Effektivt om du vil ødelegge løpsformen ?

 
 

Ja, du leser riktig, her har jeg virkelig erfaring. Jeg var inne i min beste periode som langdistanseløper, og Johan Kaggestad, treneren min foreslo å dra opp i Holmenkollen for å trene i trappene der. Så jeg gjorde, det ble etterhvert veldig hardt og ubehagelig. Men det var ikke det verste, jeg var mer eller mindre «ødelagt» i mange dager etterpå. Jeg løp som en sekk og kjente ikke igjen min egen kropp. Kaggestad kom med en sjelden kommentar: «Ingrid, her har jeg «driti» på draget, dette skulle vi aldri ha gjort»

Samme erfaring hadde Grete Waitz. Hun hadde i en periode en østeuropeisk trener, og han hadde stor tro på trappeløping. Treningsarenaen her var Postgirobygget. For å være kort, hun fikk en veldig dårlig løpssesong, jeg tror det var den dårligste i karrieren.

Du vil naturlig spørre: Men hvorfor er dette så ille da?

For det første må vi gjøre det klart hva vi driver med, og her er det løping i mer enn 4 minutter. Hva trenger vi da? Jo, vi trenger utholdenhet og et godt, effektivt steg blant annet. Og hva betyr det? Vi trenger høy aerob kapasitet, det vil si evne å skaffe nok oksygen til musklene.

Trappeløping blir fort såpass hardt at det aerobe systemet sjelden har nok styrke og kapasitet, det «ber derfor om hjelp» fra det anaerobe systemet. Kort sagt blir trappeløping fort mer eller mindre anaerobt. (Det er omtrent ikke mulig å gjøre trappeløping så rolig at du ikke stivner relativt raskt)

La oss ta en titt på fordelingen av aerob og anaerob forbruk på forskjellige løpsdistanser:

Distanse

Aerobt energiforbruk

Anaerobt energiforbruk

100m

10%

90%

400m

30%

70%

800m

70%

30%

1500m

83%

17%

5000m

95%

5%

10000m

97%

3%

Maraton

Større enn 99%

 

Mindre enn 1%

 

La oss si det tar et halvt minutt å løpe opp trappene. Da vil vi ha en varighet som ligger mellom 100 og 400m (100m 10-15 sek, 400m 45-75 sek) Som du ser vil trappeløpingen trene et system du ikke trenger i langdistanse, la oss si 80% anaerobt og derved 20% aerobt.

Det er jo litt dumt å trene på noe du ikke trenger. Men det er ikke det verste, du vil pga. stive og sure muskler også kunne skade ditt aerobe system, dvs. svekke det. Bevegelsene i trappeløping er totalt forskjellig fra flatløping, løpsteknikken din vil da kunne bli mindre effektiv.

Trappeløping selv med moderat innsats fører fort til hyperventilasjon og at musklene i beina rett og slett stopper av stivhet etter en stund. Motorikken din forsvinner etterhvert, du får mindre og mindre kontroll på bevegelsene dine. Dette er de vanligste opplevelsene som forteller deg at du jobber anaerobt. Andre argumenter som brukes om trappeløping er at det gir god styrketrening. Til det er å si at bevegelsen er feil for en langdistanseløper, og det gir ikke utholdende styrke, men mer absolutt styrke i feil muskelceller (de raske som ikke trenger oksygen og som ikke holder særlig lenge)

Hvem kan så ha nytte av trappeløping?

Kanskje de som satser på denne konkurranseformen, om den finnes. Sprintere og til dels mellomdistanseløpere kan ha nytte av trappeløping. Du tenker kanskje også på motbakkeløpere. Problemet ar at disse løpene sjelden varer 2-4 minutter, de kan vare fra 20-30 min til over en time. Ser du i tabellen vil en 5000m minst ta 15-20 min for de fleste, og da snakker vi om 95% aerobt behov. Alpinister jobber i 1 til 4 min, de trenger å trene sin anaerobe kapasitet, de kan derfor ha nytte av trappeløping, de kaller det kanskje trappetrening eller trappehopping. En bokser, bryter og andre idretter som har korte, intense innsatsperioder på noen sekunder og opp til noen få minutter kan altså ha nytte av denne treningsformen. De kaller kanskje treningen for trappetrening og ikke trappeløping.

Synd det er mange kommersielle aktører ute i løpetreningsmarkedet som tilbyr trappeløping. De ser ut til å ha verken erfaring eller kompetanse på hva de driver med. (Det er få mosjonister som driver med sprint og mellomdistanse)

Gir trening bedre hukommelse?

1948053-10-1432137272056

I mange år trodde man at det ikke ble dannet nye celler i hjernen, med andre ord vi måtte leve med de hjernecellene vi var født med. På slutten av 1990 tallet fant noen svenske forskere ut at det dannes nye celler i visse deler av hjernen hele livet også hos oss voksne.

Er det ikke så farlig at vi mister noen hjerneceller da? Dessverre slik er det nok ikke. Selv om en tredjedel av cellene gjendannes i løpet av livet vårt så dør de gamle i mye raskere takt. Dette er årsaken til at hjernen vår blir mindre og mindre jo eldre vi blir. Det som er litt skremmende er at denne prosessen starter tidlig.

Hjernen vår er størst når vi er ca. 20 år og deretter blir den bare mindre og mindre i volum. Vi mister ca. 50 000 - 100 000 hjerneceller daglig, det vil si at vi mister en hjernecelle hvert sekund døgnet rundt. Og en slik utvikling vil påvirke hukommelsen vår, ja vi blir dårligere til bl.a. å huske.

Det er her fysisk aktivitet kommer inn i bildet som en god løsning. Ved hjelp av trening/fysisk aktivitet kan utviklingen bremses og til og med reverseres. Dette resultatet fant bl.a. Fred Gage ved Skalk-institutt i La Jolla i California ut.

De undersøkte resultatene på mus og dette mener de at vi mennesker får samme gode effekten på hukommelsen vår ved regelmessig fysisk aktivitet.

Disse forskerne fant ut at hippocampus (en del av hjernen) blir større ved trening og at det igjen reduserer risikoen for tidlig demens. Det er blitt gjort forsøk på trenede og utrenede personer og det viste seg at hippocampus krympet med 1,4 %hos de som ikke var fysisk aktive.

Det er omtrent så mye som man kan forvente seg på et år ved normal aldring. Men det interessante er at de som trimmet regelmessig vokste hippocampus med 2%. Dette var et resultat ved vanlig fysisk aktivitet, gevinsten ble enda større dersom de som var fysisk aktive trente litt mer systematisk og med litt høyere intensitet.

Kilde: Skalk institute

Tips til vinteraktivitet med barn!

 1576677012Foto: Agderposten

Nå er det snart vinterferie og litt utendørs aktiviteter sammen med barn kan være OK. Det er enkelt å være aktiv ute sammen med barna om sommeren, men om vinteren er det litt mer utfordrende å holde både seg og barna i aktivitet. Her har du noen tips til vinteraktiviteter med barn! Det som er viktig er at barna fløer at du som voksen viser både engasjement og synes det dere driver med sammen ute er gøy.

  1. Lag engler i snøen: Legg deg ned og vift med armer og bein. Like gøy for både barn og voksne.
  2. Lag lyslykter: Legg snøballer i en sirkel og bygg deg oppover. Tenn et lys og sett i midten. Spesielt gøy om kvelden
  3. Bygge isslott: Lag isklosser i melkekartonger og isbokser, og lim dem sammen med litt vann.
  4. Se etter dyrespor i skogen: Fin måte å få med barn på tur. dette kan bli spennende både for voksne og barn.
  5. Bygg en snøborg og ha snøballkrig: Ekstra moro for barna at vi voksne leker sammen ute.
  6. Lag en snølabyrint: Om du måker eller bare tråkker opp spor, labyrinter er spennende uansett!
  7. Heng opp fuglemat: Kan være spennende for barn og følge med på fuglene som spiser den maten de har lagt ut. Fin måte å lære barna å ta vare på naturens små skapninger.
  8. Dra på aketur: Finn en bakke og ak sammen med barna. Har du ikke akebrett, kan plastposer og søplesekker gjøre nytten!
  9. Gå på skitur: God koordinasjonstrening for små og store. Her er det viktig at ikke turen blir for lang og tung.
  10. Prøv skøytene: Balansetrening som er like viktig for oss voksne som for barna.Kanskje en bandy/ishocy kølle kan gjøre det ekstra morro.
  11. Lag en minihoppbakke og send tomflasker utfor: Hvem hopper lengst?

Lykke til både store og små!!

Hvorfor er nok søvn så viktig?

FullSizeRender 2

Søvn er helt avgjørende for helsa vår. Mangel på søvn kan gå ut over både formen, følelsen, velvære og utseendet vårt. Du har sikkert også prøvd å gå på jobb eller hatt en treningstur etter en natt med altfor lite søvn og fått føle at alt da blir tungt.

I tillegg til at alt er tungt, blir vi også mindre konsentrert, vi lærer langsommere og vi gjør en dårligere jobb.

Søvn er og blir en meget viktig faktor for både kropp og sjel!!

Mange eksperter forteller oss til stadighet hvor viktig det er med 7?8 timene med søvn hver natt, og det gjør de ikke for moro skyld. Det er nemlig meget viktig om man skal greie den tøffe hverdagen som mange av oss har.

Får du for lite søvn, har det nemlig også en negativ effekt på fremgangen dersom du trener mot viktige mål. Når du trener, er det utrolig viktig at du får nok søvn så kroppen kan restituere seg og bli sterkere.

Faktisk skal kroppen helst ha mer hvile enn normalt etter en hard treningsøkt, derfor er det meget viktig med gode søvn vaner.

 

FullSizeRender 4

Huden reagerer også negativt på dårlig søvn:

Det er nok mange som har sett seg i speilet etter en natt med dårlig søvn. Man ser noe mer "dratt" ut etter en slik natt. Det viser seg at huden vår også blir påvirket av nattesøvnen.

En studie har vist at huden trenger mer tid på å komme seg etter skader forårsaket av f.eks. UV-stråling, og at aldringstegnene vises raskere hos personer som sliter med søvnproblemer.

Bedre oversikt gir bedre søvn:

Har du oversikt over søvn din? Mange av oss får mindre søvn enn de anbefalte syv timene uten at vi nødvendigvis vet hvor stor betydning det har i hverdagen vår.

Derfor har flere begynt å bruke smarte hjelpemidler som f.eks. aktivitets- og søvnmålere som gir en oversikt over nettopp søvnforbruk. Selv har jeg brukt en slik måler i mer enn ett år nå og jeg synes det har gjort meg mer bevisst på hvordan søvnen påvirker hverdagen min.

Selv bruker jeg Vivo Aktive fra Garmin, og den synes jeg er både fin og lett å bruke.

 

 

Garmin-vivoactive-edit

Dette hjelper Vivo Aktive med:

  1. Måler søvn- og aktivitetsnivået
  2. Måler kaloriforbruket
  3. Fungerer som klokke med innebygd kalender, alarm og stoppeklokke
  4. Fin klokke som kan brukes både til trening og ellers, har også pulsmåler og GPS

 

Trene ute i kaldt vær, er det lurt?

 

Skal du trene ute når det er kaldt er det lurt å holde seg unna for hard trening som for eksempel intervalltrening el. Dette fordi da puster du mye hardere og drar mer kald luft ned i lungene din, som kan være skadelig. Dette kan bl.a. føre til kuldeastma. Ønsker du derimot å trene ute i kaldt vær så hold intensiteten nede og kle deg etter forholdene. Det har aldri vært farlig og trene ute (det gjorde man jo alltid før, før vi fikk alle treningssentrene) Men her er det viktig å bruke sunn fornuft.

Vi forbrenner mer når vi trener ute i kaldt vær, men vi irriterer luftveiene desto mer, så her skal vi være forsiktige. Det som øker er fettforbrenningen vår dette kommer av at vi "brenne" mer når det er kaldt, ja vi bruker en del energi for å holde oss varme. Jeg håper ikke du trener ute i kaldt vær for å forbrenne flere kalorier.

Jeg håper du trener for å komme i bedre form og få en sunn sterk kropp!!

Lykke til!!

Trening, restitusjon, kosthold, hva er viktigst?

 

index

 

I vår del av verden omgir vi oss med mye høyteknologi på alle bauer og kanter. Dette har kanskje ført til at vi ikke lenger er så gode til å merke og tolke f.eks. tilbakemeldinger kroppen vår til enhver tid gir oss.

Kroppen har nemlig en unik og intelligent måte å gi beskjed på, men vi er i ferd med å miste evnen til å sense og tolke dette. Her er det et underlig fenomen at de folkegrupper vi betegner som primitive er de som er gode til å tolke signaler fra både kropp og natur. Det er vel kanskje vi i den vestlige verden som må betegnes som primitive på dette felt.

Jeg har skrevet om  temaet treningsintelligens, der tolkingen av kroppens tilbakemeldinger under belastning forteller om man skjønner hva man holder på med. Kanskje vi også skal innføre begrepet restitusjonsintelligens, altså tolking av kroppens signaler i hvilefasen.

Jeg har tidligere sagt at begge fasene, treningsfasen eller belastningsfasen (katabol fase) er like viktig som restitusjons eller -hvilefasen (anabol fase) Da jeg selv fikk forståelse for denne «restitusjons inteligensen» fikk jeg ganske raskt bedre resultater. Så husk det alle som er treningsvillige og kanskje gjør mer enn det kroppen kan ta imot, det er ikke sikkert resultatene kommer for fullt før du blir bedre til å hvile!

Hva er det så vi kan følge med på?

  1. Søvn: Har du problemer å sovne inn etter trening kan det være økta var for hard eller at treningen ble gjort for seint på kvelden. Føles som uro i kroppen, det er for stor aktivitet i kroppen til søvn og avspenning. Har du ellers problemer generelt med å sove kan det være mange faktorer som kanskje tynger. Mye grubling og tankeaktivitet kan gi seg utslag i problemer å få sove samt slappe av. Her kan det f.eks. ligge en angst på lur. En angst for formen, for prestasjonene som må oppnås osv. Disse fenomenene kan videre gir seg utslag i stressreaksjoner. Det kan være et generelt for høyt spenningsnivå, som igjen brenner unødig energi. Man kommer inn i en vond sirkel.  Jeg brukte teknikker for avspenning, bl.a. autogen trening. Dette fikk meg til å slappe bedre av, og det erstattet mangel på søvn i småbarns periodene mine.
  2. Dehydrering:  Er det for gult i potta har du ikke drukket nok. Kan også slå ut i hodeverk og en allmenntilstand som er ubehagelig. Vann er det beste du kan drikke. Trener du mye kan det være greit med noe mineraltillegg som erstatning for alt som går tapt i svetten.
  3. Hvilepuls: Det kan være smart å følge litt med hvilepulsen. Da er det greit å ha et fast rituale når og hvordan du gjør det, slik at sammenligning fra gang til gang har noen mening og en viss pålitelighet. Morgenpulsen anbefales, at du gjør det liggende før du står opp. Det er normalt med noe variasjon, men om denne blir vel stor (5 til 10 slag) så er det kanskje noe på gang i kroppen. Det kan være sykdom og det kan være manglende hvile, eller at kroppen ikke lenger greier å ta til seg treningsdosene lenger. Da er det på tide å roe ned treningsdoser og treningsintensitet. Det fins både gratis apper og billige kjøpe apper for pulsmåling du kan laste ned.
  4. Generell allmenntilstand: Er du irritabel og i heller dårlig humør kan dette være et signal på at det i dag heller burde være en tur på kino istedenfor den planlagte treningsøkta. Ofte et utslag av manglende overskudd. Her kan det være   greit å ha noen rundt seg som kan komme med tilbakemeldinger. Det er ikke alltid man selv tenker over eller registrerer sin egen tilstand. Tenk også på totalbelastningen du har. Familiesituasjon, venner, arbeid, studier, det kan fort bli andre ting enn trening som tynger. Her er det igjen den store utfordringen ligger, at det må være en selv som styrer treningen, ? og ikke planen og programmet, ikke alltid lett. Det høres underlig ut, men det er mange som er livredde for å hvile. Man tenker på alt det man taper, logikken er rett og slett kortsluttet. Det er skyldfølelsen som ligger og lurer her, den er ofte destruktiv. Man vinner faktisk masse på å ha en mottakelig kropp, en kropp som har fått hvilt nok.

 Kilde: «Sprek hele livet» av Ingrid og Arve Kristiansen

Deprimert om du bruker solbriller?

IMG_8615

Er du en av de som alltid bruker solbriller når du er ute i sola? Da skal du tenke deg litt om,  spesielt på vinterstid. Dette gjelder i alle fall dersom du har tendens til å bli litt deprimert om vinteren.

Det er da lurt å droppe solbrillene dersom du er ute og løper eller  om du bare er ute og går en tur. Humøret påvirkes blant annet av hormonet serotonin, som dannes i hjernen vår når sollyset kommer inn gjennom øynene. Det er derfor viktig å fylle på med mest mulig lys i den mørke årstiden. Tenk på det neste gang du er ute i litt sollys!

 

Kilde: Web.md

Hva skjer med kroppen under høydetrening?

 

mount-everest-276995_640

Du drar kanskje selv til fjells nå og da, på fjelltur, til hytta eller på hotell? Har du utsatt deg for noen fysiske utskeielser, har du kanskje undret deg over formen din. Og det er ikke noe rart, for visste du at yteevnen din faller med 10% for hver 1000m du kommer over havet. Du har altså ikke mistet noen form sånn over natten bare ved å komme opp i høyden, det fins naturlige årsaker til at vi greier mindre ?der oppe?.

Luften vi puster består av flere gasser, de viktigste er ca. 21% oksygen og 78% nitrogen (volum %). Det er oksygenet vi er avhengige av, nitrogenet er en nøytralgass som ikke reagerer med noe i oss.

Ved havet har vi et gjennomsnittlig lufttrykk på 1 atmosfære (varierer litt etter været). Totaltrykket av luften ved havet er altså 1 atmosfære. Dette trykket kan deles inn i deltrykk tilsvarende prosentandelene til gassene i luften, altså 0.21 atmosfære oksygentrykk og 0.78 atmosfære nitrogentrykk.

Gass-sammensetningen av lufta er den samme uansett høyde, altså alltid 21% oksygen.

I 1000meters høyde er lufttrykket ca 0.9 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.19 atmosfære oksygentrykk.

I 2000 meters høyde er lufttrykket ca 0.8 atmosfære, 21% av dette gir ca. 0.17 atmosfære oksygentrykk.

Det ar altså lavere oksygentrykk som gjør at vi greier mindre i høyden. (Kalles også deltrykket eller partialtrykket av oksygen)

Jeg har gjort noen forenklinger her for å lette forståelsen. Trykket i høyden faller ikke fullt så mye som eksempelet overfor. På 1000m er trykket bare 3,2% lavere enn ved havet. På 2000m er det 6,7% lavere og ved 2500m er det 8,4% lavere, alt cirka verdier.

Hva er det da som skjer med oss i høyden?

Det første som skjer er at kroppen merker at den ikke får like mye oksygen som før, den sender så beskjed til hjertet og lungene at her trengs mer luft. Vi puster altså mer i høyden, vi blir mer kortpustet (hyperventilerer), og samtidig øker pulsen.

Som vi har skrevet tidligere på denne bloggen har kroppen vår en utrolig evne å tilpasse seg (adaptasjonslæren). Er man flere dager og uker i høyden skjer andre tilpasninger.

For å slippe den forhøyede pustefrekvensen og pulsen prøver kroppen å effektivisere oksygentransporten, den produserer mer EPO hormoner (i nyrene). Dette hormonet produserer igjen mer røde blodlegemer og hemoglobin (i ryggmargen). Hemoglobinet er oksygentransportøren i blodet. (Det er EPO hormonet det jukses så mye med i dag, kunstig EPO, fins i flere versjoner NESP, dynepo, CERA)

Dette forklarer hvorfor det er så viktig for toppidrettsutøverne våre å akklimatisere seg når konkurransene foregår i høyden. Kroppen øker det vi før kalte blodprosenten vår i høyden.

I dag brukes begrepene Hemoglobin konsentrasjon (g/l blod) eller Hematokritt % (som er forholdet mellom blodplasma og blodlegemer). Menn har noe høyere verdier enn kvinner, men også store naturlige individuelle variasjoner  fins.

Opphold i høyden gir en begrenset økning, mens de nye dopingmidlene som er nevnt kan gi mye høyere økning. Ulempen med høye blodverdier er at blodet blir tykkere og tykkere (og yteevnen synker igjen på et punkt)

Mange juksemakere har derfor fått blodpropper, mange har også trolig dødd av dette. Så folkens er dere  på høyde ? ekspedisjoner så pass på dette. Det er ekstra viktig å drikke nok væske, slik at ikke man blir helt dehydrert og at blodet blir ekstra tykt og renner for sakte gjennom blodårene våre. det kan rett og slett være farlig.

Ingrid Kristiansen

Trening eller lek? Hva er best?

 

Er det greit at barn tidlig i tenårene trener 2 timer om dagen eller at små barn trener hver dag? Det er spørsmål mange stiller seg. Det er mange som i dag er toppidrettsutøvere og som har vært det tidligere som har trent mye i ung alder. Personlig synes jeg det er flott når barn er fysisk aktive og selv motivert/drevet, men når foreldre eller ivrige trenere er de som kjører disse barna hardt blir det noe annet.

Selv er jeg vel en av de barna som var meget fysisk aktiv i ung alder, men det ble sjelden kalt trening, det var mer lek. Jeg kunne sykle, gå, løp mm. i timevis uten klare mål på hvorfor jeg gjorde det. Jeg elsket bare det å være i fysisk aktivitet. All denne aktiviteten gav meg selvfølgelig en god kondisjonsbase som førte til at jeg ble Verdens beste kvinnelige langdistanseløper på 1980 -  tallet. Jeg hadde verken ivrige foreldre eller trenere som pushet meg fremover mot resultatene. De var indre motivert hos meg. Da jeg ble litt eldre (16 ++ år) kom jeg mer inn i systematisk trening og hadde flere trenere på min vei oppover mot Verdenstoppen.

Moro ? hver gang: Jeg tror ikke det er noe problem å trene hver dag for barn og ungdom. Men blir det for mye fokusert på trening mot mål i ung alder er det nok ikke så bra. Det aller viktigste for barn og unge er at treninga skal være moro. Treningsglede er viktige faktorer mener jeg. Selv hadde jeg treningsglede stort sett alle år jeg drev med idrett (fra jeg var 12 år - 40 år) Jeg har det enda , men nå er det mer aktivitetsglede.

Viktig for resten av livet: Treningsgleden er viktigst uansett hva målet er med treninga. I tidligere år var min motivasjon å bli Verdens beste løper, men jeg var sjelden/aldri ute og trente når jeg ikke hadde lyst. Det har jeg også fått erfare etter 20 år som "pensjonist", treningsgleden er der enda uten at jeg skal jobbe mot klare mål.

Jeg kan nok takke fornuftig foreldre og trenere for at jeg fortsatt har glede av å være fysisk ativ/trene!!

Kan 4 x 4 intervaller kan ødelegge deg i lengden?

index

For intensive intervaller gjør heller skade enn nytte: Intensiteten av intervallene er anbefalt å ligge mellom 90 til 95 % av makspuls. (og dette er høyt og hardt om det skal vare i 4 min)

Dette kan være en meget farlig generell anbefaling, for mange vil her ligge over terskelen sin med akkumulering av melkesyre underveis, det er ikke alle som har en utnyttelsegrad på 90-95%. Vår erfaring er veldig tydelig her, for intensive intervaller gjør heller skade enn nytte.

Det gjelder å holde seg mest mulig på terskel. Det kan se ut som om melkesyre (for ofte og i konsentrasjoner over terskel) kan virke som gift på utholdenheten. Man har kunnskap om at melkesyren skaper et surere arbeidsmiljø i muskelen, og at dette kan skade «veksten» av utholdenhet i muskelcellene.

Vær oppmerksom på at virkningen her er veldig individuell, men vi kjenner få som tåler for mye hard trening med mye melkesyre. Det er mulig hjertet tåler disse belastningene, men hva med skjelettmuskulaturen i «den andre enden» med «armer og bein». Hjertet har helt andre celler og har mye mer «sikkerhet» innebygd i seg i forhold til «armer og bein», de kan tross alt ta seg mer av en «pause» i ny og ned, det kan ikke hjertet i samme grad.

Har man tenkt på dette? Eller kanskje det er hjertet som ikke tåler disse belastningene i det lange tidsperspektivet?

Det er også viktig å tenke at den trenende også har et hode som opplever mange grader av en viktig følelse, nemlig smerte. For mye ubehag og smerte tar ikke lang tid før det har fullstendig ødelagt motivasjonen, teknikk, koordinasjon og mestringsopplevelsen under trening. Denne dimensjonen ser ut til å være fullstendig glemt.

Vi kan videre fortsette med å gjøre oppmerksom på at den moderne ultralydteknologien   som er brukt for å måle hjerteaktiviteten ikke er uten store feilkilder. Den fungerer sikkert fint om du ligger rolig på en benk, men det blir ganske mye bevegelser og uro i en kropp som jobber opp mot maksimalt oksygenopptak.

Man har et hjerte som er «urolig», en kropp som beveger seg intenst og målesondene må nødvendigvis bevege seg i alle retninger. Alt dette vil vi anta gir store måleusikkerheter. Det påstås at slagvolumet dobles i området mellom 75 og 95% av makspuls, dette høres veldig utrolig ut. Menes minuttvolumet?

Vi blir nesten bekymret her, for i 4 min intervallteorien blir det fortalt at treningsøktene ga en «vekst» på ½ % per intervalløkt. Menes det da at 50 økter har gitt ½ % hver gang og gitt et 25% utbytte? (Bruker man «rentesrente» prinsippet vokser utbyttet til 28%)  Her kan man bruke rentesrente formler, men husk her er det ikke pro anno, men per økt. To intervalløkter i uka i ett år gir 104 økter totalt. Maks O2 vil da øke med: 1,005 opphøyde i 104 (eller ganger med seg selv) = 68%. Tilsvarende i 2 år gir 182% økning. Er det ikke fantastisk, du vil bli øke maks O2 med 68% og 182%.

Vi må si vi faktisk syns synd på forskere som kan hevde slikt. Du har sikkert hørt ordtaket: «Det er ingenting som går til himmels», og det skulle vel passe her.

Lineærtenkningen er veldig utbredt innen trening, og vi tror det kommer av vår kulturhistorie. Vi har oftest en lineærtenkning når det gjelder belønningsmekanismene våre. Gjør vi litt mer blir vi ofte ekstra belønnet, gjør vi enda mer er vi enda flinkere. I den andre enden har vi straffemekanismer, om vi ikke har tatt hardt nok i eller gjort nok. Straffemekanismene gir seg ofte utslag i skyldfølelse, jeg fortjener jo ikke bedre, jeg kunne jo tatt i litt mer.

Vi bruker naturlove «Alt med måte» her når vi trener våre mosjonister. De blir minnet på å belønne seg selv, og de får ekstra ros når de greier å moderere seg, dvs. ikke ta i for hardt eller gjøre for mye. De lærer således forskjell på trening og konkurranse. Vi trener for å skape vekst, vi konkurrerer for å prestere. Det er så alt for mange som tror hver trening er en konkurranse.

Hva har vi så prøvd å formidle? Det vil alltid lure en «bakside» bak enhver «suksessmetode»,  den har alltid en viss grad av risiko. Om vi ikke greier å mestre risikograden, kan resultatet bli at vi ikke oppnår det vi ønsker, dette gir seg så utslag i en konsekvens. Konsekvensen kan spenne over et stort spekter fra bagatellmessig til alvorlig og farlig.

Vi bør velge vår strategi ved å veie faktorene som innsats, risiko, tidsløp og konsekvens. En plan og en strategi vil omtrent aldri kunne gjennomføres uten at det oppstår uventede avvik og forstyrrelser.

De fleste av oss kjenner igjen avviket som presser oss på tiden, rekker vi å være klar. I slike tilfeller må man gjøre forandringer, ofte må man ta en kalkulert risiko, ofte høyere risiko for å nå målet. I det langsiktige arbeidet er det viktig å ikke legge seg på for høy risiko, som f.eks for mye hard og ensidig trening over for kort tid.

Vi bruker alle forskjellige risikoverktøy i hverdagen, ofte uten å tenke over det. Eksempler på slik «verktøy» ved fysisk aktivitet og trening:

  • Helhetstenkning
  • Kunnskap og erfaring
  • Tar tiden til hjelp
  • Analytisk evne
  • Variasjon
  • Balanserer forholdet Trening og Hvile
  • Periodisering
  • Progresjon
  • Interessespredning, dvs. ikke være for opptatt av EN ting

Hilsen Ingrid Kristiansen og Arve Kristiansen

Trenger du hjelp med treninga di for å nå dine mål? Ta kontakt med oss i Team Kristiansen

 

 

hits