Hvem trenger pulsklokke? (Del 2)

 

Sonetrening hva er det?

Når det gjelder intensitetssoner som du skal trene etter, bør du bygge opp din egen erfaring. Ved å følge med på pulsen under flere treningsøkter vil du få god erfaring med hvor lenge kroppen holder under en gitt intensitet.

Du vil etterhvert vite hvilken puls du bør ha for å gjennomføre en planlagt treningsøkt. Hvis du for eksempel trener intervalltrening bør du kunne gjennomføre alle intervallene med samme intensitet. Når du er ferdig er det fint om du ha energi til å gjøre et til to intervall drag til (da har du trent riktig i forhold til å bli god på lengre konkurranser) Da har du høyst sannsynlig trent ca. på terskelpulsen din eller på litt lavere puls (det er bedre enn om du ligger på for høy puls).

Veldig bra. Gjør du dette riktig vil farten du kan holde på terskelpuls bli høyere og høyere og det er vel det vi ønsker. Få bedre tid på f.eks. 5 km, 10 km eller lengere løp. Altså det er ikke lurt å trene med for høy puls om du ønsker forbedring på lengere løp (3km +++++)

 

Hvordan trene mest effektivt for å oppnå gode resultater?

Det er viktig å vite at det finnes ikke bare en metode, eller ett intensitetsnivå som forbedrer kondisjonen på best måte. Derfor må du finne en god fordeling av kontinuerlig arbeid og intervallarbeid som passer deg.

Dersom du trener løping 3 ganger per uke får du den beste treningseffekt ved en kombinasjon av langkjøring og intervalltrening. Dersom du ikke har trent så mye tidligere vil jeg anbefale deg å trene langkjøring tre ganger i uken, for deretter, etter et 2-3 uker legge inn én intervalltrening per uke. Én intervalltrening, en 1/2 -lang tur og en langtur.

Det er en god og effektiv måte å trene på dersom du ønsker å bedre din kondisjon. Det er enklere for folk flest (iallefall dersom du trener alene) å trene langkjøring enn intervalltrening. Er du ikke vant med å trene så mye løing vil det også være større fare for å få skader dersom du trener for mye intervalltrening i starten. Dette er viktig å øke gradvis.

Mange tror også at en langtur må være så lang, men 40 min er en ok lengde i starten deretter kan du bygge turen lengre og lengre, ja  kanskje opp til 2-3 t om du trener mot maraton. Men vær tålmodig og gjør dette gradvis, ellers kan skadene komme snikende.Selv trente jeg mange 40 - 45 min treningsøkter da jeg var på mitt beste.

 

Hvilke tilleggsfunksjoner bør pulsklokken ha?

Mange pulsklokker har tilleggsfunksjoner som skritteller, fartsmåler, GPS, oppkobling og registrering av treningsøkten på PC osv. For å gjennomføre treninga du har planlagt er ingen av disse ekstrafunksjonene nødvendig, men om du vil følge treningen din ved å se på grafer på en PC, kan dette motivere deg til å trene.

Selv liker jeg å ha en pulsklokke med GPS, der jeg kan legge inn turene mine å se hvor langt jeg har løpt, syklet,padlet eller gått. Jeg kan dessuten dele turene med andre. Selv bruker jeg Garmin Forerunner 735 XT, og synes den er lett å bruke. Med denne får jeg ut mange data dersom jeg ønsker. Dessuten kan jeg logge treningene på data og ha en oversikt over hvor langt, hvor fort, puls, og hvor mye jeg trener mm.

Lykke til!!

Hvem trenger pulsklokke? (Del 1 av 2)

 

Trening med pulsklokke

Er pulsklokken mest nyttig for toppidrettsutøvere, eller kan vi andre også ha glede av den? Pulsklokka kan være et verktøy som hjelper til og motivere deg til å gjennomføre treningen som du har planlagt. Men du kan fint trene uten. Før du går til anskaffelse av pulsklokke bør du definere hva du skal bruke klokka til.

Hvor mange funksjoner og hvor mye du skal kunne lese ut av klokka. Husk jo flere data jo mer må du sette deg inn i. De fleste pulsklokker som blir solgt i dag er mer brukevennlige enn bare for få år siden og godt er det. Spesielt vi som ikke liker bruksanvisninger. Jeg kjenner personlig mange som har kjøpt seg for avanserte pulsklokker som de aldri har forstått. Ofte tykke vanskelige bruksanvisninger som en aldri kommer igjennom.

Det er synd dersom det er årsaken til at du ikke kommer igang med treningen din. Det viktigste med en pulsklokke er å regulere treningens intensitet. Da jeg selv trente som hardest som toppidrettsutøver brukte jeg pulsklokka mest for å styre de lange rolige turene. De er veldig lett å løpe for hardt, da var pulsklokka et fint verktøy. Jeg brukte også pulsklokka flittig i perioder da jeg var noe «kjørt» og trengte å styre trenings intensiteten.

Jeg hadde selvfølgelig utbytte av pulsklokka også på enkelte hardtreninger, ja den hjalp meg til å finne hvor det var best å ligge i puls på disse øktene.

Hvordan kan du bruke pulsklokka

Når du har fått erfaring med hvordan kroppen din reagerer på ulike intensiteter, vil pulsklokken kunne brukes som et verktøy til å få kontroll på treningen. Du vil lettere kunne planlegge treningsøkten, ved at du vet hvor lenge du orker å holde på i en viss intensitet. Dette vil også gjøre at du enkelt kan følge med på progresjon av formen du er i.

Om du trener 3 ganger i uken er det ikke så kritisk hvordan man trener. Overbelastning er ikke noe stort problem siden man har god tid til restitusjon mellom treningsøktene. Vel å merke dersom du ikke alltid trener med for høy intensitet (høy puls). Pulsklokken kan da være en god veileder i treningen, for å holde intensiteten innenfor gitte rammer.

Det gjelder å ta i nok slik at treningen blir effektiv, men ikke mer enn at man klarer å gjennomføre økten med stil, og ikke akkumulerer for mye melkesyre slik at du vil bruke mye tid på å restituere deg. Pulsklokke kan også brukes til å teste formen man er i, har du en fast runde på ca. 3 km og løper denne med noen ukers mellomrom, kan du følge med på om formen blir bedre, ved å følge med på pulsen under treninga og ikke minst slutt tiden på testløypen din. Jeg gjorde mye av dette da jeg var aktiv. Fin måte å følge med på hvordan formen utvikler seg.

Hvordan finn din makspuls?

  1. Varm opp i 15 - 20 minutter. Rolig tempo da blir testen riktigst.
  2.  Finn en slak motbakke hvor du kan løpe kontinuerlig oppover i minst 3 minutter. Du skal løpe bakken 2 ganger, 3 minutter, hvor de første 3 minuttene skal ha greit  tempo, men du skal ikke være utmattet på slutten. Løp i samme tempo nedover igjen uten å stoppe underveis. Når du kommer ned bakken starter du igjen å løpe oppover i et raskere tempo. Målet er at du tar deg helt ut de siste 3 minutter da vil du kunne måle din makspuls.

Har du bruk for å vite makspulsen din om du skal trene?

Dersom du trener for å bli bedre til å løpe f.eks. konkurranser  over 3 km er det nok ikke så interessant for deg å vite makspulsen din, da er nok  terskelpulsen mer interessant. Hvordan vet du at du er på terskelpuls er kanskje ditt neste spørsmål? Og til det vil jeg svare: når du merker et snev av «syre» er du høyst sansynlig over.Eller om du begynner og bli litt vel anpusten, da er du også sansynlig over terskel.

Har du lyst til å finne terskelpulsen din kan jeg hjelpe deg.

Les resten i morgen

Del 2 lærer du mer om Sonetrening og Hvordan trene mest effektivt for å få gode resultater!

Er det bra for muskelcellene at vi løper?

 ingridkristiansen_lite

 

Ingen forstår helt hva som skjer inne i muskelcellene. Men at vi bruker kroppen slik at muskelcellene får brukt seg er det ingen tvil om er det beste. Det viser mange forsknings resultater.

Når en muskel blir brukt aktiveres muskelcelle og balansen inne i selve cellen forstyrres. Det frigjøres frie radikaler, altså elektroner som har løsnet fra molekylet de hørte til. Disse frie radikalene prøver å finne ny tilhørighet i andre molekyler, som dermed får helt nye egenskaper.

De kan ødelegge proteiner og fett, og da endrer cellen sin funksjon. I verste fall kan for mange frie radikaler føre til celledød. Kanskje er det best ikke å belaste muskelen?

Til dette spørsmålet er svaret et klart nei. Muskler skal brukes, sier stipendiat Kristoffer Toldnes Cumming. Han har skrevet doktorgradsavhandling om hva som skjer inne i muskelcellen under belastning. Det klassiske synet på frie radikaler er at de er skadelige. Og det stemmer jo, men de har også en annen funksjon.

Det nye synet på frie radikaler er at de er en del av et system som er med på å tilpasse cellen til nye belastninger. Disse signalene fører blant annet til dannelse av nye mitokondrier. Mitokondriene er selv kraftverket som gir cellen energi, slik at den kan fungere enda bedre til det vi ønsker.

Antioksidantene : Cumming har spesielt utforsket to systemer som beskytter cellen mot skadelig påvirkning. Det ene kalles det endogene antioksidantsystemet. Endogene antioksidanter produseres i cellen.

De sørger for at cellen er i balanse gjennom å nøytralisere og balansere de skadelige frie radikalene. Det er gjort lite forskning på hvordan disse systemene påvirkes av trening hos friske mennesker.

Tidligere trodde man først og fremst at det var utholdenhetstrening som førte til en økning i antioksidantsystemet. Cumming og kollegene kjenner til at også styrketrening har påvirkning, men kan foreløpig ikke si mye om effekten.

Gjenbruk kan være bedre enn bruk og kast: Når vi trener skjer det samme i muskelcellene våre som i bananfluenes celler da de ble utsatt for varmesjokk: antallet varmesjokkproteiner øker. Varmesjokkproteinene flytter seg rundt i cellen og redder de proteinene som utsettes for skader fra blant annet frie radikaler.

Som med så mange andre ting, er gjenbruk bedre enn bruk og kast. Når et protein først er ødelagt, må det lages helt på nytt. Varmesjokkproteiner redder skadde proteiner, slik at de kan brukes på nytt.

Disse signalene fører blant annet til dannelse av nye mitokondrier. Mitokondriene er selv kraftverket som gir cellen energi, slik at den kan fungere enda bedre.

At trening har positiv effekt på funksjonene i muskelcellene, er Cumming ikke i tvil om. Systemet virker bedre hos en som er godt trent, enn hos en som ikke trener. Antioksidantene aktiveres raskt og gjør jobben sin effektivt. Samtidig begynner varmesjokkproteinene å jobbe med restitusjonsprosessen.

Jo mer du trener, jo bedre fungerer begge disse systemene. Målet til forskeren Cumming er å forstå mer om hvordan trening påvirker kjemien i muskelcellene våre. Når vi trener oppstår det en ubalanse inne i cellen. Han ønsker å undersøke systemene som forhindrer dette. Noe av oksygenet vi bruker blir omdannet til frie radikaler. Er dette bare en defekt i et ikke komplett system? Cumming tror det har en annen funksjon.  Ellers er det veldig merkelig at de frie radikalene i det hele tatt blir produsert.

Tilskudd av antioksidanter bremser prosessene: Belastningen de frie radikalene påfører cellene kalles oksidativt stress. Altså er de frie radikalene oksidanter. Vitamin C og E, for eksempel, gjør det motsatte av de frie radikalene, og kalles derfor antioksidanter.Vi trenger antioksidanter for å opprettholde balansen i cellene. Mange tar derfor antioksidanter i form av vitamin C og E som kosttilskudd. Det høres jo ut som en god ide, men er det egentlig det?

Vitamin C og E bremser de skadelige prosessene i cellen, men de kan også bremse den normale tilpasningen til trening. Derfor skal vi ikke ha for mye av disse antioksidantene mener Cumming.

Han forklarer at mennesker med et vanlig bevegelsesmønster antakelig ikke vil merke noen negativ virkning av antioksidanttilskudd, men at personer som trener mye kan få redusert treningseffekt. Dette er jo interessant for alle oss som trener mye.

Mange super løsninger er tilgjengelig for oss som forbrukere, men Cumming forklarer at det finnes lite/usikre bevis for å anbefale snarveier gjennom kosttilskudd. Et sunt kosthold med normalt antioksidantinnhold er Cummings anbefaling

Kilde: Forskning.no

En energi - hemmelighet

 


La oss si du er ute og går, løper, sykler eller driver annen aktivitet. Hva gjør du så om du møter folk? Her kan jeg dele en «hemmelighet» med deg. Si HEI! Til alle du møter. Om du er i hovedgata blir det kanskje ikke så greit, jeg mener når du er ute i «felten» som i skogen, skiløypa osv.

Det er ikke ment mer enn en høflig gest dette HEIET, og husk å ha et smil om munnen! De fleste responderer positivt. Kanskje møter de blikket ditt også med et lite smil om munnen. Hyggelig for begge parter. Et smil og en hilsen gir og overfører faktisk positiv energi.

Trist når man møter folk som «ikke ser deg», ser bort eller ned, eller som ikke svarer og kanskje også i tillegg gir en «nedover munn». Jo «surere» uttrykk, - jo verre.

Dette kan fort tappe en for energi.

Det kan også hende folk blir litt forvirret, ? kjenner jeg deg respons. De flest skjønner imidlertid at man bare utveksler en hyggelig hilsen uten å kjenne, bare for å vise at jeg ser deg, og du ser forhåpentligvis også meg.

Vi lærte dette etter et par års opphold i USA. Der har de gode vaner med å hilse. Og husk, her spør vi ikke hvordan du har det slik man oftest gjør i USA. Dette kan virke litt overfladisk slik vi tolker det, men de mener ikke så mye med det spørsmålet, det er mer en reflekshandling.

I årenes løp har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra ukjente folk som jeg har hilst på. Husk også at det kan tolkes som arrogant og overlegent om man ikke gir denne lille gesten, det koster så lite og gir så mye.

Gir trening en "rus"?

 

 

IMG_4140

Noe av mest virkningsfulle som fysisk aktivitet kan ha på sinnsstemningen vår er det som på fint kalles "runners high" (løperus). Har du opplevd det? Dette er en tilstand som mange av oss opplever etter at vi har vært ute en stund og brukt kroppen, dette skjer ofte når vi har tatt litt i.

Selv har jeg hatt denne opplevelsen mange ganger i løpet av mitt liv som aktiv idrettsutøver og nå som mosjonist. Jeg har snakket med mange maratonløpere som kan fortelle at de har følt en oppstemthet etter at de har løpt 20 - 25 km, smerten forsvinner, sanseinntrykkene forsterkes og selv om man øker farten føles det ikke slitsomt. Men går man i fellen og bare peiser på, får man ofte et lite tilbakefall litt senere i løpet eller på treningsturen. (ja man kan rett og slett løpe rett inn i den berømte "veggen"

Begrepet løperus dukket første gang opp på 1970 tallet i en bok om løping skrevet av amerikaneren James Fixx.

Dette fenomenet er det forsket en del på, og forskerne har funnet ut at det er ikke bare langdistanseløpere som får denne effekten, men også andre utøvere som driver med lange treningsøkter.

Hva er det med trening som gir oss denne rusen? En mulighet kan være at det har vært en overlevelsesfordel for menneskene til å orke og bevege seg over lange strekninger for å skaffe seg mat ved bl.a. jakt.

Ved løperus ser det ut til at man blir mer konsentrert og våken, det kommer jo godt med når det begynner å røyne på under et langt løp eller en lang treningstur (eller som en måte å overleve for å skaffe mat). Man er ikke helt sikker på hva som skjer i kroppen ved løperus, men ved nærmere undersøkelse av hjernen til mange langdistanseløpere , har det vist seg at etter mer enn to timers løping øker endorfinnivåene slik at vi føler mer velvære og oppstemthet. Det er ikke bare dette som er årsak til denne runner high som virker på oss som rusmidlene marihuana og hasj.

Kilde: Forskning.no

Hvordan bli en vinnerskalle?

 

Mange tidligere toppidrettsutøvere har brukt mental trening på sin vei til toppresultater. Boka er skrevet av Arne Jørstad Riise (privat praktiserende psykolog), Anne Marte Pensgaard (professor i idrettspsykologi) og Bjørge Stensbøl (tidligere toppidretts sjef). Denne boka har jeg skrevet om før, men dette er en bok som kan gi dagens  idrettsutøvere gode tips på hvordan jobbe med mentale bilder på hva man ønsker  å oppnå som idrettsutøver!

Denne boka forteller om forskjellige veier mot toppresultater. 30 toppidrettsutøvere forteller hvordan de brukte mental trening for å oppnå toppresultater på idrettsbanen. Boka intervjuer utøverne om hvordan de bl.a. brukte forskjellige teknikker systematisk eller at de i ettertid har forstått at de har drevet med mental trening.

Som dere sikkert har forstått gjennom en del av mine blogg innlegg. Jeg fikk   mitt gjennombrudd som toppidrettsutøver  da jeg begynte å systematisere denne treningen på lik linje med den fysiske. Jeg har sagt det før og kan vel aldri gjenta det nok. Hadde det ikke vært for Willi Railo og hans introduksjon til mental trening for meg. Hadde jeg kanskje forblitt en god toppidrettsutøver, men han fikk meg helt til topps ved hjelp av sine mentale trenings teknikker.

Jeg synes boka "Norske vinnerskaller" var meget interessant lesestoff. Der fikk  jeg  innblikk i hvordan forskjellige idretter kan ha utbytte av denne treningen. Er du en idrettsutøver som ønsker å nå toppen, så anbefaler jeg denne boka på det varmeste. Den kan kanskje gi deg noen tips og råd. Boka kan være like aktuell for trenere, ledere og andre som jobber tett inn på idrettsutøveren.

Selv fikk jeg hjelp av selveste Willi Railo (som bl.a. har skrevet boka "Best når det gjelder" da jeg på 1980 tallet ønsket å jobbe både med hodet og beina. Og jeg har ikke sterke nok ord for å beskrive min takknemlighet for at jeg fikk jobbe med Willi. Han lærte meg virkelig mye om hvor viktig det var å tenke og jobbe systematisk med hodet.

Lykke til med lesinga!

 

 

Trenger barn/unge å trene ? (Del 3)

 
 

 

 

 
 

Ungdom (alder 15-20 år): Vår anbefaling overfor for barn er ikke bare basert på vår egen erfaring. De aller fleste barn har kontakt med organisert idrett gjennom det lokale idrettslaget. Utfordringen er at ved konfirmasjonsalderen, alderen er da 15 år, ja, da har allerede størsteparten av barna meldt seg ut av den fysiske idrettsaktiviteten. 

Dette er veldig dramatisk, og en må jo spørre hva i all verden er det som har skjedd? Nå er absolutt tiden inne for at ungdommen for alvor går inn i organisert idrett, og så velger de fleste å slutte. Forskningsarbeider gjort på dette området konkluderer bl.a. med at den tidlige spesialiseringen og konkurransepress i ung alder er noe av forklaringen.

Kanskje idrettslagene gjør seg selv en bjørnetjeneste i å rekruttere de små for å skaffe seg kortsiktige inntekter, for så å tape både utøvere og seinere inntekter alt for tidlig.

Ungdomstiden er alderen man virkelig begynner å bli moden for organisert, fysisk aktivitet. Fortsatt er det et dilemma å balansere den fysiske aktiviteten for ungdom, og utfordringen står igjen mellom det å være aktivitetsorientert eller prestasjonsorientert. Det ideelle er å ha en individuell miks av disse to, noe som imidlertid er vanskelig i f.eks. lagidretter.

Man må tross alt følge laget, slik at for mye skreddersøm blir vanskelig. I individuelle idretter er det lettere å tilrettelegge for de som vil trene og konkurrere mye eller lite. Foreldrene er fortsatt viktige støttespillere for ungdommen, men nå når ungdommen fortsatt trenger støtte, er foreldrene oftest borte. Ungdom tåler trening godt til tross for at de vokser og utvikler seg mye i denne ungdoms perioden.

Gutter går over fra å være gutt til gradvis å bli mann, og jenter utvikles fra jente til kvinne. Spesielt denne fasen der jenter blir kvinner skal man være veldig oppmerksom på. Det er helt naturlig at det skjer en stor og brå vektøkning i denne fasen, og dette vil i overgangsfasen påvirke prestasjonsnivået. Man skal være ytterst varsom og forsiktig i omtale av vekt, rumpe osv. i denne høyst følsomme perioden av livet.

Slanking er og blir et høyst risikopreget prosjekt som bør unngås i denne perioden. Det er viktig å forstå at det som skjer er helt normalt, og det er en overgangsperiode alle går gjennom. Foreldre bør følge godt med, og uheldigvis er det altfor mange inkompetente trenere (oftest mannlige) der ute.

Det er fortsatt viktig å være allsidig, og ungdom skal være spesielt forsiktig med store belastninger i form av f.eks. vekttrening og store mengder trening. I denne aktive vekstperioden er kroppen spesielt utsatt for belastningsskader, skader som kan forfølge en ungdom resten av livet.

Lykke til med all fysisk aktivitet, om du ønsker å bli en god idrettsutøver eller om du rett og slett ønsker å være i aktivitet!!

Trenger barn/ungdom å trene? (Del 2)

 

115-1593_IMG

Den gode, gamle turen i skog og mark, det være seg på beina, på ski eller sykkel er et flott barnetilbud. Vel å merke om det legges opp etter barnas premisser og ikke etter mor eller fars behov for lange turer. Husk det skal være motiverende , slik at barna får lyst til å bevege seg.

Kristiansen familien prøver å praktisere dette. Vi har lyst til å påpeke at vi ikke er en slik prektig familie der ungene kommer og tigger og ber når vi kan dra ut på tur søndag morgen. Det er ikke slik unger er, i hvert fall ikke våre. Det er et styr og en «krig» uten like hver gang for å komme seg av gårde. Det er alltid minst en som slår seg vrang, en som ikke har lyst, en som ikke finner de riktige klærne osv.

Vi tror det ligger i menneskenaturen det å alltid velge de lettvinte løsningene, for voksne som for unger. Vi er redd dersom foreldre ikke tar denne lille «krigen» med ungene, så blir det fort heller TV, data og snop og alt det kortsiktige og lettvinte. Så om det er en trøst, så håper vi vår situasjon er normal, at mange kjenner seg igjen, men vi oppfordrer alle til å ta denne kampen.

Friluftsliv og helgeturer må nemlig også læres som andre ting, og dersom ikke vi foreldrene greier å lære ungene våre dette, er vi redd ingen andre vil gjøre det. Som regel går det greit når vi endelig etter mye styr har kommet oss avsted. Vi pleier da alltid å legge inn belønninger i form av besøk på f.eks. ei markastue med servering av kakao og skolebolle, og vi har oftest med drikke og sjokolade.

Ved hjemkomsten har vi alltid et standardrituale med varmt karbad og peiskos. Så etter en 2-3 timers tur er det alltid bare fryd og gammen, og man finner fort ut at det hele faktisk er bryet verdt.

De viktigste råmodellene og forbildene for barna er og blir oss foreldre. Generasjonen foreldre mellom 30 og 50 år har etter hvert kanskje lagt oss til vaner det er verdt å tenke på. Vi tenker da f.eks. på vanene eller uvanene i bruk av bil. Vi kan ikke forvente at barna forstår at det går an å bruke beina, når vi voksne ikke forstår det.

Foreldre gir ofte god støtte til ungene når ungene er små, så blir nok foreldrene mer og mer usynlige jo eldre ungene blir. Man har imidlertid alltid en liten minoritet foreldre som ikke vet hva «godt» de skal gjøre for ungene, med andre ord de foreldrene som er for synlige. Disse foreldrene lever seg sånn inn i prestasjonsrollen på ungenes vegne, at de fort kan bli en stor belastning for ungene sine. Det er ikke få unger som er ødelagt pga. overambisiøse foreldre.

Det er vanskelig i dag å kombinere noe praktisk med noe nyttig, samtidig å få forståelse for at det kanskje er mye bedre enn all trening. (som normal, aktiv barnelek, sykling til butikken, snø måking osv.) I dag skal det være kult, eksklusivt og det skal helst koste mye, jo mer det koster jo bedre. Det er absolutt utfordrende å være foreldre til barn i dag!

Kilde: Ingrid og Arve Kristiansen

Bloggen fortsetter i morgen

 

Trenger barn/unge å trene? (Del 1)

 

 

Et relevant spørsmål som blir mer og mer aktuelt i en verden der den vestlige livsstil har forandret seg dramatisk de siste årene. Svaret på spørsmålet er at barn ikke trenger å trene, men det betinger at de lever et fysisk aktivt liv, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle.

Barn (alder 4 -12 år): Lek og fysisk utfoldelse er naturlig for barn, men det kan se ut som om vi voksne ikke har skjønt dette. Litt av årsaken til passive barn er at vi bl.a. har blitt for overbeskyttende mht. farer og risiko.

I tillegg er vi foreldre blitt mye mer fysisk slappe de siste årene. Hverdagsfarer og risiko er jammen et vanskelig dilemma, for du så mange farer barn utsettes for i dag.

Se på trafikk og biler, det var litt enklere på 50 og 60 tallet med få biler på veiene. Oppvekstvilkårene til barn i dag er heller ikke alltid gode, med få eller ingen leke/ friområder i tette byggefelt.

Om man så har en lekeplass er det blitt ganske vanskelig å få disse godkjent, nettopp pga. sikkerhet. Dette har ført til at barn i dag kan se ut til å bli overbeskyttet og ikke får anledning til å lære å mestre et naturlig risikonivå, noe som igjen gjør dem enda mer fysisk passive.

Vårt viktigste råd er å stimulere barna til fri lek på barnas egne premisser. Det er masse flott trening i fri aktiv lek!!

Men det fins da så mange aktivitets tilbud til unger? Dilemmaet med mange aktivitetstilbud er at de allerede fra starten er spesialiserte tilbud for en idrett eller sport.

Vår anbefaling om en absolutt vil sende barna på trening, ? så bør det være av typen alltrening der man driver med forskjellige aktiviteter med mye innlagt lek og moro.

Vi tror det beste er om ungene selv kan aktivisere seg. Generelt sett drives de fleste aktivitetstilbud på ideelt basis gjennom f.eks. et idrettslag.

Veldig ofte drives selve treningen av en av foreldrene selv, og de fleste av oss har jo ikke kompetanse til dette. Unger er veldig vare for følelsen av å mestre det de driver på med. Man skal ikke gjøre store feilen før man kanskje har mer eller mindre ødelagt gleden av å utøve en idrett. Her kommer det vanskelige inn, nemlig det at man også presterer i idrett.

Dette er greit nok, men spørsmålet er når unger er modne nok til å bli fortalt at de ikke er gode nok for f.eks. fotballaget. Det er fysisk aktivitet ungene trenger, og konkurranse seg imellom har de nok av hele tiden.

Vi tror den ekstra prestasjonsorienteringen vi voksne organiserer er uheldig, rett og slett fordi ungene er så forskjellige og mange ikke er modne for å bli satt på enda en «reservebenk» i ung alder.

Veldig ofte har barnetilbud i spesialidretter en tendens til alt for tidlig å dreie over fra å være aktivitetsorientert til å bli for prestasjonsorientert.

Organisert trening er vanskelig å få effektiv for barn, det blir mye venting, kø og kanskje uro. I løpet av en trening på 1 time, har man kanskje kun hatt 10-15 min med puls over hvilepuls.

Det blir generelt lite ut av det. Vi har også observert at unger ofte blir sendt på trening, men det kan virke usikkert om det er etter foreldrene eller ungenes ønske. Vi voksne kan aktivisere barna våre selv, og da er det realistisk at vi i hvert fall kan greie dette i helgene.

Artikkelen fortsetter  i morgen

Kilde: Ingrid og Arve Kristiansen

Hvordan bli en vinnerskalle?

 

Mange tidligere toppidrettsutøvere har brukt mental trening på sin vei til toppresultater. Boka er skrevet av Arne Jørstad Riise (privat praktiserende psykolog), Anne Marte Pensgaard (professor i idrettspsykologi) og Bjørge Stensbøl (tidligere toppidretts sjef). Denne boka har jeg skrevet om før, men dette er en bok som kan gi dagens  idrettsutøvere gode tips på hvordan jobbe med mentale bilder på hva man ønsker  å oppnå som idrettsutøver!

Denne boka forteller om forskjellige veier mot toppresultater. 30 toppidrettsutøvere forteller hvordan de brukte mental trening for å oppnå toppresultater på idrettsbanen. Boka intervjuer utøverne om hvordan de bl.a. brukte forskjellige teknikker systematisk eller at de i ettertid har forstått at de har drevet med mental trening.

Som dere sikkert har forstått gjennom en del av mine blogg innlegg. Jeg fikk   mitt gjennombrudd som toppidrettsutøver  da jeg begynte å systematisere denne treningen på lik linje med den fysiske. Jeg har sagt det før og kan vel aldri gjenta det nok. Hadde det ikke vært for Willi Railo og hans introduksjon til mental trening for meg. Hadde jeg kanskje forblitt en god toppidrettsutøver, men han fikk meg helt til topps ved hjelp av sine mentale trenings teknikker.

Jeg synes boka ?Norske vinnerskaller? var meget interessant lesestoff. Der fikk  jeg  innblikk i hvordan forskjellige idretter kan ha utbytte av denne treningen. Er du en idrettsutøver som ønsker å nå toppen, så anbefaler jeg denne boka på det varmeste. Den kan kanskje gi deg noen tips og råd. Boka kan være like aktuell for trenere, ledere og andre som jobber tett inn på idrettsutøveren.

Selv fikk jeg hjelp av selveste Willi Railo (som bl.a. har skrevet boka ?Best når det gjelder? da jeg på 1980 tallet ønsket å jobbe både med hodet og beina. Og jeg har ikke sterke nok ord for å beskrive min takknemlighet for at jeg fikk jobbe med Willi. Han lærte meg virkelig mye om hvor viktig det var å tenke og jobbe systematisk med hodet.

Lykke til med lesinga!

 

 

hits