forbrenner du mange kalorier samtidig som du har det behagelig

En flere år gammel forskningsrapport fra Norges Idrettshøgskole viser at energisk stavgang gir et energiforbruk opp til 67 % større enn under vanlig gange. Tidligere undersøkelser kan vise til et energiforbruk på opp til 23 % sammenlignet med vanlig gange. Dette har jeg lyst til å formidle til dere alle som igjen har tenkt å begynne og trene i høst etter en kanskje noe «lat» sommer. Kanskje stavgang kunne være noe for deg?

Teknikken avgjør

Grunnen til de gode resultatene er en særlig energisk stavgangsteknikk som er utviklet av den tidligere kvinnelige langdistanseløperen Ingrid Kristiansen. Teknikken bygger på et dypt og langt steg utført i relativt rolig tempo. Dette steget fører til et motstem selv om man går på flat mark. Effekten blir enda bedre om man går i en motbakke. Et effektivt løpssteg vil «rulle» framover, mens dette stavgangssteget vil «bremse» i fartsretningen. Med dette steget og den rolige farten vil man også få et langt og effektivt armtak. Lave armer og en relativt rett arm gir et veldig krevende armarbeid. Resultatet av dette er et ekstra høyt energiforbruk selv om man går sakte.

Like komfortabelt som å gå vanlig

En helt avgjørende egenskap ved den undersøkte stavgangsteknikken er derfor at utøvernes komfort ble rapportert til å være på samme høye nivå som under vanlig gange, på tross av det betydelig større energiforbruk under stavgang.

Fornøyde utøvere

Kanskje den høye komforten kombinert med forbrenningen av mange kalorier er årsaken til at mange av deltagerne i undersøkelsen går sammen flere gange i uka, og har gjort det år etter år.

Komfortabelt og skånsomt

Stavgang har et kjempepotensial som trening eller fysisk aktivitet for folk flest. I undersøkelsen jobbet deltakerne under stavgang i motbakke med mer enn 80 % av deres maksimale oksygenopptak samtidig med at de rapporterte høy komfort (over 7 på en skala fra 1 til 10, hvor 10 svarer til ?meget, meget behagelig? og 1 svarer til ?meget, meget ubehagelig?).

Det er spesielt vesentlig å bemerke at stavgang sammenliknet med andre treningsformer/ fysiske aktiviteter er komfortabel og skånsom for kroppens muskler, knokler og ledd selv når stavgang utføres med en høy intensitet.

Til sammenligning må du svømme butterfly eller springe 10,8 km i timen for å oppnå samme energiforbruk som under stavgang i motbakke. For å oppnå samme energiforbruk som stavgang på flat mark, må du springe 8 km i timen eller spille basketball. Disse alternative treningsformene er vesentlig mer teknisk krevende og mindre skånsomme for kroppens muskler, knokler og ledd enn stavgang.

Mer om forskningen

Denne artikkelen er basert på en vitenskapelig artikkel med tittelen Energy expenditure and comfort during Nordic walking with different pole lengths. Dette arbeidet av Hansen og Smith fra Norges idrettshøgskole har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Strength and Conditioning Research.

Fakta om Stavgang
Stavgang har eksistert i ca. 18 år, og i dag er det ca. 7 millioner mennesker i verden som driver med dette. I utlandet heter det Nordic Walking. Opprinnelsen til stavgang kommer fra langrennsportens barmarkstrening. Det er mest kvinner mellom 20 og 70 år som går stavgang her til lands og vi prøver å få med oss andre grupper også på denne flotte aktiviteten. Nå har vi også tatt i bruk noen staver som gir enda bedre effekt, BungyPump (staver som gir 5 ? 10 kg motstand i hvert stavtak, vel og merke om man bruker de rett)

 Bli med oss og tren effektivt med staver? Info her:

 

 

Nybegynner? Trenger du noen treningstips?

 

Kanskje du er en av de som har satt deg som mål å løpe en distanse under Oslo maraton i høst, da er det lurt å være godt igang med treninga Det er jo bare knappe 4 uker igjen. Det er mye morroere å løpe konkurranser  om formen er bra da får du en hyggeligere løpetur gjennom Oslos gater i høst. Hvordan gjør jeg så det spør du kanskje?

Jeg skal prøve å komme med noen enkle råd. Det viktigste en gjør før en starter opp med noen form for trening, er og sette opp en personlig målsetting. Skal du for eksempel bare greie å gjennomføre 10 km under Oslo maraton eller har du et bestemt ambasiøst tidsmål?   Dette  er ting du må  ta hensyn til før  du starter treninga.

Jeg har selv god erfaring med å skrive ned målsettingen min på et stykke papir, da blir jeg mer bevisst på hva jeg egentlig trener mot. Dette er ikke bare effektivt for oss som trente/trener mot høye mål (som å vinne VM, sette Verdensrekorder og lignende) Det kan være like virkningsfullt for deg, som ønsker å nå målene dine. Jeg anbefaler deg å prøve. (Bevisstgjøring)

Har du vanskeligheter med å sette en målsetting kan jeg komme med noen tips:

  1. Forbedre almen helsetilstand, for bl.a. å få bedre stress toleranse.
  2. Trene minst 3 ganger i uka
  3. Tidsmål på Oslo maraton 10 km, 1/2 - maraton eller maraton 2017,

Før du starter opp treninga, husk ta utgangspunkt i dagens formnivå.Mange mosjonister er urealistiske i forhold til sin egen form, de tror de er bedre enn de er.

Derfor vil jeg råde dere, start veldig forsiktig, øk heller belastningen forsiktig etter hvert. Dette gjelder spesielt intensiteten (faren, for høy puls). En vanlig feil mosjonister gjør er å starte for fort på den første løpeturen, og så blir det med det. Det er bedre å ha en kombinasjon med løp/gang de første gangene, slik at du får en god start på prosjektet ditt: "Kom i form til Oslo maraton"

Forslag til treningsprogram kan være: Jeg foreslår at du prøver å få til løping/kondisjonstrening 3 ganger i uka.

Dag 1: Treningsvarighet 30 - 45 min. Varm opp 10 - 15 min med jogg/gang vekselsvis, deretter prøv og løp sammenhengende i 10 ? 15 min for så og avslutte med jogg/gang i 10 - 15 min

Dag 2: Treningsvarighet 45 - 60 min.Denne turen kan gjøres på sykkel. Det er fint å variere treninga litt mellom sykkel, løp, gang. Dette er spesielt viktig i startfase. Slik at du ikke løper på deg noen skader. Jo mer variert treninga er, jo mindre fare for skader. Dessuten blir treninga mer variert og morsom.

Dag 3: Fartslek (Det vil si at man legger inn noen kortere eller lengere drag  i treningsturen) Forslag til fartslek trening, varighet 30 - 50 min. Oppvarming rolig jogg/gang 10 - 15 min, deretter en treningsfase på 20 - 30 min. Her legges dragene inn, de kan ha en varighet fra for eksempel 15 sek - 2.00 min,  pausene mellom dragene kan være ca. ½ dragets varighet. Det er viktig at ikke dragene blir for harde. En skal ikke komme i åndenød eller hyperventilere, da er  treninga for hard. Etter denne harde perioden skal en roe ned og jogge/gå i 10 ?-15 min.

Når du har trent etter dette programmet i noen uker kan en variere lengden på turene noe mer. En av dagene kan for eksempel gjøres til en noe lengere tur, opptil 1.30 t rolig løping, og de to andre turene kan bli noe mer intervallbetont (dvs. Noen drag innlagt i treninga, men aldri løp deg «sur», eller at du begynner å hyperventilere)  Jeg vil i samme forbindelse få avkreftet noen av de gamle mytene om trening og deres virkning ?Jo hardere, jo bedre?,er en direkte skadelig myte.

Blodsmak i munnen og tapt matlyst i mange timer er direkte nedbrytende for formen. Trening skal være lystbetont og moro! Man skal føle velvære etter en trening, om man ikke gjør det, har man tatt i for hardt.

Jeg anbefaler nå faktisk mosjonister å anskaffe seg en enkel pulsmåler (trenger ikke noe annet enn en klokke som måler puls), da kan man enkelt overvåke hvor hardt man jobber. Pulsmåleren er som turtelleren i en bil, den måler hvor fort hjertet slår (turtall på motoren), de fås fra ca. 1000 kr.

Trenger du gode råd og tips på hvordan DU skal nå målene dine? Ta kontakt da vel. jeg kan hjelpe deg!

Lykke til!

Det enkle er ofte det beste!

Jeg har vært en relativt aktiv person i hele mitt liv, og da kanskje spesielt fysisk aktiv. I dag lever jeg av å hjelpe andre til bli fysisk aktive. Jeg velger bevisst å bruke begrepet fysisk aktiv framfor trening.

Jeg baserer meg på teorien om at vi mennesker i utgangspunktet ikke trenger å trene, det vi trenger er å være fysisk aktive. Jeg har da primært helse som viktigste stikkord. Begrepet trening regner jeg med oppstod i forbindelse med idrett og prestasjoner.

I dag er det veldig mye snakk om trening, kanskje for mye. I vår tid er jo alt fokus på trening egentlig en fallitterklæring til vår livsstil. Vi kjøper oss mange hjelpemidler og tjenester for å slippe å gjøre hverdagslige oppgaver, for så å kjøpe oss trening for å kompensere for det vi ikke vil gjøre.

Jeg tror nok vi enkelt kan bli flinkere i hverdagen til løse en arbeidsoppgave i kombinasjon med at vi får litt fysisk aktivitet. Dette tror jeg vil kunne oppleves som mye mer meningsfylt og samtidig vil det være mye mer miljøvennlig.

Det er hverdagslige og kanskje trivielle oppgaver jeg har i tankene, ? som å gå, sykle, vaske, rydde, osv.

Du har kanskje sett alle de rare og for meg mange meningsløse treningstilbud som i dag tilbys, veldig mye påvirket av trender og mote og ofte importert fra utlandet.

Vi påvirkes og påvirkes gjennom reklamekampanjene, og dette ser også ut til å virke. Det holder ikke å kalle noe for hopp og sprett lenger, nei ? det skal helst være et intetsigende engelske navn på treningen.

Ikke la deg lure, hvor lenge tror du f.eks folk orker å gå opp og ned på en krakk inne i en sal? Jeg tror ikke slik aktivitet kan holde på så veldig mange over noe tid.

Fellestrekket for mange treningstilbud er at tilbyderne har glemt at vi mennesker også har et hode med tanker, følelser og sanseinntrykk.

De fleste treningstilbud undervurderer derfor betydningen og påvirkningen av arenaen der aktiviteten utøves.

Det moderne mennesket i vår verdensdel har ofte to store utfordringer, det er en kropp som er understimulert og et hode som er overstimulert. Hvordan kan vi bearbeide begge behovene , -eller få i pose og sekk?

Det er her areaen for aktiviteten kommer inn. Et overstimulert hode blir ikke akkurat roligere av høy diskomusikk, av monotone, stillestående repetisjoner eller av masse mas og kjas.

Det fins en uslåelig aktivitetsarena, og det er ute i naturen. Kombinerer man en fysisk aktivitet med naturen, har man en optimal kombinasjon. Det er ikke godt å forklare hvorfor natureksponering gjør oss godt, men det er vel dokumentert innen forskningen.

Fysisk form er ferskvare, det vet de fleste av oss. Helseeffekten følger fysisk form, den er også ferskvare. Skal det være noen mening må vi altså ha kontinuitet i vår aktivitet. Da er det nærliggende å satse på noe man kan holde på med livet ut. Her kommer igjen ordtaket «det enkle er ofte det beste» til sin rett. Det enkleste og kanskje mest undervurderte er å gå.

Man kan gå på beina, på ski, med staver, med truger osv. Mange av disse gå-aktivitetene er det høyst realistisk at man vil gjøre livet ut.

God kontinuitet i aktivitet betinger at man ikke har for mange «avhengigheter» som: åpningstider, transport, medlemskaper, fasiliteter, utstyr, instruktører, løyper, føre, vær, osv. Det fins en avhengighet som er OK, og det er avhengighet av fysisk aktivitet.

Å gå på beina har sjelden mange «avhengigheter», man kan oftest gjøre det når som helst og hvor som helst.

I januar (nyttårsforsett) og august (etter en litt lat sommerferie) har mange ambisjoner om å begynne et nytt og bedre liv. Det virker som de fleste har for store ambisjoner, og da er det jo så lett å mislykkes.

Et godt råd er å tone ned, begynn forsiktig og gjøre noe enkelt (som å gå) og bygg opp gradvis over lengre tid. Det meste jeg har skrevet til nå er sikkert selvfølgeligheter for de fleste av dere.   Det underlige er nemlig at vi ofte vet hva som er bra for oss når det f.eks gjelder helse, men det er ikke dermed garantert at vi gjør det.

Vi mennesker er noen underlige vesener, vi er intelligente, men husk, ? vi er bare delvis rasjonelle. Hadde vi vært fullt rasjonelle hadde det antakeligvis ikke vært så mye elendighet her på jorden. Et hjelpemiddel du kan bruke for å oppnå diner ønsker ligger i «Tankens kraft» kombinert med drills eller gjentakelse og gjentakelse. Det er dette reklamen spekulerer i, de serverer sitt budskap, og gjentar og gjentar. Jeg har flyttet grenser og satt verdensrekorder med tankens kraft.

Du kan komme deg ut i skogen eller marka, det er bare å begynne med å tenke seg det, visualisere det. Gjenta og gjenta, og kanskje jeg har påvirket deg til å gjøre noe meningsfullt med positiv hjernevask. Lykke til!

Ingrid Kristiansen

Er mål og visjoner viktig for og lykkes?

 

Hva er et mål? Det kan være en mental forestilling om hva man konkret vil oppnå innenfor en tidsramme.

Et mål har i hovedsak to funksjoner:

  1. De hjelper til med mentale forestillinger, de angir både retning og sluttresultat
  2. Skaper Motivasjon, dersom målene er gode og effektive

De fleste som setter seg gode og konkrete mål setter seg også delmål underveis, som kan være motiverende og nå underveis. Det som mange glemmer er å sette seg et prosessmål. Dette målet kan være like viktig å sette seg som selve måler pga. at du skal ha det OK i prosessen/treninga frem mot det virkelige målet.

Jeg mener altså at PROSESSMÅL og RESULTATMÅL er gjensidig avhengig av hverandre.

For meg har det og hatt et mål vært viktig for å bli så god som jeg ble som langdistanseløper. Det var ikke alltid jeg nådde målene, men det motiverte meg til å prøve og bli bedre og bedre. Målene skapte god motivasjon for meg , men da er det viktig at målet er godt og effektivt.

Målene bør være:

  1. Tilstrekkelige høye
  2. Konkrete
  3. Bevisstgjorte
  4. Aksepterte

Erfaringer fra både idrett og næringsliv viser at høye mål er en forutsetning for gode prestasjoner. Spørsmålet er bare hvor høye?

Jeg vil dele målhøyden i to nivåer:

  1. ?Jeg skal gjøre mitt beste?
  2. ?Jeg skal forbedre meg?

Bare KONKRETE mål har tilstrekkelig drakraft på oss!!

Her vil jeg komme med noen eksempler fra idretten.

En gruppe idrettsutøvere fikk tre mål å arbeide ut fra:

  1. Først skulle utøverne arbeide ?så lenge de klarte?
  2. Deretter skulle de holde på til de hadde oppnådd et mål som var definert på forhånd
  3. Den tredje gangen skulle de holde på til de hadde nådd et definert mål, som de dessuten hadde fått et visuelt bilde av.

Resultatet på denne testen var at det første forsøket var det som gav den dårligste prestasjonen. Det gikk bedre når utøverne hadde et mål å arbeide mot. Det gikk enda bedre når utøverne hadde et visuelt bilde av målet.

Kilde: Willi Railo

 

 

Kreativ trening i ferien!

Dagen i dag startet som en rolig dag med diverse gjøremål på hytta vår i Porsgrunn. For alle som har hytte er vel det ganske kjent. Litt gressklipping, litt maling, litt annet hagearbeid eller vedlikehold.

IMG_4131

 

IMG_4280Men etter lunsj fant vi ut at det hadde vært OK med en skikkelig fysisk aktivitets tur. I dag tok vi beina fatt, men vi tok også med oss våre BungyPump staver.

Turen gikk opp til Urædd løypa, som er ca. 2 km fra hytta. Den strekningen løp/jogga vi. Deretter ble stavene brukt flittig spesielt i motbakkene.

IMG_4482

Disse BungyPump stavene gir meget god trening for hele kroppen og med aktiv gange får vi høy puls, så dette er en flott treningsform for alle som ønsker en kondisjonsøkt og styrkeøkt i en og samme tur. Vi hoppet, gikk og hufset i alle motbakkene og i de lette partiene løp/jogga vi.

FullSizeRender

 

FullSizeRenderTuren rundt hele løypa tok ca. 70 min og var 9,5 km.

Lyst til å lære å bruke disse stavene? Meld deg på kurs/treninger da vel. Jeg/vi legger ut høst tilbudene i løpet av Juli.

Hvordan holde løpeformen i sommer?

 

Sommeren er her for fullt og du er kanskje i feriemodus, men det betyr ikke at du skal kutte ut dine gode treningsvaner. Det kan kanskje være lurt og lage en liten plan for når og hvor mye du skal trene i sommerferien. Kanskje kona/mannen din også ønsker å trene og dere har små barn, da er det ekstra viktig å planlegge litt slik at dere begge får gjort den treninga dere ønsker.

Morgenøkter: Jeg selv har alltid vært et A- menneske, så morgenøkter har passet godt for meg. Kanskje det kan være en løsning for deg også? Ja rett og lett få trent før resten av familien våkner.
Om du vanligvis ikke liker å trene om morgenen, er sommeren kanskje rett tidspunkt å prøve. Mesteparten av en løpers trening er rolige løpeturer, og de kan uten problemer gjøres før frokost.

Er du ferdigtrent på morgenen, har du hele dagen til andre aktiviteter, og du har god tid til familie og venner. En annen fordel ved å trene på morgenen er at det ofte er litt kjøligere, det kan gjøre treninga mer behagelig.

Er du en av de som synes det er vanskelig å trene på tom mage? Da kan du spise en banan eller litt yoghurt før du løper. Dessuten blir det fort en vane å løpe på tom mage, så etter et par tre dager med morgentrening så greier du det fint uten mat. Da smaker frokosten ekstra godt når du kommer hjem.

Hva med litt fartsfylt trening av og til for å holde sommerformen?
De fleste trimere/mosjonistløpere gjør samme trening året rundt og merker lite eller ingen fremgang på formen dersom man deltar i løpskonkurranser.

Det har lett for å bli samme løpetur i samme tempo hver gang. Litt variasjon kan kanskje få løftet formen noe. Ferien kan kanskje være det riktige tidspunktet å prøve med en liten forandring? Hva med noen litt mer fartsfylte/lett intervalltrening en dag i uka i sommer. Dersom du skal prøve på det er det viktig at du løper rolig i 10 ? 15 min før du gjør noen fartsøkninger.

Dette for at det er ekstra viktig at du varmer opp før slik trening om du ønsker å holde deg unna skader. Variasjon i intervalltreningene er et godt stikkord, med det mener jeg at du kan forandre øktene omtrent til det uendelige (her er det bare din egen fantasi som er begrensningen) Jeg vil komme med noen forslag til økter som du kan starte med og dersom dette går bra kan du jo prøve deg frem med dine egne.

Det som er viktig dersom du skal prøve deg frem med litt intervalltrening er at du ikke løper intervallene for fort (får for høy puls)slik at du ikke greier å jogge/gå fort i pausene. Da jobber du for hardt på dragene. Jeg skal love deg at du vil merke fremgang ganske fort, men pass på intensiteten. Du skal ikke løpe deg ?sur? (full av melkesyre) det kan ødelegge utholdenheten din dersom du ønsker å løpe fortere på 5 km eller lengere.

Ingen eller liten erfaring med intervalltrening: Viktig med god oppvarming på 10 ? 15 minutter, slik at kroppen er varm. Deretter legger du inn noen stigningsløp på 90-100 meter på flatt underlag, gjerne sti eller grus. Begynn med 6 ? 8 stigningsløp (Du skal hele tiden øke farten kontrollert, og aldri løpe maks), og jogg sakte tilbake til start etter hvert drag. Løp avslappet løst og ledig. Om du krampeløper for å løpe fortest mulig får du en dårlig løpsstil og ikke minst dårlig løpsøkonomi. Når du har trent noen ganger kan du øke antall drag opp til 13 ? 15.

For deg som er mer erfaren løper og har løpt litt intervall før: Progressive intervalløkter Kan være en fin måte å komme i bedre løpsform. Men også her er det viktig at du ikke kjører deg for hardt, slik at du blir ?sur? Dersom du starter i et kontrollert tempo og øker farten gradvis, vil du få en flott treningsøkt som gjør deg mer løpesterk.

  1. Du kan dele en 30-minutters løpeøkt i tre like deler. Sart med 10 min rolig oppvarming, deretter 10 min litt fortere, de siste 10 min enda litt fortere. Men husk du skal ikke løpe deg ?sur?. Slike typer økter kan være fin trening om du forbereder deg på konkurranser på 5 km, 10 km eller enda lengere.
  2. Ønsker mer fart, kan du gjøre andre intervalltreninger. Du varmer alltid opp 10 ? 15 min og jogger ned 10 min
  • (45 sek intarvall/ pause 15 sek jogg) x 10 + jogg i 5 min. Gjør så alt en gang til
  • (1.30 min intervall/ pause 30 sek jogg) x 10
  • (30 sek intervall/pause 30 sek jogg)15 ? 20

Restitusjon er alltid viktig:

Når du har ferie har du også mer mulighet til å hvile deg etter en treningsøkt. Det er mer ro over dagene og man trenger ikke stresse til alle mulige gjøremål med barn eller venner slik det lett kan bli i hverdagen.
Det er viktig at du legger inn hviledager i treningsarbeidet ditt og da uten å få dårlig samvittighet. Det er ikke den som trener mest og hardest som trenger å bli best, men den som trener smart. Det er ikke bare fysisk vi trenger hvile, men også psykisk. Ikke glem det i iveren etter å bli bedre.

Lykke til med treninga i sommer!!

Trenger du gode råd og tips på hvordan nå dine mål ta kontakt med oss i Team Kristiansen!!

Sjekker du yr.no før du går ut?

 images

Det er mange som sier at de føler det på kroppen når det kommer uvær, storm, godt vær el. Andre igjen får ikke sove om natta dersom det er fullmåne. Merkelige greier tenker du, men biometeorologi er en vitenskap som undersøker hvordan været, klimaet kan påvirke kroppen, humøret og helsa vår. Så det er kanskje ikke så dumt å følge med på værmeldingen. I dag kan vi jo sjekke været uansett hvor vi er med yr.no.

Her skal jeg prøve å fortelle litt om hva som kjennetegner de forskjellige årstidene : vår og sommer senere vil jeg fortelle om høst og vinter.

P4127259Vår:

Værskifte: fører ofte til rennende nese som kan komme av flere ting.

  1. Forkjølelse; nesa begynner å renne og det kan komme av raske temperatursvigninger som svekker immunforsvaret
  2. Astma; Vekslinga mellom tørr og fuktig luft og kald og varm luft kan påvirke asmatikere negativt.
  3. Gikt; Dette rammer først og fremst de med leddgikt. De kan få sterke smerter

 

Torden kan hos mange føre til hodepine og eller buldrende blodtrykk

  1. Hodepine og migrene ; Tordenvær kan hos mange utløse hodepine i form av migrene eller spenningshodepine. For enkelte kan dette komme av temperatur svingningene. For andre kan det være pga. store trykkforandringene i lufta. Det er uklart hvorfor noen får hodepine når lufttrykket forandres. Det kan muligens skyldes trykket i hjernen, eller det kan påvirke hjernens evne til blokkere smerte.
  2. Blodtrykket; Ofte kan positive ion ? molekyler i luften påvirkes etter tordenvær. Blodtrykket kan stige og kan påvirke hjertemuskulaturen negativt, dette pga. at hjerte må jobbe hardere for å pumpe blodet rundt i kroppen.IMG_1434

Sommer:

De lyse månedene kan for mange føre til mørkt sinn og migrene.

  1. Astma og allergi; i vekst sesongen blir allergikere utfordret av både pollen, gress og luftforurensning som ofte forverrer symptomene de allerede har.
  2. Hodepine og migrene; I denne tiden blir dagene lengere og lysere og for de fleste av oss synes dette er topp, men de som sliter med migrene eller hodepine kan dette lyse bare føre til større ubehag.
  3. Selvmord eller selvskading ; har sin topp sesong i sommermånedene. Ikke som mange tror i mørketiden. Det er utarbeidet mye statistikk over sesongvariasjonene når det gjelder selvmord over hele verden. Kurven blir flatere og flatere jo nærmere man kommer ekvator. Årsaken til dette kan vel være at det er mindre variasjon på årstidene, og der er det mer eller mindre samme lys hele året.

Varme kan for mange føre til dødsfall og dehydrering.

  1. Heteslag; Overoppheting av kroppen kan ofte være farlig for liv og helse. Når det er hetebølger er det flere dødsfall pga. heteslag. Dette kommer av at når kroppen utsettes for sterk varme over lang tid kan temperaturreguleringen bryte sammen og de som blir rammet greier ikke å kvitte seg med overskuddsvarmen.
  2. Dehydrering; Væskebalansen er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere normalt. Når det er varmt svetter vi mer og det er ikke alle som greier å drikke nok. Dette er spesielt et problem for små barn og eldre.

 

Kilde: IForm

 

Hvordan skal jeg bli "tøffere" i hodet?

 

Vi ser alle at idrett ikke alltid bare dreier seg om   fysiske ferdigheter, men også veldig mye om å holde hodet kaldt, ? eller sagt med andre ord psykisk mestring under ekstremt press eller stress.

Hvordan trener man så for å mestre slike ekstremsituasjoner? Først og fremst dreier dette seg om øving eller også kalt trening. Man trener og øver ved å ?simulere? på den aktuelle situasjonen. Både den fysiske som den psykiske treningen har en viktig felleskomponent, nemlig drills og repetisjoner til det uendelige av noen bestemte øvelser eller ritualer. Det fins ingen snarveier for den fysiske treningen, den må gjennomføres for alle.

Det er her tanken vår kommer inn, eller mentaltrening, også kalt tankens kraft. I hverdagen fungerer vi nemlig på flere mentale plan, nemlig bevisst og ubevisst. Vi veksler mellom disse tilstandene hele tiden uten å tenke over det. Sist snakket vi om det å kjøre bil. Ferdigheten er innøvd og styres mer eller mindre direkte av sansene våre i direkte samarbeid med underbevisstheten. Du svinger, bremser, gir gass eller girer helt av deg selv, du trenger ikke tenke, det bare går av seg selv.

Det er naturen til underbevisstheten vi kan utnytte. Det viser seg nemlig at den ikke er rasjonell, den skiller ikke mellom virkelighet og fantasi, mellom rett og galt og den har ingen anelse om tidsbegrepene. Hva vil så dette si?

Det vil si at du kan tenke på en situasjon, og underbevisstheten din vet ikke om du har fysisk gjort noe eller om du kun har tenkt det. Det er her kilden til mentaltrening ligger, ? på godt og vondt. Vi lurer underbevisstheten ved å trene tankene i spesielle situasjoner, og underbevisstheten tror vi har gjort det vi ha tenkt. En idrettsutøver kan således trene tankene sine på situasjoner som er vanskelige, man ser for seg situasjonen i tankene, man visualiserer situasjonen. Man repetere og repeterer tankebildene, samtidig bruker man for eksempel en spiller til å spille bråk, støy og publikumsjubel for å etterlikne situasjonen på arenaen. Etter mye trening har man innarbeidet situasjonen slik at den gjøres uten at man trenger å tenke, det går av seg selv.

De samme prinsippene bruker vi alle i hverdagen, men de fleste er nok ikke klar over dette selv. Vi har alle en indre dialog med oss selv mer eller mindre hele dagen, nemlig i tankene våre. Ofte utvikler disse tankene seg til vaner og uvaner. På noen arenaer har vi kanskje gode vaner og tenker, -ja, dette skal jeg få til. Hver gang man er innom tanker rundt den gitte situasjonen tenker man det samme, ja, dette skal jeg få til. I løpet av uker og måneder har man da kanskje repetert og gjentatt de samme positive tankene, ? ja, dette skal jeg få til. Høyst sannsynlig vil du etter hvert virkelig få til det du har tenkt. Uten å være klar over det har du trent mentalt, og du har trent inn en mestringssituasjon.

Uheldigvis drar mange av oss også rundt med tankeuvaner som har et negativt fortegn. Det kan vær at man til stadighet tenker, ? nei, dette kan jeg ikke, dette får jeg ikke til. Og på samme måte, uten å tenke over det repeterer du dette mange ganger om dagen i uker og måneder. Den dagen du skal prøve å gjøre det du har tenkt du ? ?ikke kan eller får til? vil du høyst sannsynlig lykkes med: å ikke få det til. Du har programmert deg til eller trent mentalt med negativt fortegn, og resultatet er at du har lagt inn eller programmert en begrensning eller en sperre for deg selv.

Så folkens, det er ikke tilfeldig med ordtak som: ?Tenk positivt? tankene våre har stor betydning for vårt ve og vel. Jeg kaller det tankehygiene, du blir det du tenker.

Hilsen
Ingrid Kristiansen

 

Hvorfor er det viktig å trene hodet?

brainy3

 

I vårt daglige virke er vi avhengig av både kropp og sjel (hode) for å kunne fungere harmonisk. Her i den vestlige verden er livsstilen vår dominert av ?kropper? som er fysisk understimulert og ?hoder? som er overstimulert.

Overstimuleringen av hodene våre er oftest helt ufrivillige, det skjer pga. alle sanseinntrykkene vi mottar i det som kalles moderne samfunn. Tempo, effektivitet og alle de nye mediene som omgir oss overalt (radio, TV, internett, aviser, blader, reklame, støy, stress osv.) kan fort bli for mye for hodene våre.

Trening av «hodet» er noe vi gjør hele tiden uten at vi egentlig tenker over det. Kapasiteten til hodene våre er faktisk ganske begrenset, ja, får vi flere enn 5-7 ting å håndtere samtidig, går det oftest i surr for oss. Det som gjør at vi takler hverdagen, er at vi har trent inn mange standard ritualer, bevegelser og ferdigheter.

Ritualene virker som dataprogrammer som kopler inn med en gang det er behov for dem. Vi snakker om underbevisstheten vår. Noen «dataprogrammer» er vi født med, andre lærer vi underveis i livet. Vi kaller dette for reflekser.

Brenner du deg på fingrene, trekker du instinktivt fingrene bort fra det varme, dette har vi aldri lært. De andre «dataprogrammene» har vi selv programmert, som å snakke, krype, gå, sykle, kjøre bil, osv. Vi bruker delvis vår bevissthet og vilje/ønske til å trene inn eller programmere disse ferdighetene, andre mottar vi ubevisst og pga. omstendighetene og miljøet vi er i.

Tenk bare på når du lærte å kjøre bil. For hver gang du skulle trykke inn kløtsjen måtte du tenke hardt over hva du skulle gjøre. Til å begynne med er man da ganske klønete og hjelpeløs i å kjøre bil. Hva er det vi gjør videre, ? jo, vi trener og øver, driller og driller.

«Dataprogrammet» er ferdig programmert når du ikke trenger tenke lenger (bevisst) på for eksempel å tråkke inn kløtsjen, det bare skjer av seg selv og til rett tid (ubevisst). Bilkjøring kan bli så automatisert at man ofte kan kjøre mange mil uten at man husker en meter av turen. Man har kjørt sikkert og forsvarlig, men tankene har kanskje vært helt andre steder.

Å kjøre bil er en ferdighet vi kan kalle en mestring. Men av og til skjer det imidlertid at vi er uheldige og opplever at vi ikke får til det vi kanskje øver på. Vi øver og øver, men får det ikke til. I andre tilfeller har vi programmert inn uvaner istedenfor gode vaner.

I de verste tilfellene kan man da «programmere» en blokkering, en sperre, et kompleks eller en fobi istedenfor en mestring. Slike «dataprogrammer» er bare til hinder for oss, det ønsker vi selvfølgelig ikke. Idretten har etter hvert oppdaget at det ikke lenger holder å trene bare fysisk, ?hodet? må også trenes. Vi er nå kommet inn på et spennende område, nemlig tankens kraft eller hodetrening (mental trening). Senere vil jeg skrive hvordan DU kan øve ?hodet? ditt.

Hilsen
Ingrid Kristiansen

 

hits