Min første maraton!!

 

Jeg husker godt mitt første maratonløp som om det skulle ha vært i går. Det var ikke mange norske damer som hadde prøvd seg på denne distansen, så jeg syntes det var moro å prøve. Vi må så langt tilbake som 1977, jeg var 21 år og langrennsløper på det Norske kvinnelandslaget. Treningsmået dette året var å kvalifisere seg til ski VM i Lathi vinteren 1978. Jeg hadde altså ikke akkurat drevet med spesifikk maraton eller løpstrening. De fleste langturene hadde jeg løpt i marka, ofte med staver. (gikk skigang med staver i de fleste motbakkene) Jeg løp altså mest over lange, trønderske, blaute myrer.

Ideen til å prøve meg på dette maratonløpet fikk jeg fra min kjæreste Arve Kristiansen. (som har vært min mann nå i mer enn 35 år) Han foreslo at vi skulle legge helgens langtur til Studentmaratonløpet i Trondheim høsten 1977.

Jeg hadde ingen peiling på hva et maratonløp innebar, og det skulle bli et tøft løp for beina med bare hard asfalt som underlag. Jeg startet med et par helt nye joggesko. Det forteller vel ganske mye hvor uerfaren man var, løpe på asfalt i mer enn 40 km med nye sko. Dette forteller vel mye om at det man ikke vet har man ikke vondt av. Jeg gikk inn i løpet bare med gode følelser og pågangsmot. Jeg hadde ingen tidsmål, men skulle bare prøve noe som få norske damer hadde prøvd.

Jeg startet sammen med kjæresten Arve, og vi løp sammen hele løpet. Kan ikke huske annet enn at vi synes det gikk greit det meste av tiden. Selvfølgelig noen nedturer og oppturer underveis, men det er jo helt normalt når man deltar i lange konkurranser. Jeg husker også at det var et typisk trist trøndervær, litt regn, kaldt og surt. Men slik er det å drive med utendørsidretter, været er slik det er. Vi løp en runde på ca. 10 km 4 ganger, så vi ble ganske godt kjent med løypa etterhvert. Under dette løpet ble jeg/vi godt kjent med ?Maratongeneralen? i Norge på den tiden, Stener Speilberg. Han ble mer og mer ivrig etter som kilometerne gikk. Han heiet og ropte opptil flere ganger pr. runde.

Vi kom inn på tiden 2.45 timer. Det var en meget bra tid kunne Stener fortelle meg. Jeg kunne reise verden rundt og delta på lange løp og maratonløp med denne tiden. Som den langrennsløperen jeg var hørte jeg ikke på det øret den gangen. Men etter hvert som årene gikk, og jeg flyttet til Stavanger, ble løping mer og mer en del av livet mitt. Jeg tok opp både baneløp, terrengløp, gateløp og maraton. Det var noe jeg aldri angret på, løpingen førte meg frem til verdenstoppen i lange løp med Verdens rekorder på alle distanser fra 5000 m ? maraton samtidig.

At jeg ble den langdistanseløperen jeg ble kan jeg takke både langrennssporten (godt grunntrent) og min kjære mann Arve for.

Hadde det ikke vært for denne Studentmaratonen i Trondheim i 1977 hadde jeg kanskje ikke oppdaget mitt store løpstalent på lange distanser.

Hvilke typer intervalltrening gjør oss bedre?

Intervalltrening som er en treningsform som veksler mellom stor innsats og pause kan være spesielt egnet for skippertak mennesker. Formen kommer fort, men kan forsvinne like fort om en ikke trener litt rolig innimellom.

I dagens samfunn høres det ut til at intervall trening er en ny oppdagelse innen trening. Men denne treningsformen har blitt brukt i mange år. Treningsformen kan gi stort utbytte for de alle fleste. Men en kan ikke bare trene  intervaller, da blir en veldig raskt i god form., og sjansen for å beholde formen er dårlig.

For å få en god stigning på formen og at formen skal bli god over tid er det viktig at du også trener en del rolige turer. For å få 100% utbytte av en intervalløkt kreves det at du er i OK grunnform og at du greier å hold konsentrasjonen gjennom hele økta. Det er mye lettere og behageligere og holde konsentrasjonen på en rolig langtur der du jobber langt fra smerteterskel og høy puls.

Krever mer. I løpemiljøet kalles intervalltrening for «kvalitetstrening». Den betegnelsen kan imidlertid være noe misvisende da det er ikke bare intervaller som er kvalitetstrening. (andre eksempler på kvalitetstrening er: fartslek, hurtig langtur, progressiv langtur for å nevne noe) Uansett sier det noe om at intervalltrening krever noe mer av deg enn en langtur.

Kontroll av fart og intensitet: Intervaller er løping som veksler mellom innsats og pauser. Lengden på dragene og pausene avhenger av målet med økta og hvilken type man er som løper. I korte trekk dreier intervalltrening seg om å kontrollere fart og intensitet, og å mestre intervalltrening er en treningssak.

Dersom intervalltrening er nytt for deg, må du regne med å bruke tid på å klare å gjennomføre intervalltreningen på den riktige intensiteten. Det er altfor mange som løper intervalltreningene med all for høy puls og som da ikke får den fremgang en ønsker.

Jevnt tempo: Dersom du ikke klarer å holde farten jevnt gjennom hele økta, har du startet for hardt.For når du gjennomfører en intervalltrening slik den skal, vil farten/intensiteten holdes oppe gjennom hele økta.

Ulike former for intervalltrening. Intervalltrening er et samlebegrep. Man kan løpe korte eller lange intervaller, bakkeintervaller eller intervaller på banen, terskelintervaller eller maxO2-intervaller.

Det finnes et utall varianter av intervalltrening, men det er ikke noe fasit på hva som lønner seg å gjøre for å løpe raskt på 1500 meter, 5 km eller lengere løp.

Pausene: Lengden på pausene varierer og skal være kortere enn selve draget når man driver utholdenhetspreget intervalltrening.

Pausene bør ikke være for lange dersom man ønsker å påvirke  den anaerobe terskelen mest mulig (terskeltrening). Det er vanlig at pausene er 1 til 2 minutter når dragene er lange (2 ? 4 min)

Noen har pause så lenge som det tar før pulsen igjen er nede i rolig intensitet. Om dette tar mer enn 1,5-2 minutter er det et tegn på at dragene går for fort, intensiteten blir for høy og du kan produsere melkesyre, som ikke er så lurt ved slik trening.

Hvor mange? Hvor mange drag eller intervaller skal man løpe?

Det er først og fremst treningstilstanden din og motivasjonen din som avgjøre hvor mange drag du skal løpe.Den totale varigheten av dragene kan variere fra 12 minutter og opp til 50 minutter avhengig av din treningstilstand.

I dagens langdistanse trening ser det ut til at de løper mye mer enn oss som løp fort på 80 tallet. Selv tror jeg mange i dag løper litt for mange og harde intervaller i forhold til det nivået de er på. Men det er mulig jeg tar feil, men jeg synes jo det er  litt rart at ikke flere løpere er på samme nivå som 80 ? talls løperne.

Større belastning Når man løper intervaller, vil belastningen på leggmuskulaturen bli en annen enn når man løper rolig. Frasparket blir raskere og kraftigere og noen vil også klare å løpe mer «på tå/forfot» enn når farten er rolig.

Det er vanskelig å si noe sikkert hvor mange minutter som er nok, men regelen om forsiktig progresjon gjelder i aller høyeste grad når det gjelder tilvenning til intervalltrening. Føl deg fram og løp gjerne på mykt underlag og heller med litt tyngre, mer dempede sko enn de aller letteste intervalltreningsskoene.

Treningsstyring: For de som er vant med intervalltrening fra før, ligger utfordringen i å klare å presse seg optimalt på hver økt, ikke maksimalt.For at intervalltreningen skal bli vellykket, kreves en viss treningsstyring. En pulsklokke kan være et meget godt hjelpemiddel. Om den blir brukt riktig.

Dessuten er det lettere å sammenligne økter dersom man registrerer puls og ikke bare fart.

Lavere puls på samme fart = bedre form!

 

Trenger du råd og hjelp ta kontakt

 

Hvordan toppe formen til Sentrumsløpet?



Bildet er fa Sentrumsløpet i 1984, der jeg vant foran Grete og Zola!!

 

Nå har du lagt ned uker ja måneder med trening frem mot en av årets store løpemål Sentrumsløpet. Nå er det bare to uker igjen til du står på startstreken. Hvordan er det lurt å trene disse to ukene ? Selv om du har et godt treningsgrunnlag klarer du ikke å være i toppform året rundt. Det har jeg erfart mange ganger i løpet av min lange karriere som toppidrettsutøver i Verdensklasse. Det jeg erfarte var at det er lurt å trappe ned treninga noe mot løp man ønsker å gjøre det godt i. Ja, for det er jo konkurransene vi ønsker å gjøre det godt i, eller er det viktig å bli "verdensmester?"i å trene?

Hva er lurt å gjøre før formtoppingen?
Det er og blir den totale treningsmengden over tid som gir deg resultater, og det er først og fremst viktig å legge opp til et bra treningsvolum, men at du krydrer treningsukene dine med noen få intensive økter. I denne grunnlagsperioden er treningen ganske lik om du ønsker å løpe konkurranser på 5 km, 10 km, ½ - maraton eller maraton. Dersom du trener mot maraton kan du prioritere noe høyere treningsmengde, for eksempel en lengre langtur.

Spesifikke treningsøkter, er det lurt?
Du blir best til det du trener på, blir det ofte sagt. Og det er rett i mange tilfeller. i alle fall om du trener på løp kortere enn ½ - maraton. Selv trente jeg nesten likt om jeg skulle løpe 5km,10 km , ½ - maraton eller maraton. Det som kanskje var den største forskjellen var at jeg løp en lang langtur hver uke da jeg forberedte meg på et maratonløp (2.00 - 3.00 t langtur. Sjelden eller aldri løp jeg lengere) Da jeg nærmet meg konkurransen trente jeg litt ekstra på den hastigheten jeg hadde tenkt å løpe i konkurransen. Det vil si at jeg prøvde å løpe 5 - 10 km i konkurransefarten min dersom jeg skulle løpe ½ - maraton eller maraton. Prøvde jeg å løpe lengere ble jeg veldig sliten og tappet, så for meg passet ikke det. Men kanskje det kan passe deg? De spesifikke løpsøktene jeg gjennomførte var såpass harde at jeg greide ikke å løpe mer enn to av hver uke. Dersom jeg prøvde å trene flere harde økter ble belastningen så stor at jeg brøt meg mer ned enn jeg greide å bygge opp. Det er ekstra viktig at de rolige løpeturene går ekstra rolig i den siste fasen før konkurransene.

Skal jeg redusere treningsbelastningen?
De siste 2 - 3 ukene er det lurt å redusere treningsbelastningen for å sikre overskuddet. Det er smart å redusere både mengde og intensitet. Det vil si at de rolige løpeturene bør være færre og kortere, og de intensive øktene kortere.

Under kommer jeg med noen forslag til hva du kan gjøre de siste ukene før konkurransene:

Tre uker før løpet:
Du kan fortsette med normal treningsmengde og kjør 2 intervalløkter som vanlig økter
Ikke kjør deg tom denne uka, husk det er ikke mange ukene til en konkurranse du ønsker å gjøre bra.
Du skal både ha gnist og overskudd når du begynner de to siste ukene før konkurransen
Du kan kjøre intervalløktene noe tøffere og ha dobbel så lang pause mellom dragene. Bakke trening er fin treningsform i denne perioden

To uker før løpet:
Reduser den totale treningsmengden
Reduser intervalltreningene og ha dobbelt så lange pauser mellom dragene. Ikke kjør for lange tunge drag. Det     tapper deg for det overskuddet du trenger om to uker.

En uke før løpet:
Du kan kjøre en middels hard/hard økt en ukes tid før løpet. Men ikke kjør økta for lang. Husk overskuddet skal beholdes.
Skal du løpe med nye sko eller annet nytt utstyr, så test det siste uka, så du er sikker på at det fungerer bra.
Pass på at du har overskudd på alle måter siste uke. Nå er det for sent å legge inn ekstra trening.
Du kan gjerne løpe en moderat løpetur på 30 - 40 min 2-3 dager før løpet, der du legger inn noen lette drag på ca.1min (for eksempel 4 x 1 min/pause rooolig jogg 1 min)
Hvil deg gjerne dagen før løpet

Dagen før løpet, hva gjør jeg da?
Det er alltid lurt og hente startnummeret dagen før, slik at det er ordnet.
Sjekk at sko og konkurranseantrekk er i orden
Ikke legg deg for sent. Det er alltid OK å føle seg uthvilt før start
Spis og drikk normalt, slik at du ikke gjør noe som kroppen din ikke er vant med

Lykke til!!

Hvorfor sliten? Er du en av de som alltid er "på"?

 images

Ja, nå lurer du sikkert på hva jeg snakker om. Dette er faktisk en viktig «bryter» det er avgjørende  at du har god kontroll på. La oss kalle bryteren for en instinkt-, modus- eller energibryter som «stilles inn» etter hva du gjør gjennom hverdagen.

  1. Innstilling for hvile, restitusjon og hverdagslige gjøremål. Det er her vi befinner oss de fleste timene i døgnet. Vi jobber, hviler og sover. Normalt går da stoffskiftet vårt jevnt og fint med ikke altfor store variasjoner og utfordringer. Vi passer på å ha en god balanse i viktige behov som næring, søvn og sosial kontakt. Er vi ekstra flinke greier vi også av og til å koble ut alle digitale medier som kan være litt vel tilgjengelige for oss. (Facebook, meldinger og E-post kan vente sånn av og til) Vi har et gunstig lavt nivå på «beredskaps»hormonene våre.
  2. Innstilling for trening og fysisk aktivitet og andre mer krevende oppdrag. Målet med trening og fysisk aktivitet er enten vekst eller vedlikehold av fysisk kapasitet. Vi snakker om ønske for vekst når vi med treningen vil forbedre oss fysisk. Vi har en prestasjonsplan og et mål. Man har da kunnskap og erfaring med treningens intensitetsnivå, volum, fordeling og frekvens for best mulig vekst. (Det er dette man får lært med  PT timer i løping hos meg) Noe mindre ambisiøst blir det når målet er å beholde formen, det kaller vi vedlikehold. Dette er jevn aktivitet uten noe særlig progresjon eller øking av volum og intensitet. Med andre mer krevende oppdrag menes andre aktiviteter som også påvirker hormonene våre tilsvarende trening. Eksempler på dette er aktiviteter som «stresser» oss mer enn det hverdagslige. Det kan være et møte, en vanskelig og uvanlig situasjon osv. Vi har nå et noe høyere nivå på hormonene våre i forhold til innstilling 1 på  bryteren, men dette varer bare sånn cirka så lenge aktiviteten foregår
  1. Innstilling for prestasjon. En krevende situasjon der vi er skikkelig skjerpa. Under fysiske prestasjoner gjelder det å gi alt man er god for. Det betyr konsentrasjon, nerver, fokus og ofte smerte og ubehag. Dette er bryterinnstillingen for konkurranser. Vi blir målt og veid hvor «flinke» vi er. Instinktene våre er nå skikkelig skjerpa, noe som gir seg utslag i høye og maksimale hormonnivåer. Her er det mange som ikke har stilt inn bryteren riktig. DET VIL SI Å HA BRYTEREN PÅ 3 UNDER TRENING. Dette er ofte koblet til helt feil belønningsmekanismer og manglende kunnskap. En helt vanlig og normal oppfatning er å tro at treningen er bedre og mer effektiv jo mer sliten man blir. Vi kaller det en lineærbelønning. Jo hardere jo bedre og flinkere, jo mer jo bedre og flinkere. EN TOTAL MISFORSTÅELSE, og dessverre veldig vanlig! Dette er kanskje det viktigste man skal passe på, skill mellom nivå 2 og 3 på «bryteren». Du brenner utrolig fort ut om du kjører på 3 for ofte. Og de som ikke vil konkurrere trenger ikke være i nivå 3 i det hele tatt. Jeg hadde faktisk god styring på 1-2-3 bryteren min , ? med det resultatet at mange løp fra meg på treningen på onsdagen. Men når vi kom til en konkurransesituasjon skjønte de ikke hvorfor jeg slo disse «treningsvinnerne» med minutter. De hadde «brent kruttet», og fått lite eller ingen «vekst» under treningen, mens jeg hadde vekst og tatt vare på «kruttet» til konkurransen.  Andre situasjoner kan være et jobbintervju, en eksamen eller en viktig tale eller en disputas/presentasjon. Det fins de som har bryteren på 3 hele døgnet, alle beredskapshormonene er klar til kamp hele tiden. Utbrenning, sykdom og total kollaps ligger rett rundt hjørnet.

Hvordan få det til som idrettsutøver?

 

8 gode råd fra en ?gammel? toppidrettsutøver :

  1. Ha det gøy på trening. Ekte idrettsglede er viktig
  2. Ha alltid nye utfordringer og mål.
  3. Ha gode treningsvenner
  4. Sett deg alltid kortsiktige og langsiktige mål
  5. Skriv gjerne treningsdagbok, da ser du fort hva som er galt dersom det går tungt
  6. Tren jevnt og trutt. Da vil resultatene komme til slutt
  7. Se mulighetene selv i motgang
  8. Vær glad når du lykkes, men ikke gi opp dersom det ikke alltid går som du håper

 

Lykke til!!

Trenger du tips på hvordan redusere stress?

 
Vi stresser mer i dag enn det vi gjorde tidligere. Hvorfor stresser vi, og hva er det vi blir stresset av? Og ikke minst, hvordan kan vi gjøre noe med det?

Vi er alle forskjellige, og hva som stresser oss er være svært individuelt. Det er derfor vanskelig å finne noe entydig svar på hva vi blir stresset av og hvorfor. Men, det er viktig at hver enkelt av oss blir klar over hva som stresser oss, og finne noen tiltak mot dette så fort som mulig. Dersom du ikke gjør noe for å mestre utfordringene kan det påvirke vår emosjonelle og mentale helse svært negativt.

 

Åtte forslag og tips som kan hjelpe deg å forbedre din mentale helse

 

Logg av

Hva om du bestemmer deg for å være «logget av» minst én time hver dag. Det innebærer altså at du slår av mobiltelefonen, datamaskinen og TVen. Tror du at du greier det? Gå deg en tur, få litt frisk luft og mosjon. Dersom du har muligheten til å gjøre dette ute i naturen får du dobbel effekt, og stresset kan lettere slippe taket.

Rutiner

Lag en rutine eller et ritual for deg selv som passer inn i din hverdag. Ritualet trenger ikke å være komplisert. Det kan være så enkelt som å trene en halvtime, gå en tur med hunden, sette deg ned og bare slappe av (uten å få dårlig samvittighet!).

Vær sosial

Ring en venn eller bruk litt mer tid sammen venner. Det er faktisk vitenskapelig bevist at sterke vennskap kan dempe virkningene av konstant stress.

Sjekk prioriteringene dine

Prioriter livet ditt riktig. Bruk tid på det som er viktig for deg; helsen din, familien, vennene dine.

Tilbring tid i naturen

Vær ute i naturen så ofte som mulig ? den har god effekt på stressnivået ditt. Naturen gir oss en følelse av balanse og fred som er viktig for vår mentale helse.

Livsstilsendringer

Gjør noen endringer i livsstilen din. Dette er lettere sagt enn gjort. Alle vet at et bedre kosthold og nok mosjon kan øke energinivå vårt. Men hvordan komme i gang?

Smil og le!

Husk at latter kan være din beste medisin. Latteren kan fjerne spenninger og den kan hjelpe deg og se lysere på livet. Den kan også styrke immunforsvaret, noe som gjør deg mindre utsatt for infeksjoner. Møter du folk i godt humør som smiler og ler så kan det ha en meget stor påvirkning på ditt energinivå. Tenk over det i hverdagen. Smil og le så ofte du kan, det påvirker både deg og omgivelsene positivt.

Ha én ball i lufta

Det er lurt å gjøre ferdig en arbeidsoppgave i gangen. Har du for mange ?baller? i lufta samtidig, kan man bli stresset av det, og det er ikke og anbefale.

Alle er like på den måten at vi har stress og påkjenninger å forholde oss til hver dag. Forskjellen ligger i hvordan man velger å forholde seg til det.

Hvordan løpe din beste 10 km?

 

For å få best mulig resultat i konkurransene du løper er det lurt å disponere kreftene dine i hele løpet.

De beste 10 kilometer-løpene i verden er løpt på negativ split, noe som betyr at du løper de 5 kilometer raskere enn de første. Gjør du derimot det motsatte, kan de siste to kilometerne bli svært tunge.

Tenk tempo

Det er viktig å varme godt opp og starte løpet i riktig tempo. Starter du for hardt risikerer du å brenne alt kruttet på de første kilometerne.

Det kan ofte være vanskelig å starte rolig fordi det er mange som løper fort i starten. Man havner på en måte i et dragsug av mennesker. En vanlig tanke blant uerfarne løpere er: ?er jeg ikke med fra starten av så har jeg ingen sjanse.?

Dette er ikke riktig, og løpet vil føles mye bedre om du holder an i starten slik at du har noe å gi mot slutten.

Den gylne (huske)regel

Det bedre å starte litt forsiktig enn å løpe ut som en ?kanon? og få melkesyre etter 2 ? 3 kilometer. Tenk over hva som er gjennomsnittsfarten din (ut i fra tidsmålet du har på distansen) og start på den farten.

En enkel huskeregel er å dele totaltiden på ti. Har du satt deg mål om å løpe 10 kilometer på en time, bør hver kilometer løpes på 6 minutter. Om du skal løpe hele løpet på 50 minutter, bør hver kilometer løpes på 5 minutter.

Motiver deg selv

Ofte kan det bli litt kø i starten av mosjonsløp, dette kan ofte vøre bra fordi du tvinges til å holde farten nede de første kilometerne.

Når du kommer halvveis er mye gjort. Om du har vært flink med å holde tempoet i starten vil du føle deg OK her, og da er det ofte enklere å holde motivasjonen oppe resten av løpet. Det kan likevel være vanskelig når du må jobbe med hodet, pusten og beina på samme tid.

En god motivasjonsteknikk er å skryte av seg selv underveis. Tenk positive tanker som: ?Jeg kan ??, ?Jeg holder rett tempo??, ?Dette er gøy..? og så videre.

Når du nærmer deg mål

Er du heldig med løpets siste fase vil du ta igjen løpere som har startet litt for ambisiøst, det er gøy. Da kan det føles som at du flyr selv om også farten din begynner og dabbe.

Da er det bare å bite sammen tennene og løpe i mål i ditt 10 kilometer-løp. 5 kilometer og 10 kilometer-løp er fine distanser for folk flest, de er ikke så krevende å trene seg opp til.

Håper du har fått noen gode tips som kan hjelpe deg i din neste konkurranse og at løpingen gir mersmak.

Huskeliste

  1. Varm godt opp
  2. Begynn rolig, ikke la deg påvirke av de rundt deg
  3. Del totaltiden på ti og forsøk å løpe hver kilometer på denne tiden (gjelder for 10 kilometer)
  4. Motiver deg selv underveis ved å tenke positivt
  5. Gi på de siste kilometerne
  6. Ha det gøy!

Har spreke barn det best?

I våre dager er det satt mye fokus på barn og aktivitet. Barn generelt er mindre aktive i 2017 enn bare for noen år siden. Mobiltelefonen, TV, datamaskin får mye av skylden for at barn er mindre aktiv i dag, men er det bare dette som er skylden eller kan vi voksne (foreldre og andre ) ta på oss noe av dette ansvaret også.

Mange studier er gjort på dette tema og alle kommer frem til at småskolebarn som er dyktig fysisk er de som er mest populære. Disse motorisk dyktige barna utvikler også en bedre selvfølelse og noen av forskerne går så langt at de mener at disse barna blir mentalt sunnere voksne. Dette er jo interessant i seg selv.

Det er gjort mange forsknings oppgaver på at fysisk aktivitet virkning mot angst og depresjon og at det er funnet en sammenheng mellom selvbildet og fysisk aktivitet blant barn og unge. Dette forplanter seg videre i ungdoms årene og vi tar det med oss videre inn i voksen alderen også.

Derfor er det viktig at vi stimulerer barn til fysisk aktivitet, og da mener jeg ikke at de skal gå på x - antall treninger i løpet av en uke. Det tror jeg heller vil skape stressede barn, og barn som hele tiden skal prestere.

Selv har jeg mer tro på lek betont fysisk aktivitet, hvor det viktigste er at barna er i bevegelse enn at de skal prestere. Jeg tror faktisk vi skal tilbake til mer fysisk lek både på skolen og i fritiden. La barna få muligheten til å finne på litt fysiske leker selv, la de få være litt kreative ved å finne på disse aktivitetene uten at vi voksne blander oss inn.

I dag blir barn satt i gang på de fleste områder fra de er bare noen måneder gamle, av oss voksne. Kanskje det er på tide at de får finne på litt selv. Det er mange forskjellige meninger på hvordan vi skal få mer fysisk aktive barn og hvordan vi skal løse denne viktige oppgaven.

En av de viktige tingene er vel å ha mye fysisk aktivitet i barnehagen og i småskolen. Her legges jo tross alt grunnlaget. De senere årene har vi fått en rekke friluftsbarnehager hvor barna er ute og leker det meste av dagen, de bruker enkle midler og får brukt kroppen mye, og flott er det.

Ved siden av aktive barnehagetilbud er det nok også viktig at vi voksne (forelder, besteforeldre og andre) tar med oss barna ut på forskjellige aktiviteter. Det behøver ikke å være så avanserte/nymotens ting, men rett og slett en tur i skogen med sekk. En slik enkel aktivitet viser seg at mange barn aldri har vært på.

Tenk over det alle dere voksne. Enkle tiltak til fysisk aktivitet er ofte det beste. Ja rett og slett en tur i parken, i marka, på sykkel , på ski eller bare på beina. Alle små tiltak vil fremme folkehelsa.

Lykke til folkens!

Kilde : NTNU, Per Egil Mjaavatn

 

Sentrumsløpet på 40 min? Test denne økta!!

 

images

Nå nærmer Sentrumsløpet seg med stormskritt og du har ca. 5 uker igjen til den store dagen. Er målet ditt å løpe under 40 min, kan jeg anbefale deg denne økta som jeg selv prøvde i dag på min super mølle.

Våren kommer fortere enn vi aner nå og jeg tar de fleste løpeturene mine ute. Herlig!!

Men av og til er det OK og teste formen litt under kontrollerte forhold, som å løpe på tredemølle. Jeg startet med oppvarming i 15 min på farten 5.00 min/km og det gikk lett og fint.

Deretter skrudde jeg farten opp til 3.55 min/km og løp i 4 km. Det gikk også forbausende greit.

Kunne nok ha løpt 1 - 2 km lengere, men det får jeg prøve neste uke. Jeg har jo lært fra min tid som toppidrettsutøver at det er lurt med progresjon i treningsarbeidet, derfor avsluttet jeg økta ved 4 km. Jeg avsluttet økta med 3 km på 5.00 min/km.

Jeg synes denne økta gikk greit, lå vel ca. på  terskel farten min i løpet av de 4 km jeg løp på 3.55 min/km, så greier du det samme lover det godt for en tid under 40 min på Sentrumsløpet.

Lykke til med økta!!

Fart                   Hastighet

3 km               5.00 min/km

5 km               3.55 min/km

3 km               5.00 min/km

Ønsker du råd og viledning på løping fra en ekspert? Ta kontakt da vel!

Løpe Sentrumsløpet? Test denne økta!!

Nå nærmer Sentrumsløpet seg med stormskritt og du har ca.5 uker igjen til den store dagen. Er målet ditt å   løpe under 40 min, kan jeg anbefale deg denne økta som jeg selv prøvde i dag på min super mølle. Våren er jo kommet for fullt og de fleste løpeturene tar jeg ute i det flotte veret vi har fått her i Oslo de siste dagene. Herlig!! Men av og til er det OK og teste formen litt under kontrollerte forhold, som å løpe på tredemølle.

Etter at jeg la ut denne økta på morningen 14/3 har jeg fått mange spørsmål fra løpere som ønsker å løpe under 50 min. Hva skal vi gjøre ?Hvor fort skal vi løpe? Lød spørsmålene.

Jeg startet med oppvarming i 15 min på farten 5.00 min/km , men har du som mål å løpe under 50 min kan du varme opp 3 km på 6.10 min/km. Deretter skrudde jeg farten opp til 3.55 min/km og løp i 4 km.

Du som har som mål å løpe Sentrumsløpet under 50 min kan løpe 4 km på 4.55 min/km. Avsluttet økta med 3 km på 6.10 min/km. Greier du denne økta uten å bli "sur" (bygge opp for mye melkesyre) lover det bra for en tid under 50 min på Sentrumsløpet.

Lykke til med økta!!

Fart               Hastighet

3 km              6.00 min/km

4 km              4.50 min/km

3 km              6.00 min/km

 

Trenger du råd og veiledning på hvordan nå din mål som løper så ta gjerne kontakt med oss i Team kristiansen. Vi kan hjelpe deg å nå målene!!

 

hits