Har spreke barn det best?

I våre dager er det satt mye fokus på barn og aktivitet. Barn generelt er mindre aktive i 2017 enn bare for noen år siden. Mobiltelefonen, TV, datamaskin får mye av skylden for at barn er mindre aktiv i dag, men er det bare dette som er skylden eller kan vi voksne (foreldre og andre ) ta på oss noe av dette ansvaret også.

Mange studier er gjort på dette tema og alle kommer frem til at småskolebarn som er dyktig fysisk er de som er mest populære. Disse motorisk dyktige barna utvikler også en bedre selvfølelse og noen av forskerne går så langt at de mener at disse barna blir mentalt sunnere voksne. Dette er jo interessant i seg selv.

Det er gjort mange forsknings oppgaver på at fysisk aktivitet virkning mot angst og depresjon og at det er funnet en sammenheng mellom selvbildet og fysisk aktivitet blant barn og unge. Dette forplanter seg videre i ungdoms årene og vi tar det med oss videre inn i voksen alderen også.

Derfor er det viktig at vi stimulerer barn til fysisk aktivitet, og da mener jeg ikke at de skal gå på x - antall treninger i løpet av en uke. Det tror jeg heller vil skape stressede barn, og barn som hele tiden skal prestere.

Selv har jeg mer tro på lek betont fysisk aktivitet, hvor det viktigste er at barna er i bevegelse enn at de skal prestere. Jeg tror faktisk vi skal tilbake til mer fysisk lek både på skolen og i fritiden. La barna få muligheten til å finne på litt fysiske leker selv, la de få være litt kreative ved å finne på disse aktivitetene uten at vi voksne blander oss inn.

I dag blir barn satt i gang på de fleste områder fra de er bare noen måneder gamle, av oss voksne. Kanskje det er på tide at de får finne på litt selv. Det er mange forskjellige meninger på hvordan vi skal få mer fysisk aktive barn og hvordan vi skal løse denne viktige oppgaven.

En av de viktige tingene er vel å ha mye fysisk aktivitet i barnehagen og i småskolen. Her legges jo tross alt grunnlaget. De senere årene har vi fått en rekke friluftsbarnehager hvor barna er ute og leker det meste av dagen, de bruker enkle midler og får brukt kroppen mye, og flott er det.

Ved siden av aktive barnehagetilbud er det nok også viktig at vi voksne (forelder, besteforeldre og andre) tar med oss barna ut på forskjellige aktiviteter. Det behøver ikke å være så avanserte/nymotens ting, men rett og slett en tur i skogen med sekk. En slik enkel aktivitet viser seg at mange barn aldri har vært på.

Tenk over det alle dere voksne. Enkle tiltak til fysisk aktivitet er ofte det beste. Ja rett og slett en tur i parken, i marka, på sykkel , på ski eller bare på beina. Alle små tiltak vil fremme folkehelsa.

Lykke til folkens!

Kilde : NTNU, Per Egil Mjaavatn

 

Sentrumsløpet på 40 min? Test denne økta!!

 

images

Nå nærmer Sentrumsløpet seg med stormskritt og du har ca. 5 uker igjen til den store dagen. Er målet ditt å løpe under 40 min, kan jeg anbefale deg denne økta som jeg selv prøvde i dag på min super mølle.

Våren kommer fortere enn vi aner nå og jeg tar de fleste løpeturene mine ute. Herlig!!

Men av og til er det OK og teste formen litt under kontrollerte forhold, som å løpe på tredemølle. Jeg startet med oppvarming i 15 min på farten 5.00 min/km og det gikk lett og fint.

Deretter skrudde jeg farten opp til 3.55 min/km og løp i 4 km. Det gikk også forbausende greit.

Kunne nok ha løpt 1 - 2 km lengere, men det får jeg prøve neste uke. Jeg har jo lært fra min tid som toppidrettsutøver at det er lurt med progresjon i treningsarbeidet, derfor avsluttet jeg økta ved 4 km. Jeg avsluttet økta med 3 km på 5.00 min/km.

Jeg synes denne økta gikk greit, lå vel ca. på  terskel farten min i løpet av de 4 km jeg løp på 3.55 min/km, så greier du det samme lover det godt for en tid under 40 min på Sentrumsløpet.

Lykke til med økta!!

Fart                   Hastighet

3 km               5.00 min/km

5 km               3.55 min/km

3 km               5.00 min/km

Ønsker du råd og viledning på løping fra en ekspert? Ta kontakt da vel!

Løpe Sentrumsløpet? Test denne økta!!

Nå nærmer Sentrumsløpet seg med stormskritt og du har ca.5 uker igjen til den store dagen. Er målet ditt å   løpe under 40 min, kan jeg anbefale deg denne økta som jeg selv prøvde i dag på min super mølle. Våren er jo kommet for fullt og de fleste løpeturene tar jeg ute i det flotte veret vi har fått her i Oslo de siste dagene. Herlig!! Men av og til er det OK og teste formen litt under kontrollerte forhold, som å løpe på tredemølle.

Etter at jeg la ut denne økta på morningen 14/3 har jeg fått mange spørsmål fra løpere som ønsker å løpe under 50 min. Hva skal vi gjøre ?Hvor fort skal vi løpe? Lød spørsmålene.

Jeg startet med oppvarming i 15 min på farten 5.00 min/km , men har du som mål å løpe under 50 min kan du varme opp 3 km på 6.10 min/km. Deretter skrudde jeg farten opp til 3.55 min/km og løp i 4 km.

Du som har som mål å løpe Sentrumsløpet under 50 min kan løpe 4 km på 4.55 min/km. Avsluttet økta med 3 km på 6.10 min/km. Greier du denne økta uten å bli "sur" (bygge opp for mye melkesyre) lover det bra for en tid under 50 min på Sentrumsløpet.

Lykke til med økta!!

Fart               Hastighet

3 km              6.00 min/km

4 km              4.50 min/km

3 km              6.00 min/km

 

Trenger du råd og veiledning på hvordan nå din mål som løper så ta gjerne kontakt med oss i Team kristiansen. Vi kan hjelpe deg å nå målene!!

 

Min utvikling fra lovende talent til løper i Verdensklassen (Del 3)

 

FullSizeRender

Jeg fortsetter med min lille historie om hvordan jeg ble en verdens ener i langeløp. Dette er ikke noe unik historie, men jeg håper den kan være med å hjelpe både trenere og utøvere til å forstå at veien kan være både lang og kronglete.

Jeg opplevde i alle fall det. Jeg kom fort og brutalt inn i friidretten da jeg var 15 år og hadde en lysende langrennskarriere foran meg. For det var langrennsløper i verdensklasse jeg ønsket å bli.

Jeg hadde aldri trent eller konkurrert på bane da jeg stilte på en 1500 m, jeg visste knapt nok hvor mange runder jeg skulle løpe og farten som skulle holdes hadde jeg i alle fall ingen peiling på. Jeg bare løp, og til min store overraskelse så var det ingen som hang på. Jeg løp 1500 m på bane på 4.27 min med bare kondisjonstrening for langrennsløpere som bakgrunn. Jeg hadde ikke drevet med fartstrening, tempotrening eller drills, slik som er vanlig for friidrettsutøvere.

Det kan kanskje være en tankevekker for mange som driver tøff og hard banetrening på unge utøvere. Senere samme sesong i 1971 løp jeg 1500 m på 4,22 min, og fikk være med  i den Norske troppen som drog til EM i friidrett (for senior) det året.

Jeg mener og tror at det aller viktigste talent er en sterk indre motivasjon og ikke minst riktige støttespillere, da kan man nå veldig langt dersom man ikke gir opp underveis. Jeg snakker av egen erfaring. Jeg var en av landets beste langrennsløpere i jente/junior klassen. (Jeg vant alle renn jeg deltok i fra jeg var 12 år til jeg var 16 år)

Deretter kom glassfiberskiene og litt andre typer begynte og hevde seg. De som var noe sterkere og med bedre skiteknikk, jeg hadde stort sett hatt utbytte av min gode Max O2 og aerobe kapasitet.

Jeg drev parallelt med langrenn og friidrett til jeg var 24 år og ferdig studert Bioingeniør. Deretter ble det jobb og friidrett. Det angrer jeg ikke på, for der nådde jeg virkelig de store høyder som idrettsutøver.

Treningstid (aerob utholdenhet) fordelt på I - soner

Progresjon i treningstimer (t) (aerob utholdenhet), treningshyppighet (n) og prosentvis fordeling (%) på I - soner per år fra 15 år-16 års alderen til det mest suksessfulle året 29 år-30 års alderen

 

Skjermbilde 2015-09-03 kl. 14.28.41

 

I tabellen over kan dere lese hvordan min trening ble fordelt i de forskjellige sonene, vi snakket ikke i soner den gang, men vi har analysert det jeg gjorde av trening og konkurranser, og vi har kommet frem til disse resultatene.

Mer eller mindre det meste som er gjort i I - sone 5 er konkurranser. Jeg elsket og konkurrere og det gjorde jeg både sommer og vinter, derfor ble det ganske mye trening i sone 5. Når det gjelder I - sone 3 og I - sone 4 er overgangene her flytende. Jeg trente mye i I - sone 3 - 4 da jeg var aktiv. Jeg hadde en terskelpuls som var i høye sone 3 starten på sone 4 derfor så stor treningsandel i sone 4.

Når jeg nå veileder utøvere på alle plan er jeg mer opptatt av å trene rundt Terskel pulsen, da mener jeg vi kan ha god kontroll på at det ikke trenes for hardt. Jeg har fått mange mosjonister til å følge disse rådene med hell og de har fått god fremgang. Trenger du også råd og veiledning? Ta kontakt da vel!

Jeg vil fortsette  min vei frem til den toppidrettsutøveren jeg ble i flere blogg innlegg, så følg med om du er interessert!

 
                         

Redusert prestasjonsevne? Hvorfor?

 254278-9-1442998700182

 

Ved langvarig negativt stress, ved spontan nervøsitet og /eller angst er det vanlig at vi får redusert både fysisk og mental prestasjonsevne. Det er altså dumt å kjøre seg så hardt at dette skjer, ja vi blir mindre effektive og det fører til dårligere arbeidskapasitet.

Tretthet, uro og dårlig konsentrasjon er noen av symptomene som vi kan merke. Mange får ikke utnyttet sin kapasitet pga. forskjellige hemninger, de fleste hemninger har med angst å gjøre. Dette er vanlig blant kvinner pga. at de ikke tror på seg selv. Mange kvinner er lært opp til å sette seg lave mål eller ikke sette seg mål i det hele tatt.

Her har jeg listet opp de vanligste hemningene for vår prestasjons evne:

  1. Lav målsetting
  2. Liten selvtillit i forhold til egne ressurser
  3. Fluktreaksjoner
  4. Prestasjonsangst
  5. Høy nervøsitet
  6. Innlærte blokkeringer

Ressursene øker proporsjonalt med troen på at de finnes!

Høy prestasjonsevne og god ressursutnytting får man gjerne dersom :

  1. Vi tør å sette oss høye mål
  2. Vi bestemmer oss for å nå målene
  3. Vi er overbevist om at vi skal nå målene
  4. Vi har tillit til oss selv
  5. Vi tør å gjøre det dårlig av og til
  6. Vi aksepterer oss selv
  7. Vi er offensiv
  8. Vi er avslappet og trygge
  9. Vi holder på et godt humør

Hva kan vi gjøre for å øke våre ressurser?

  1. Få nok søvn
  2. Hold deg i god fysisk form
  3. Pass på å være avspent selv om du arbeider mye og hardt
  4. Arbeid gjerne etter en plan
  5. Jobb med EN ting i gangen
  6. Tenk positivt
  7. Få nok rekreasjon
 Kilde: «Stress ned og kom i form» av Willi Railo

 

Mine beste treningsråd for våren 2017

Jeg vil her komme med 5 av mine beste tips for å komme skikkelig i gang med treningen din, ja dersom du ikke allerede er i full gang

  1. Bestem deg

Det er bare DU som kan gjøre en forandring i livet ditt. Denne bestemmelsen er bare din og det er bare du som kan gjennomføre den. Dersom du bestemmer deg for at: «Jeg vil og har lyst» er det flott. Da er sjansen for å lykkes ganske stor. Nå går vi mot lysere triveligere tider og da er det lettere å komme seg ut på en treningstur etter jobb.

  1. Sett deg mål og skriv dem opp

Jeg anbefaler deg og sette deg et langsiktig mål, f.eks. Ett/eller to år frem i tid, første omgang. Deretter setter du deg noen delmål underveis, f.eks. noe du ønsker å få gjort av fysisk aktivitet/trening. Kanskje det er noen kilo du ønsker å gå ned eller trene for å få generell bedre helse. Jobber du langsiktig, jevnt og trutt mot hovedmålet ditt vil du høyst sannsynlig nå alle delmålene dine underveis. Dette inspirerer og får deg til å sette deg nye høyere mål. Så hvorfor vente, sett i gang i dag!!

  1. Rydd tid i en travel hverdag. Det gjelder å prioritere

Her er det viktig at du prioriterer dine gjøremål i en travel hverdag. Det er mye en får gjort dersom en blir mer effektiv og prioriterer riktig. Du kan f.eks. løpe/gå/sykle deg en tur dersom du kjører barn til trening. Gå, sykle eller løpe til jobb. Sett av trening i almanakken din som et «viktig møte». Det er kanskje viktigere å gjøre noe for din egen helse, enn å bruke mye tid på unyttige møter.

  1. Ikke ha alle mulige unnskyldninger for å droppe treningen

Vil du bli i bedre form å gjøre noe for helsa di må du nok sette av litt tid og prioritere. Husk fysisk aktivitet er «fersk vare» den må hele tiden vedlikeholdes. Glem dårlig vær og andre unnskyldninger som er lett å bruke.

  1. Tren gjerne sammen venner eller familie

Det er alltid enklere å trene sammen med noen. Hva om du hadde ukentlig avtaler med en venn eller to. Da slår en to fluer i en smekk. Flott i en travel hverdag. Noen andre som er OK å trene med er familiemedlemmer, mann/kone/barn, da får en fin stund sammen. Gjerne ute i frisk luft, det gir et enda større utbytte enn å trene inne. Treningen får flere dimensjoner.

Har du ikke kommet igang med løping, men har lyst til å være med i en fin løpegruppe (stor spredning på nivå. Passer de fleste)

Så meld deg på da vel. Team Kristiansen starter opp med intervall trening 11/3

 

 

Min vei fra Nasjonal skiløper til langdistanseløper i Verdensklasse (Del 2)

Skjermbilde 2015-09-02 kl. 22.18.08

 

Jeg fortsetter med min lille historie om hvordan jeg ble en verdens ener i langeløp. Dette er ikke noe unik historie, men jeg håper den kan være med å hjelpe både trenere og utøvere til å forstå at veien kan være både lang og kronglete.

Det som er det aller viktigste talent er en sterk indre motivasjon og ikke minst riktige støttespillere, da kan man nå veldig langt dersom man ikke gir opp underveis. Jeg snakker av egen erfaring. Jeg var en av landets beste langrennsløpere i jente/junior klassen. (Jeg vant alle renn jeg deltok i fra jeg var 12 år til jeg var 16 år)

Deretter kom glassfiberskiene og litt andre typer begynte og hevde seg. De som var noe sterkere og med bedre skiteknikk, jeg hadde stort sett hatt utbytte av min gode Max O2 og aerobe kapasitet. Jeg drev parallelt med langrenn og friidrett til jeg var 24 år og ferdig studert Bioingeniør. Deretter ble det jobb og friidrett. Det angrer jeg ikke på.

I tabellen under kan dere se min utvikling på trening, konkurranser med mer. Jeg har alltid likt å være ute og bevege meg og da gjerne uten at jeg har tatt i så mye (ca. 88 ? 94% har vært rolig trening) Husk også at transport til/fra skole og trening ikke er med i denne tabellen. Jeg har alltid likt å konkurrere, så det ble ganske mange konkurranser pr. år, men det er jo fin trening både fysisk og psykisk. Styrketrening har jeg aldri drevet så mye med, men litt har det vært i form av lett sirkeltrening og rulleskitrening da jeg var skiløper og vanlig enkel sirkeltrening da jeg var løper.

Tabellen forteller at jeg gjorde mye spenst/hurtighet da jeg var 29 ? 30 år , men denne hurtighetstreningen var stort sett Stigningsløp etter alle løpeturer som var kortere enn 1.00 t. Disse små tiltakene gjorde meg rask nok til å løpe på 30 min på 10 000 m. Som dere ser av tabellen har jeg ikke brukt mye tid bevegelighet, men jeg har jo drevet med litt dans/turn i oppveksten, så der er det nok litt skjult bevegelighet som ikke har kommet frem i tabellen. Men jeg mener jo at denne form for trening trenger ikke vi som langdistanseløpere å bruke mye tid på.

Treningstid fordelt på treningsformer:

t: treningstimer

n: treningshyppighet

% fordeling på treningsformer

Denne serien  om min utvikling som idrettsutøver vil fortsette, så er du interessert så følg med!

Hvordan ble jeg en løper i verdensklasse? (Del 1)

 

index

 Foto: NRK.no
Alder Treningstimer Treningsøkter Gjennomsnittlig treningstid per økt
15-16 år 403 299 1,3
16-17 år 462 341 1,4
17 -18 år 479 344 1,4
18- 19 år 437 348 1,3
19-20 år 552 396 1,4
20-21 år 588 440 1,3
21-22 år 653 493 1,3
22 -23 år 641 503 1,3
29-30 år 558 525 1,1
SUM 4773 3689 1,3

 

Det sies/skrives mye om hvor mange år med mye trening som skal til for å bli en toppidrettsutøver, og det er sant. Men jeg tror lista blir lagt vel høyt i mange tilfeller i dag, og dermed skremmer vi kanskje bort noen av talentene.

At man må trene målrettet i mange år for å virkelig bli god i den idretten man ønsker og hevde seg i er det vel ingen tvil om, men jeg mener også at man skal ha det gøy underveis. Derfor er det viktig og ha gode støttespillere rundt seg. Der har jeg i etterkant skjønt at jeg var heldig.

Jeg har stort sett vært i gode treningsmiljøer i alle fall den tiden jeg var langrennsløper. Der hadde vi et meget godt miljø som gjorde at vi alle ble bedre. Det er motiverende både for trenere og den enkelte utøver. Jeg hadde ikke akkurat det samme gode miljøet da jeg ble løper, men fra 1981 hadde Johan Kaggestad og jeg et samarbeid og det gav virkelig frukter.

Ja, vi fikk til resultater i ypperste verdensklasse, som også i år (2017) hadde holdt til topp plasseringer internasjonalt. Noe riktig må vi ha gjort. Johan og jeg utfordret hverandre veldig, så vi ble bedre begge to Johan som trener og jeg som utøver.

Dette var virkelig noen lærerike år, som jeg nå bruker på alle de som spør meg om råd for å nå sine mål som løpere. (det gjelde alle fra den nye mosjonisten til den som ønsker å virkelig bli god internasjonalt. Ingen for god og ingen for dårlig)

Over kan dere se litt av min utvikling som idrettsutøver. Som ung fra 12 år og frem til jeg var 24 år var min hoved idrett langrenn. Jeg var med på det norske juniorlandslaget da jeg var junior og rykket opp til A - laget da jeg ble senior.

Men parallelt med langrennstreningen drev jeg med friidrett om sommeren (1500 m +++) og det synes jeg gav en fin variasjon i treningen og ikke minst en annen måte å konkurrere på.

Det som ikke kommer frem i denne tabellen er alle de "skjulte" aktivitetene som for eksempel, transport til skolen ca. 2 - 3 km hver vei, de gikk jeg daglig.

Det ble ekstra ca.50 min rolig fysisk aktivitet hver dag. Dessuten ble all transport frem/tilbake til fellestreninger gjort løpende eller syklende, det blir også noen timer i løpet av et år. Tenk litt på det alle dere som ønsker å bli toppidrettsutøvere. Det er mye "gratis" trening der ute som man kan ha utbytta av som idrettsutøvere.

Jeg vil fortsette denne serien om min vei fra ung lovende langrennsløper til toppidrettsutøver i friidrett (lange løp). Håper dette kan inspirere/motivere deg.

Hvorfor er det lurt å være systematisk når man trener?

 

Hvis du bare ønsker å komme i bedre form, er det ikke så veldig viktig med systematikk og struktur. Da kan du være relativt avslappet og trene uten alt for mye alvor. Målsettinga kan være:

1.   Jeg skal være fysisk aktiv minst 4-5 dager i uken.

2.  Jeg skal trene 1- 3 ganger i uken.

Hvis du er litt mer ambisiøs, og har du lyst til å stille i noen konkurranser, er det lurt og ha litt struktur på treninga. Det vil gi deg jevn formstigning. Treninga bør bygge på treningslærens prinsipp, at ei treningsøkt består av to like deler: treninga og hvilen. Treninga bør ha følgende mønster fra økt til økt: hard, lett, lett ? hard, lett, lett.

Ei hard økt krever mer restitusjon enn ei lett. Med lett mener vi enten fullstendig hvile eller en behagelig aktivitet som en rusletur, sykkeltur, joggetur el. Er du i god form, er en lett løpetur en lett økt.

En hard økt er en konkurranse, intervalltrening eller fartslek. Pass på at ikke alle treningene dine blir intervallbetont, det blir nok litt for hardt i lengden, og fremgangen uteblir. Da jeg selv var aktiv langdistanseløper gjennomførte jeg 2,5 harde økter per uke, av 10 til 14 økter. Så mitt råd er: Sørg for å ha mange nok lette økter innimellom!

Hvis du er veldig ambisiøs, kan du i tillegg strukturere treninga di fra uke til uke. Blant idrettutøvere kalles dette periodisering. Det er vanlig å gjennomføre to uker med stort volum og høy intensitet, for så å slippe seg ned i mindre volum og lavere intensitet den tredje uken.   Dette prinsippet er bare nødvendig for toppidrettsutøvere og veldig ivrige mosjonister.

For en som trener utholdenhet, med ambisjoner om å delta og kanskje vinne i konkurranser, kan et treningsår bestå av følgende perioder:

  • Ressursperiode 1: Gradvis oppbygging av volum, og forsiktige hardøkter.
  • Ressursperiode 2: Bra volum, men fortsatt begrenset intensitet.
  • Konkurransetilvenningsperioden: Volumet trappes ned, mens intensiteten økes.
  • Konkurranseperiode 1: Lavt treningsvolum, med vekt på restitusjon etter konkurranser.
  • Restitusjonsperiode: I denne perioden anvendes trening som ligner på ressursperiodene.
  • Konkurranseperiode 2: Som konkurranseperiode 1.

Sesongen avsluttes med en aktiv hvileperiode på 2 - 4 uker, før man begynner på en ny sesong.

Hvor ofte? Fysisk aktiv kan du være hver dag. Trening 1-3 ganger i uken er en god start, avhengig av utgangspunktet ditt. Ikke bli for ambisiøs den første tiden, bygg deg opp gradvis.

Hvis du er helt utrent bør du kanskje nøye deg med å trene 1 gang i uken i 1 måned. Så kan du øke til 2 ganger i uken  neste måneden, før du kanskje etablerer en fast rutine med 3 treninger i uken. Med 3 treninger, jevnt fordelt i uken, vil kroppen din få optimal hvile mellom hver trening.   Denne fordelinga gir deg nok hvile, og kroppen får tid til å motta treningen.

Hvis du har kommet godt i gang og synes at fysisk aktivitet gir deg velvære og overskudd, kan du selvfølgelig trene mer enn 3 ganger i uken. Men det er viktig at treninga forblir lystbetont, og at du ikke tar i for hardt.

Hvor hardt? Det er bedre å ta i for lite enn å ta i for hardt! Hvis du trener med riktig intensitet, vil du føle mer velbehag og få en større opplevelse av mestring.

Dette er særlig viktig for nybegynnere. Vent derfor med å øke intensiteten til du kommer i bedre form; da gjør det rett og slett mindre vondt.

Lykke til!!

Er DU en av de som ikke helt får det til så kom og prøv en PT - time hos meg å få god veiledning og råd på hvordan trene for å nå MÅLET ditt!

Løping, hvor krevende er det?

 

Løping er kanskje den mest naturlige utholdenhetsidretten da man her ikke trenger mye utstyr, og mennesket har vel alltid løpt. Løping er imidlertid veldig krevende for en kropp.

Man må bære sin egen kroppsvekt hele tiden og hver landing med en fot er egentlig en brutal bråstopp for hvert steg. Hvorfor er denne kraften så stor? Her slår Newtons 2 lov inn. Kraften i foten er lik vekten din i kilo ganger med akselerasjonen foten utsettes for. Husk at en bråstopp er en akselerasjon med minustegn, kalles en retardasjon.

Jo mer brå landing, jo større retardasjon og krefter/slag i fot og kropp. Dette setter veldig store krav til den ortopediske fysikken til en løper, altså belastninger for bensubstans, sener og muskler i fot og bein. Grunnet dette er det mye mer begrenset hvor mye en løper kan trene før skadene setter inn.

 

 

Maksimalt 2-3 timer per dag er kanskje en tommeltottregel, jeg tålte i hvert fall ikke mer. I løping får man aldri «pauser» slik som i sykling og langrenn, men oftest har man imidlertid en jevnere belastning i forhold til sykling og langrenn. Selv i nedoverbakker må man løpe, det er da noe lettere for pust og puls, men desto mer belastende for beina. I tillegg er det veldig begrenset hva man greier å drikke og spise under løping. Er du litt for modig kommer det fort ut igjen, husk magen rister og hopper hele tiden. Det er lite krav til utstyr i løping, og alle kan lett skaffe seg like godt utstyr som konkurrentene.

Prestasjonene i løping er veldig målbare, og de er oftest absolutt målbare. Det vil si at prestasjonene kan ofte sammenlignes med andre løp og med alle andre som har løpt samme distanse. Dette setter et ekstra stort press på deltakerne, selv om man kanskje har vunnet med god margin så kan prestasjonen være «dårlig» relativt og historisk sett.

 

 

Det fins etter hvert veldig mange typer løp man kan satse på, ? bane, vei, terreng, motbakke, maraton, ultra osv. Løping er en global aktivitet med enorm konkurranse fra alle verdens land. Her i Norge er og har imidlertid konkurransen og nivået vært veldig begrenset og lavt de siste årene i mange løpskonkurranser.

 

Spesielt blant kvinner, på 5000m og 10000m har det til tider bare vært en håndfull deltakere i NM bane. Risikoen i løping er liten, det er sjelden man faller stygt og skader seg. Risikoen for slitasjeskader er imidlertid stor, her er riktig tilvenning og progresjon enormt viktig.

En annen risiko man fort glemmer er et større vekt/slankepress blant løpere nettopp fordi du bærer vekta di hele tiden. Kroppsfasong og kroppsbygning er mindre utslagsgivende innen langrenn og sykling.

hits